Dersom vi skal ta barns medvirkning på alvor, må det være en god balanse mellom vokseninitierte og barneinitierte aktiviteter i barnehagens innhold, mener Monica Seland.

De fleste barn har det bra og trives godt i barnehagen. Men – en liten gruppe barn trives dårlig, og det er mange som gir uttrykk for at de bare trives sånn passe – viser kartlegginger av barns trivsel. Mange barn opplever at de ansatte har for liten tid, noen opplever at voksne kjefter, og mange forteller om at de må være med på aktiviteter som de opplever som kjedelige.
 
– Denne kunnskapen må vi ta hensyn til når vi skal ta bestemmelser om barnehagens innhold, sier Monica Seland, 1.amanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.
 
I 2012 la Seland, sammen med Ellen Beate H. Sandseter og Åse Bratterud fram rapporten "Barns trivsel og medvirkning i barnehagen", etter at de på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet hadde gjennomført en undersøkelse av barn, foreldre og ansattes opplevelse av medvirkning og trivsel i barnehagen, og hvordan dette eventuelt hang sammen med ulike forståelser av barnehagekvalitet. I ettertid har Seland og Sandseter utviklet Barnehagens trivselsmonitor, et digitalt verktøy som gjennom samtaler mellom barn og ansatte kan være med på å synliggjøre barnas perspektiv på barnehagens hverdagsliv.
 
barnehagefolk Denne artikkelen er publisert i nr. 3/2016 Barnehagefolk. Tema: Kampen om innholdet.
Gå hit for å lese mer om Barnehagefolk og hvordan du kan tegne ett abonnement.
 
 

Uheldige tendenser

– Tallene vi ser fra trivselsmonitoren bekrefter mye av det vi fant i 2012. Noen av de gjennomgående tendensene er for eksempel at mange barn opplever at de voksne har dårlig tid, at de er vanskelige å få tak i når de trenger dem, og at det er en del kjefting. Med andre ord opplevelser som slår negativt ut i forhold til trivsel, sier Seland. Mange barn forteller også at de ansatte sjelden eller aldri leker med dem, og over 40 prosent forteller at de vil at de ansatte skal leke mer med dem.
 
Kort oppsummert viste undersøkelsen fra 2012 følgende:
En tredjedel av barnehagebarna likte seg "veldig godt" i barnehagen. Flertallet likte seg sånn passe, mens opp mot 10 prosent gav utrykk for at de ikke trivdes så godt i barnehagen. Flertallet hadde også mange eller noen gode venner, men 17 prosent hadde få eller ingen venner. Nesten 12 prosent fortalte at de ofte ble plaget av andre barn slik at de ble lei seg.
 
En overvekt av barna opplevde at de voksne så dem og var oppmerksomme på deres meninger, men over halvparten opplevde at de voksne ofte eller noen ganger hadde dårlig tid og at det var vanskelig å få tak i dem når de trengte det. Når det gjaldt spesifikke aktiviteter som for eksempel samlingsstund eller å gå på tur, var det rundt 15 prosent av barna som svarte at de sjelden eller aldri hadde lyst til det. Og når barna ble spurt om de hadde mulighet for å si nei til dette, svarte 70 prosent at det hadde de ikke.
 

Innetiden er voksenstyrt

Undersøkelsen tydet også på at innetiden så ut til å være mer voksenstyrt enn utetiden, og at barna opplevde det som viktig for sin egen trivsel at de hadde mulighet til å påvirke hva de skulle gjøre og hvor de skulle være. Det var også en sammenheng mellom det å like å gå i barnehagen og at det fantes rom inne hvor de kunne leke vilt og spennende, altså være i fri bevegelse.  
 
– Hva tenker du disse funnene bør bety med tanke på fremtidige beskrivelser av innhold i barnehagen?
 
– For det første er viktig at vi tar hensyn til barnas opplevelse av å bli sett og forstått, og hvor sentralt dette er for at de skal trives. Vi vet fra internasjonal forskning at positive sosiale relasjoner mellom barna og mellom barn og ansatte er avgjørende for at barn skal trives, og dermed også for videre utvikling, lek og læring. Hvis det for eksempel er slik at mer av barnehagelærerens tid går med til papirarbeid og møter, i stedet for å være sammen med barna, er det negativt. Arbeidet med det psykososiale miljøet, lek, vennskap og konflikthåndtering må være en sentral del av barnehagelærerens arbeid med innhold, og det innebærer at hun og han blir svært viktige i forhold til frileken, både inne og ute. Og også som rollemodell og veileder for assistentene, sier Seland.
 
– Samtidig tenker jeg at innholdet i barnehagen bør være en god balanse mellom det vokseninitierte, som for eksempel lokalhistorie, kunst- og kulturformidling, og det barneinitierte, å gripe tak i det barna er opptatt av. Og at barn må få innflytelse og bli lyttet til når de deltar i ulike typer aktiviteter, slik at det oppleves interessant og meningsfylt å være med. Men det å finne denne balansen kan være krevende. Hvis det da er slik at de voksne har for liten tid, kan det være vanskelig å ta hensyn til barnas initiativ, og lytte til deres signaler. Kanskje blir det også slik at de som gir de tydeligste signalene er de som blir lyttet mest til?
 

Ferdige program?

Seland peker også på utviklingen mot mer bruk av prefabrikerte pedagogiske programmer knyttet til ulike innholdsområder, som sosial kompetanse, språk og realfag.
 
– I et prosjekt jeg er i gang med nå, hvor jeg undersøker praksis i barnehager som jobber med et bestemt program, opplever jeg at flere pedagoger forteller om at "det er litt godt å ha noe ferdig å forholde seg til". Prefabrikerte program kan tilføre barnehagene nye ideer og en kan bli inspirert til å utvikle praksisen sin videre, men det er av avgjørende betydning at slike programpakker vurderes kritisk og at en ikke følger «oppskriftene» slavisk men tilpasser dem til egen profesjonskunnskap, lokale forhold og den aktuelle barnegruppens interesser og forutsetninger. Hvis barna ikke får reell innflytelse på denne type voksenstyrte aktiviteter, vil de kunne virke mot sin hensikt fordi barn opplever dem som meningsløse og kanskje problematiske.
 

Mest bekymret for de eldste

– Når man snakker om medvirkning, blir ofte de minste barna trukket fram som en utfordring. Det kan være mer krevende å få til reell medvirkning med dem. Er du bekymret for de minste når det gjelder innhold?
 
– Innholdsmessig har jeg ikke inntrykk av at presset på de yngste er like stort som for de eldste barna. De yngste barna i barnehagen har blitt løftet fram både i forskning og diskusjoner om pedagogisk praksis de siste årene, og jeg har et inntrykk av at mange av de som jobber med dem har fått en økt bevissthet om hva som kjennetegner god praksis. I vår studie fant vi f.eks. at barnehagene jevnt over hadde flyttet leker og utstyr ned på gulvet, bevisstheten om å gripe tak i barnas initiativ var høy, samtidig som det ble gjennomført gledesfylte samlingsstunder med sang, musikk og bevegelse! Da er jeg mer bekymret for de eldste. Hva mener man kjerneinnholdet for 5-åringene bør være? Hvor konsentrert skal det være rundt ulike førskoleopplegg som legger stor vekt på stillesitting og kognitive aktiviteter, fremfor kroppslige, sosiale og estetiske utfordringer? Her er jeg spent på hvilke formuleringer som kommer i den nye rammeplanen.
 
– Om du skulle gi et par råd om hva en god barnehagelærer bør gjøre, med innhold og medvirkning som stikkord, hva vil det være?
 
– Vær bevisst på hva du prioriterer å bruke tid på; mange barn forteller at de voksne nesten aldri eller aldri gjør noe morsomt sammen med dem. Vær også oppmerksom på innholdet i og balansen mellom barneinitierte og vokseninitierte aktiviteter, både ute og inne. Og ikke minst: Bruk din faglige kompetanse og din kritiske fornuft til å vurdere alle pålegg, ønsker og mål som kommer utenfra, og vurder hva som er til barns beste.