Nye metoder har gitt oss helt ny kunnskap om hva som foregår i små barns hjerner. Denne kunnskapen er det viktig at vi tar i bruk, mener forskeren Ann Elisabeth Knudsen.
– De siste årene har vi fått helt nye teknikker til rådighet, slik at vi kan måle og dokumentere hva som skjer i helt små barns hjerner, sier Ann Elisabeth Knudsen, dansk hjerneforsker, forfatter og lektor i psykologi. Under Nordiske impulser i mai vil hun bidra med foredraget "De yngste barnas hjerner, med fokus på motorikk, lek og læring. Hva kjennetegner en pedagogikk for de yngste barna som er basert på ny kunnskap om deres hjerner?"
– Hva er hovedelementene i det du kaller «ny kunnskap om små barns hjerner»?
– Tidligere har vi som jobber profesjonelt med barn fortrinnsvis benyttet oss av tester, teori, kunnskap og erfaring. Det er heldigvis fortsatt absolutt relevant, men i dag kan vi i tillegg underbygge vår tidligere kunnskap og erfaring med dokumenterbare bevis. Vi kan måle hva øyekontakt, relasjon og nærvær betyr for det lille barnets hjerneutvikling og trivsel. Og det at vi kan dokumentere dette, er særlig viktig for eksempel i politiske sammenhenger. I dag har vi vitenskapelig evidens for at det går ut over barnas hjerner når vi strammer inn på bemanningen i barnehagene.
Optimal pedagogikk?
– Kan man si noe om hva som kan være en "optimal pedagogikk" for de yngste barna basert på kunnskap om deres hjerner?
– Til en viss grad. Det er mulig å bevise hva som skal til for at de yngste barna skal utvikle seg optimalt. Vi vet hvordan hjernens myelinisering, eller modning, foregår, og vi vet derfor også når barn er klar til læring. Det kan dokumenteres hva som skal til for at de skal huske best mulig, og hva som motiverer dem. Men mere overordnet tror jeg den nyeste hjerneforskning først og fremst skal brukes til å støtte en pedagogisk strategi for at alle barn skal kunne føle seg glade og trygge.
– Finnes det leker som stimulerer forskjellige områder av hjernen slik at de kan utvikles på beste måte?
– Fra såkalte "våkne operasjoner" kan det gjøres en såkalt mapping av hjernen, som gir oss innblikk i hvilke områder som ligger hvor i hjernen og hvordan de fungerer. Dessuten gir arbeid med gjenopptrening etter hjerneskader oss kunnskap om hvordan forskjellige hjerneområder, kompetanser og funksjoner stimuleres optimalt. Den kunnskapen kan vi i dag samle til også å kunne gi en pekepinn for hvilke leker som stimulerer de forskjellige hjerneområdene.
Riktig mat og søvn
– Du har sagt at riktig søvn og riktig kost har stor betydning for hjernens utvikling. Hva handler dette om?
– Det handler blant annet om myelin, fettlagene som sitter rundt nervecellens ledning og som er betingelse for at de elektriske impulsene i hjernen sendes til riktig sted. Myelin er viktig for sanseintegrasjon og for evnen til å oppleve omverdenen. Myelin består i hovedsak av fett, protein og glykose. Der er foreløpig ingen forskning som viser at man kan fremskynde myelindannelsen, reparere ødelagt myelin eller gjendanne myelin. Men man kan stabilisere det myelinet som allerede er i barns hjerner gjennom kostholdet. For eksempel er gode fettsyrer svært viktige. – På samme måte er det også forsket på hvilken betydning søvnen har for de yngste barnas hjerneutvikling, og noe av det jeg vil fortelle om under "Nordiske impulser" er hvorfor man alltid skal la små barn sove så lang middagslur som de kan. De skal ikke vekkes etter kort tid for å kunne sovne tidligere om kvelden.
– Du har også sagt at de yngste barnas kryping er viktig for å oppøve språk og senere leseferdigheter?
– Når et barn kryper trenes hjernebjelken, det avanserte forbindelsesleddet mellom de to hjernehalvdelene. Kryssmodal percepsjon kalles det, det vil si at barnet koordinerer høyre og venstre side av kroppen. Det er viktig å stimulere hjernebjelken, fordi evnen til å lære å lese og senere lesetempo er en hjernebjelkeøvelse som involverer nøytralt nettverk fra begge hjernehalvdeler i et samarbeid. Både musikk, det å spille på tromme eller "fortelle til tegning" kan ha samme positive effekter, men når det lille barnet kryper, trenes altså hjernebjelken, og derfor er det viktig at barnet får muligheter til det, sier Ann Elisabeth Knudsen.
