Innledning

Mange førskolebarn er lite språklig bevisste. Kognitive begrensninger, blant annet liten evne til desentrering, kan gjøre det vanskelig å samtidig betrakte språkets fonologiske og semantiske sider1 (Piaget 1926–1971). Forskning viser at spesifikke lese- og skrivevansker skyldes en svikt i det fonologiske system (for eksempel Høien & Lundberg).

Tradisjonelt får barna i barnehagen liten trening i å snakke om og å analysere språket som system. Mye tyder på at fonologisk bevissthet er en type kompetanse som er svært påvirkelig av trening. Forskning viser at de ferdighetene som trenes ved disse språklekene, er en forutsetning for å knekke lesekoden senere. Vanskene synes særlig å ramme ordanalyse, det vil si evnen til å dele ord inn i språklyder. I arbeidet med å forebygge lese- og skrivevansker er denne formen for lekpreget trening et godt redskap2.

Formålet med disse lekene er å stimulere barnas språklige, og spesielt fonologiske, bevissthet. Dette er med på å gi barna en felles språklig plattform der de stiller med mer like forutsetninger, bedre rustet til å ta fatt på veien inn i skriftspråkets verden ved skolestart.

Denne type trening er i tråd med rammeplanens intensjoner. Rammeplan for barnehagen sier i kapittel 5.1.2, Barnehagen som kunnskapsformidler: “…I barnehagen tilegner barna seg også kunnskap, ferdigheter og holdninger gjennom strukturerte arbeidsformer hvor de voksne tar en mer direkte ledelse i planlegging og gjennomføring. Dette kan kalles barnehagens tidsavgrensede eller periodiske innhold,” s. 59. Videre står det på side 77: “…Barnehagen kan understøtte barnets glede ved å leke med språket, først og fremst ved å være oppmerksom på språkleker, glede seg over språkets uante kombinasjonsmuligheter og overraskelser og gi barnets skapende språklige fantasi plass.”

Selv om opplegget er strukturert og har et opplæringsformål, skal dette først og fremst være lek. Det er lov å tulle, tøyse og le underveis, dette er gøy!

Vi håper at dette kan være et bidrag som setter fokus på språkstimulering allerede på et tidlig tidspunkt, og at en på denne måten får et redskap som er med på å forebygge og avdekke fremtidige vansker.

Til brukeren

Vi har valgt ut fire språklige områder som er essensielle i denne sammenheng og optimale for aldersgruppen. Disse områdene er:

1          Oppmerksomhet for lyd

2          Rim og regler

3          Stavelsesdeling

4          Forlydsanalyse

Innen hvert av disse områdene er det syv ulike leker. De er laget med fire- og femåringer som målgruppe, men kan selvsagt også benyttes i forhold til andre barnegrupper som har behov denne type språkstimulering. Konkretisering og visualisering er sterkt vektlagt for å oppnå ønsket tilpasning til målgruppen. Det er viktig at alle barna opplever mestring og trygghet i forhold til aktivitetene. Dette er ivaretatt ved at lekene er organisert som felles- og koraktiviteter.

Opplegget fordrer ikke forkunnskaper hos den voksne, eller større grad av forberedelser.

Kortene, som er visuell støtte til mange av lekene, er klare til å tas i bruk. De er merket med anvisning til hvilke dager de skal brukes. Det øvrige konkretiseringsmateriellet er valgt ut med tanke på det som allerede er tilgjengelig i alle barnehager. Til hver dag er lekene strukturert med nummerering og instruksjoner om hvordan de skal brukes. Det er viktig å følge strukturen i opplegget. Det er nettopp det systematiske aspektet som har vist seg å gi gode resultater i arbeidet med forebygging av lese- og skrivevansker.

Lekenes varighet er på ca. femten minutter. De kan gjennomføres av en voksen med en barnegruppe på inntil ti barn, derfor kreves ikke ekstra voksenressurs.

Ved innendørsaktivitetene anbefaler vi, at en etter å ha samlet barna i ring, bruker litt tid på å samle barnas oppmerksomhet. Dette kan gjøres ved å be dem sitte stille med lukkede øyne til “roen har senket seg”.

Et sentralt aspekt med dette konseptet er at alle som jobber med barn skal kunne gjennomføre lekene på en forsvarlig måte.  Alt som kreves er et lekende sinn og god innlevelsesevne. Det tar åtte uker å leke seg gjennom aktivitetene, med tre eller fire økter pr. uke. Vår erfaring er at barna drar med seg elementer fra opplegget over i andre leksituasjoner. Etter endt gjennomføring er det derfor naturlig å ta i bruk enkeltleker sporadisk gjennom året.

For de som ønsker å følge med på barnas mestring og utvikling i forhold til språklyder, har vi laget et observasjonsskjema til hvert område. Informasjon om bruk, og kopioriginaler til skjemaene finnes bak i permen.

Oppmerksomhet for lyd

Formålet med disse lekene er å skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt.

Det er et naturlig utgangspunkt for et program som tar sikte på å utvikle sensitivitet og oppmerksomhet for språklyder. Aktivitetene i dette området kan også sies å være en forlengelse av sansetreningsaktivitetene i barnehagen.

Samtidig er disse lekene med på å trene barnas evne til å holde på konsentrasjonen over tid.

Dag 1  Den mystiske boksen

Sitt i ring, gjerne på gulvet.

Snakk først om hva det vil si å lytte. Vi bruker ørene våre. Trenger vi å bruke øynene når vi lytter?

Den voksne sier: “Jeg har med meg en mystisk boks som jeg har funnet. Jeg vet ikke hva som er i den. Hjelp meg å høre hva det er når jeg rister på den.”

Rist så på boksen, og la barna gjette innholdet.

Barna kan også etter tur få holde boksen, riste og gjette.

Forslag til innhold:

•           penger

•           steiner

•           nøkler

•           lego

•           sand

•           vann

•           ingenting (luft)

Til slutt – hvorfor ikke avslutte med noe godt oppi boksen som barna får smake?

Dag 2  Spillemannen

Her kan alle slags instrumenter benyttes – ett av gangen. Oppbevar dem i nærheten, men de skal være skjult for barna. Dersom dere ikke har instrumenter tilgjengelig, kan dere for eksempel bruke en boks med erter, slå på glass med skje, slå sammen pinner eller klosser, plystring osv.

Den voksne samler barna i ring og forteller: “Jeg har hørt at det er kommet en fremmed og hemmelighetsfull spillemann hit. Han vil ikke vise seg for oss, men hvis vi bruker ørene godt, kan det hende at vi hører ham spille. Lukk øynene og vær musestille!”

Første gang barna lytter høres ingen “musikk”. Oppfordre dem til å lytte en gang til. Nå lister den voksne seg litt unna og lar et instrument klinge svakt. Fortsett slik med flere instrumenter, og snakk sammen underveis om det barna hører. Kanskje greier de å lytte seg fram til hvilke instrumenter de hører?

En naturlig fortsettelse kan være at barna får leke med instrumentene, eventuelt være spillemenn og lyttere etter tur.

Dag 3  Spillemannens lureri

Sitt i ring som før.

Den voksne sier: “Husker dere spillemannen? Han synes dere var så flinke til å lytte og gjette på instrumentene hans, at han vil prøve å gjøre det litt vanskelig for dere i dag. Hør godt etter, for det kan hende at han lager noen rare lyder!”

Som forrige gang sitter barna med øynene lukket, mens den voksne er spillemann til å begynne med. Bruk de samme instrumentene som sist og repeter lyden til hvert av dem. Etterpå legges andre lyder innimellom, som barna skal avsløre som “lureri”. Dette kan en gjøre ved å riste en fyrstikkeske, klirre med penger, mjaue, dra i en glidelås, knuse et knekkebrød, snorke, plaske i vann – bruk fantasien og det dere har tilgjengelig.

Ta ett og ett barn med bak for eksempel et skjermbrett. Gi barnet instrumentet/konkreten eller instruksjonen det trenger for å lage lyden. Barnet er da spillemannen og de andre gjetter.

Dag 4  Kra-kra, sier kråka

Samle barna på vanlig måte og syng første vers av Alle fugler.

Snakk om at fuglene ofte kan være vanskelige å få øye på. Man må lytte godt for å finne ut hvor fuglesangen kommer fra. Her er det naturlig å komme inn på hvilke lyder de ulike fuglene lager.

La barna være ulike fugler som gjemmer seg rundt i rommet/ute. Et barn går ut/vekk mens “fuglene” gjemmer seg. Barnet får bind for øynene og skal finne en av “fuglene” ved å gå etter fuglesangen. Den voksne gir et tegn til det ene barnet som skal “synge”. Når “fuglen” er funnet, kan leken starte på nytt. Skift på hvilke barn som har de ulike rollene.

Eksempler på fuglelyder (prøv først å la barna finne lydene selv).

•           Gjøk     (ko-ko)

•           Kråke   (kra-kra)

•           Hane    (kykeliky)

•           Kylling  (pip-pip)

•           Gås      (gakk-gakk)

•           Ugle     (u-huuu)

•           Høne    (klukk-klukk)

•           Due      (kurr-kurr)

•           Spurv    (kvirre-vitt)

•           Måke    (gaia-gaia)

•           Trost     (tssjt-tssjt)

Dag 5  Lytteringen

Barna sitter i ring. Den voksne har med seg kortene merket dag 8 og 9 (rimlekene).

La et barn få komme og trekke et kort. Barnet setter seg tilbake i ringen etter å ha funnet ut hva som er på det (gjerne med støtte fra den voksne), og legger kortet med bildesiden ned foran seg. Nå skal barnet hviske ordet til sidemannen. Ordet sendes hviskende rundt til det kommer tilbake til barnet med kortet. Nå får hun/han vise kortet og si ordet slik det ble til slutt. Ble det det samme? Ble det noe annet? Noe komisk?

Gjenta leken og la barna få komme fram etter tur. La dem gjerne beholde sitt kort til leken er over.

Den voksne er modell ved først å vise gangen i leken.

Dag 6  Den forheksede skogen

Den voksne forteller til barna som sitter i ringen (gjerne litt dramatisk):

“Nå skal vi leke at vi er på tur i en forhekset skog. Skogen er mørk og skummel. Der er det mange barn som er blitt forhekset av den slemme heksa. Hun har forvandlet alle barna til trær. De kan ikke bevege seg, bare si “sett meg fri!”

Den store lyttemesteren leter etter barna for å hjelpe dem fri. For å greie dette, må han kjenne igjen stemmen til et av barna.”

Ett av barna er lyttemester, med et pledd eller lignende over hodet. De andre er trær. De skal være musestille når lyttemesteren går rundt. Det første barnet han støter på, sier: “Sett meg fri.” Når han kjenner igjen stemmen (her kan den voksne gjerne hjelpe til) blir alle satt fri, og leken kan begynne forfra med en annen lyttemester.

Denne leken kan også lekes ute.

Dag 7  Hvor er spillemannen?

Språklek til utebruk.

Bruk en fløyte, bjelle eller lignende.

La barna etter tur gjemme seg i nærområdet (innen hørevidde).

Når barnet har gjemt seg (gjerne med hjelp av en voksen), lager han/hun lyd med objektet.

De andre barna skal stå musestille til de hører lyden. De skal så forsøke å finne barnet ved å gå etter lyden.

Rim og regler

Disse lekene tar i bruk rim og regler som mange av barna allerede kjenner.

Målet med disse aktivitetene er at de skal bidra til å utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomheten på språklige former og strukturer – ikke bare på innholdet i det som sies.

I rim og regler står formelementer som ende- og bokstavrim, rytmiske strukturer og gjentakelser i fokus.

Lekene stimulerer rim- og rytmeoppfatning hos barna.

Dag 8  På et gulv lå en ulv

Til denne leken trenger dere kortene merket “dag 8”.

Sitt i ring. Fortell barna at dette er en rimlek, og be dem følge godt med.

 1         Den voksne sier: “På et gulv lå en ….”

Ta opp og vis barna kortet med bilde av en ulv.

Si ulv sammen med barna, og gjenta setningen med rimordene sterkt overbetont.

På denne måten vil de barna som ikke kjenner begrepet rim bli klar over hva den voksne er ute etter.

 2         En hane ville fly som en             (svane)

 3         En heks spiste en         (kjeks)

 4         En feier måtte bruke      (bleier)

 5         Dragen hadde vondt i     (magen)

 6         En baker laget gode      (kaker)

 7         En mann slukket en      (brann)

 8         I en pakke lå en            (jakke)

 9         En stær mistet en         (fjær)

10        Klovnen varmet seg ved  (ovnen)

Tilpasning:

La barna enkeltvis si rimordene når de viser kortene.

Barna kan så få holde de kortene som hører til det/de rimordene som de selv har sagt.

Kortmotiv:

Gulv – ulv

Hane – svane

Heks – kjeks

Feier – bleier

Drage – mage

Baker – kaker

Mann – brann

Pakke – jakke

Stær – fjær

Klovn – ovn

Dag 9  En unge skal ikke

rekke tunge

Rimkortene merket dag 9 legges med bildesiden opp.

Den voksne sier en setning der det er tydelig at et ord mangler.

Barna skal etter tur trekke det kortet med rimordet som mangler.

Legg overdrevent trykk på rimordet for å hjelpe barna.

 1         En mygg stakk min       (rygg)

 2         En kokk måtte gå med  (stokk)

 3         En gammel kone hadde en        (krone)

 4         Du har en nese midt i    (fjeset)

 5         På ei eng stod ei           (seng)

 6         En rev leste et   (brev)

 7         En tusj tok seg en         (dusj)

 8         En unge skal ikke rekke            (tunge)

 9         En ørn var redd for en     (bjørn)

10        En gubbe satt på en      (stubbe)

Kortmotiv:

Rygg – mygg

Kokk – stokk

Kone – krone

Nese – fjeset

Eng – seng

Rev – brev

Tusj – dusj

Unge – tunge

Ørn – bjørn

Gubbe – stubbe

Dag 10  Rimelotto

Kortene merket dag 8 og 9 legges med bildesiden opp.

Barna trekker etter tur et kort og sier hva som er på det (eventuelt med litt hjelp fra en voksen).

Så skal det letes etter et annet kort som rimer på det første. Disse danner et par som barnet får beholde så lenge spillet pågår.

Den voksne kan trekke først for å demonstrere.

Her må en passe på å støtte de barna som er usikre på rim, slik at alle opplever mestring i forhold til leken.

Til slutt kan en eventuelt telle opp hvor mange par hvert barn har fått. Snakk da gjerne om det å være en “god taper” og “en god vinner”, siden dette kan være litt vanskelig i denne alderen.

Dag 11  Ta en ting og la den vandre

Sang:

Ta en ting og la den vandre

fra den ene til den andre.

Tingen er skjult, du ser den ei.

Nettopp nå er tingen hos meg.

Ser du jeg har fått den, ser du jeg har fått den.

Hvem har tingen, du eller jeg?

Her trenger du rimkortene merket dag 8 og 9.

Barna står i ringen med hendene bak ryggen. Et barn går rundt med et rimkort mens alle synger. Kortet skal legges i hendene på et av barna i ringen. Så skal de gjette hvem som har fått kortet. Når barnet er avslørt, tar det kortet frem, viser det og sier hva som er på det. I kor skal alle barna si et ord som rimer på dette.

Gjenta leken med flere rimkort og la barna gå rundt etter tur.

Den voksne kan illustrere ved å være den som først går rundt med rimkortet. Bruk kortene som hører til rimlekene.

Dag 12  Drage – mageboka

Boken kan lages av ark som stiftes sammen.

Med voksenhjelp etter behov limer barna inn to bilder av ting/ord som rimer på hverandre på hver side.

De barna som vil, kan fargelegge bildene.

Underveis snakkes det selvsagt om de aktuelle rimene.

Disse bøkene kan gi barna mye læring og glede – nå kan de “lese” rim for andre!

Til rimboka kan rimkortene brukes som kopigrunnlag.

Dag 13  Regler som rimer

Sitt sammen med barna. Les/si reglene for dem. Etterhvert kan de sies i kor med barna, og en snakker om hvilke ord som rimer.

Som kjent kan slike ting repeteres i det uendelige til glede for barna, og de kan lære dem utenat etterhvert som et resultat av dette.

Variasjon:

•           si dem med høy, lys stemme

•           rope reglene sammen

•           si dem med dyp stemme

•           hviske reglene sammen

Rim og regler:

Hvem banker? Tekst fra muntlig tradisjon. Denne utgaven er hentet fra

Hvem banker, ved Rikka Deinboll.  Aschehoug 1951.

Regn av Sigbjørn Obstfelder. Fra Rim og Regler for barna, Orion Forlag A/S 1995.

Mikkel Rev, Det kommer en rev og Lek med fingre, ansikt og tær. Fra Ro Ro til Regleland, De Norske Bokklubbene A/S – Bokklubbens Barn. Redigert av Jo Tenfjord.

En regnemester av Nordahl Rolfsen. Fra Lesebok for folkeskolen, J. Dybwads Forlag 1894.

De fem grisene, Kona i skoen og Klompen og Dompen hentet fra: Alle barns Rim og Regler, Gåsemorboka, Stavbenfeldt forlag – Stavanger. Rim og regler ved Alf Prøysen. 1942.

Regn

En er en, og to er to –

vi hopper i vann,

vi triller i sand.

Sikk, sakk,

vi drypper på tak,

tikk, takk,

det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn,

øsende regn,

pøsende regn,

regn, regn,  regn,  regn,

deilig og vått,

deilig og rått!

En er en, og to er to –

vi hopper i vann,

vi triller i sand.

Sikk, sakk,

vi drypper på tak,

tikk, takk,

det regner i dag.

Sigbjørn Obstfelder

Klompen og Dompen

Å nei, sa Klompen,

jeg fant en kake.

Å ja, sa Dompen

la meg få smake.

Og så fikk Dompen

av Klompens stokk,

til Dompen skrek:

“Det er mer enn nok.”

En regnemester

Harald og Hans var ganske små,

sammen de lekte, og sammen de lå.

Så var det en kveld de kom trøtte fra enga,

at Hansemann la seg midt i senga.

– Hans er du tullet? ropte hans mor,

hvor skal det nå bli plass til din bror?

Svaret skal minnes til alle tider:

– Det er jo plass på begge sider.

Nordahl Rolfsen

Hvem banker?

“Hvem banker?”

sa Per Anker.

“Det er min kone,”

sa Per Lone.

“Hva vil hun?”

sa Per Lund.

“Kjøpe løk,”

sa Per Høk.

“Og hvor mange?”

sa Per Lange.

“En, to, tre, fire,”

sa Per Lire.

“Ikke fler?”

sa Per Ler.

“Det er nok,”

sa Per Kokk.

De fem grisene

Den første lille grisen

fikk lov å gå på isen,

den andre lille grisen

fikk lese i avisen,

den tredje lille grisen

fikk slått av litt på prisen,

den fjerde lille grisen

fikk jakka til polisen,

den femte lille grisen

fikk bare slutte visen,

og visen slutter her,

og derfor kan han aldri bli

no’ større enn han er.

Kona i skoen

Det var en gammel kone

som bodde i en sko,

og barna var så mange

som tretti ganger to.

Hun kokte vann og løvetann

og sa at det var grøt,

så strødde hun litt mose på

og sa at den var søt.

Mikkel rev

Mikkel rev

satt og skrev

på ei lita tavle.

Tavla sprakk,

Mikkel skvatt

opp i pappas flosshatt.

Mikkel rev

skrev et brev,

sendte det til månen.

Månen sa:

“Hipp hurra!”

Sendte det til Afrika!

Det kommer en rev

Det kommer en rev

labbendes, krabbendes

opp den lange, bratte bakken

med en gås på nakken,

og stikker en liten gris,

som sier Pip, pip!

Lek med fingre, ansikt og tær

Tommeltott,

slikkepott,

langemann,

gullebrand

og lille

Petter Spillemann.

Panneben,

øyesten,

nesetipp,

munnelipp,

hakesnipp,

dikke, dikke, dikk.

Tetill,

tåtill,

tillerot,

negelfru,

og store

gubben hesten.

Dag 14  Vi rimer ute

Denne leken kan foregå når dere er ute på tur, eller i barnehagens nærområde.

Den voksne sier at man skal gå på rimjakt ute, og gir barna i oppgave å finne ting som man kan rime med.

Når barna har samlet sammen en del ting, samler man seg i en ring for å rime med dem.

Det er viktig at den voksne trer støttende til slik at alle får et rim til sin ting.

Det kan være vanskelig å finne ord til alle tingene som barna har funnet, derfor er det selvsagt tillatt å rime med “tøyseord” – noe som bruker å vekke begeistring.

Stavelsesdeling

Dette er ordanalyse på stavingsnivå. Disse lekene er med på å oppøve barnas fonologiske bevissthet, det vil si evne til å oppfatte og utnytte informasjon om språkets lydmessige struktur eller oppbygning. Denne ferdigheten bør være godt utviklet når barnet senere skal erobre skriftspråkets verden uten å støte på vansker.

Stavelsene er vanligvis ikke meningsbærende, men fordi de er knyttet til rytmen i språket og alltid inneholder en vokal, er det relativt lett for barna å dele ord i stavelser.  Vokalene er vanligvis mer lydsterke enn konsonantene.

Dag 15  Bøtteknotten

Samle barna i ringen.

Den voksne forteller: “Inne i skogen fins det en artig liten fyr som kalles Bøtteknotten. Navnet sitt har han fått fordi han alltid går rundt med ei bøtte. Han er veldig glad i å dele ordene, slik at de høres litt artige ut. Navnet sitt deler han slik (den voksne klapper i stavelser): Bøt – te – knott.

I dag vil han ha navnene våre i bøtta si, men for at han skal få det til, må vi sammen dele navnene våre på samme måte som han delte sitt navn.”

I kor deles/klappes barnas navn etter tur.

NB – Enstavelsesord kan være litt vanskelige for barna, så støtt dem her.

Kanskje er noen barn usikre på hva det vil si å dele. Snakk litt om dette i forkant av leken. Konkretiser gjerne ved for eksempel å dele opp en banan.

Lek/dramatiser: Ha med ei bøtte. La barna etter tur få være Bøtteknotten som går rundt med bøtta og samler navn som klappes/stavelsesdeles.

Dag 16  Tøysekoppen

Samle barna i ringen.

Den voksne sier: “Her har jeg en artig tøysekopp med mange ting oppi. Om en liten stund skal dere få ta en ting hver ut av koppen. Så skal vi lage et tøyseord sammen. Etterpå klapper vi det tøyseordet vi har funnet.”

Snakk litt om hva et tøyseord er, slik at barna skjønner poenget.

Den voksne holder koppen fram til et av barna som trekker en ting ut av den, for eksempel en knapp. Når gruppa er blitt enige om et tøyseord – for eksempel “knappelapp” – stavelsesdeler man ordet ved å klappe det sammen (i kor med trykk på stavelsene).

Gjenta leken ved å la alle barna trekke en ting fra tøysekoppen etter tur.

Forslag til ting som kan være oppi tøysekoppen:

•           knapp

•           perle

•           tråd/taustump

•           plaster

•           legokloss

•           en mynt

•           papirbit

•           sukkerbit

•           dukkesko

•           terning

Bruk små ting som dere har tilgjengelige – og som får plass i koppen.

Dag 17  Bøtteknotten på skogstur

Stå i ring med litt avstand fra hverandre.

Den voksne sier: “I dag skal vi leke at vi er på tur i skogen. Bøtteknotten har mat i bøtta si til oss. Husker dere at han alltid vil dele ordene? For å få den maten vi har lyst på, må vi dele ordene ved å trampe dem sammen.”

Den voksne er først modell og sier for eksempel: “Jeg har lyst på kjøttkaker. Nå tramper jeg det slik: Kjøtt – ka – ker.”

La så barna velge sin mat etter tur. Stavelsesdel ordene ved å trampe dem, – gjerne flere ganger.

Variasjon: Dersom dere har rytmeinstrumenter i barnehagen, kan dere med fordel bruke disse til å slå rytmen i stavelsene. Dette er motiverende for barna, enten det er den voksne som bruker instrumentene, eller det er barna selv som får bruke dem.

Dag 18  Post fra Bøtteknotten

Bruk bilder/bildekort, for eksempel fra et memory – eller lottospill.

Sitt i ring.

Den voksne forteller: “Bøtteknotten har vært ute og reist. Han har sendt oss en pose/sekk med bilder av ting han har sett. Han deler ordene slik som han pleier, og så vil han at dere skal gjette hva det er han har tatt bilde av.”

La barna trekke et bilde/kort hver etter tur. Barnet ser på bildet og stavelsesdeler det sammen med den voksne(for eksempel ap – e – katt) – så skal de andre barna gjette hva som er på bildet før de får se det. Til slutt stavelsesdeler dere ordene i kor, og klapper til.

Det kan være greit at den voksne er modell først, slik at barna forstår aktiviteten.

Dag 19  Kle-på leken

Samle sammen ulike klær i en pose eller en eske.

Si til barna: “I dag skal vi leke at vi skal gå ut i et fryktelig vær. Det regner og blåser, og det er kaldt. Hvilke klær bør vi ha på oss når vi skal ut i et slikt uvær?” La barna komme med forslag.

Eksempel: “Vi må ha på regnjakke. Nå skal vi klappe regnjakke, regn – ja – kke”. (klappes i kor)

Samtal underveis om klærne og deres funksjon. Etterhvert som barna nevner plagg, tas de fram og stavelsesdeles (klappes).

Tilpasning:

Gjennomfør leken like før dere skal gå ut. La barna sitte ved sin garderobeplass. Gangen i leken er den samme, men her kler barna på seg uteklærne etterhvert som plaggene klappes.

Dag 20  Klappe dyrenavn

Hvis det fins dyrelotto, dyrebilder eller lekedyr i barnehagen, er disse fine å bruke til visualisering her.

Klapp dyrenavnene etterhvert som dere ser på bildene, eller tar fram lekedyrene.

Variasjon til lekelystne store og små:

Lek/dramatiser dyrene etterhvert som dere har stavelsesdelt og klappet dem.

Dag 21  Klappelek ute

Denne leken passer når man er på tur, eller ute i barnehagens nærområde.

Gi barna i oppgave å finne forskjellige ting ute i naturen.

Samle barna i ring. La dem etter tur få vise fram hva de har funnet, og så klappes stavelsene i disse ordene som koraktivitet.

Forlydsanalyse

Dette er ordanalyse på lyd – eller fonemnivå.

I lekeaktivitetene retter vi barnas oppmerksomhet mot språklydene/fonemene. Disse er det talte ords “byggesteiner”. Det er viktig at barna tilegner seg forståelsen av at ord er bygget opp av flere språklyder. Lekeaktivitetene på dette området er ment å skulle utvikle denne forståelsen hos barna.

Forlyd er den første lyden i et ord. Forlydsanalyse vil si å identifisere første lyd (ikke første bokstav) i et talt ord. Dette gjør vi ved å lytte og kjenne på ordet.

Dersom noen av barna, naturlig nok på dette alderstrinnet, har problemer på artikulasjonssiden, må dette tas hensyn til i forhold til lekeaktivitetene. Disse barna må få slippe å eksponeres alene overfor resten av barnegruppa. Her benyttes koraktiviteter, noe som vil gi barn med artikulasjonsvansker gode vilkår for å øve seg i å artikulere de ulike språklydene i en trygg situasjon.

Dag 22  Sko-leken

Samle en sko fra hvert barn i en eske, sekk eller lignende, (for eksempel innesko).

I ringen sier den voksne: “Nå skal vi leke at noen har vært og rotet i skoene våre. Kan dere hjelpe meg å finne ut hvem som eier dem. Lytt godt. Denne skoen tilhører Aaaa..(nne).” Anne får så sin sko. Fortsett på samme måte med de andre skoene.

Si den første LYDEN i navnet til et av barna, forlenget og med overdrevet trykk. Begynn med et navn som starter med vokal – dette er enklest.

På stopp-konsonantene (p, t, k, b, d, g) brukes repetisjonsmetoden (PPPPP……Per).

For å unngå at barna blir for opptatte av skoene etter at de har fått dem, kan de for eksempel ta dem på.

Dersom dere ikke finner det hensiktsmessig å bruke barnas sko, kan andre av barnas eiendeler benyttes (kopp, lue, jakke eller lignende).

Dag 23  I-lyden

Den voksne starter med å si:

“Nå skal dere gjette hva det er jeg tenker på. Det er noe som begynner med iiiiiiiiiiiiiii. Det er noen som har fjær på hodet og kan skyte med pil og bue. Det er en iiiiiii……

Når barna har gjettet hva det er, sier den voksne:

“Nå skal vi si ordet sammen på denne måten: iiiiiiiiiiindianer.”

Be barna om å se på munnen til hverandre eller i speil, mens de sier iiiiiiiiiiii Samtal om:

•           hvordan holder vi tunga når vi sier iii?

•           er tunga borti tennene?

•           hvordan ser leppene ut når vi sier iii?

•           be barna legge handa på strupen for å kjenne om “det dirrer”, (om lyden er stemt) når de lager i-lyden.

Denne fokuseringen på det artikulatoriske lagrer hver lyd bedre i barnas bevissthet, og vil være til stor nytte for dem når de senere skal lære å lese og skrive. Den er særlig tjenlig som trening for barn med artikulatoriske problemer.

Fortsett med: “Det finnes andre ord som begynner med lyden iiiiiiiiii”.

La barna gjette utfra forlyden i på ord – på samme måte som ved det første.

Bruk bildene fra kortene merket dag 23 for å visualisere ordene.

Kortmotiver:

•           indianer

•           is

•           isbjørn

•           ingenting

Dag 24  O-lyden

Start med å repetere fra forrige økt. Snakk litt om hva dere gjorde, og spør barna om de husker noen av ordene som begynner med lyden iiiiiii.

Den voksne sier: “Nå tenker jeg på en ting som begynner med oooooooo. Det er godt å ha på maten, og vi skjærer det med høvel.”

Når barna har gjettet hva det er, gjentas det i kor med forlenget forlyd: ooooooost.

Videre fokuseres det likedan på flere ord som begynner på o ved hjelp av bildene merket dag 24.

Kanskje vet barna om flere ord som begynner på o?

Gjenta den artikulatoriske bevisstgjøringen som ble gjort i forhold til i-lyden, denne gangen med o.

Kortmotiver:

•           ost

•           okse

•           oter

•           ostehøvel           

Dag 25  S-lyden

Barna sitter som vanlig i ringen sammen med den/de voksne.

Den voksne sier: “I dag skal vi gjette på ord som begynner med lyden sssssssss. Jeg tenker på et dyr som har ull. Det sier bæææ, og vi kaller det en ssssssss.”

Når barna har gjettet hva det er, gjentas ordet med forlenget forlyd: sssssau.

Gå videre på samme måte med flere ord som har s som forlyd. Kortene merket dag 25 kan brukes til visuell støtte. Kjenner barna andre ord som begynner med ssss?

Fokuser på samme måte som tidligere på det artikulatoriske ved hjelp av speil eller ved å se på munnen til hverandre, og ved å snakke om tunge- og leppeposisjon.

Kortmotiver:

•           sau

•           spade

•           sommerfugl

•           seilbåt

•           skap

•           støvel

Dag 26  A-lyden

Barna i ring sammen med den/de voksne.

Referer til hva dere gjorde forrige gang før dere begynner med den nye lyden.

Den voksne sier: “I dag skal vi gjette på ord som begynner med lyden aaaaaaaa. Gjett hva jeg tenker på nå: Det er noe vi kan ha det gøy i snøen med. Vi kan sitte på det og ake i full fart i bakkene. Det er et aaaaaaaa.”

Når barna har gjettet at det er et akebrett, gjentas ordet i kor med forlenget forlyd: aaaaaakebrett. Så får de se bildet av det.

Finn sammen flere ord med a som forlyd, kortene merket dag 26 brukes som visuell støtte.

Kortmotiver:

•           akebrett

•           anker

•           arm

•           agurk

Dag 27  Forlydsspill

Sitt i ring på gulvet eller rundt et bord.

Bruk bildekortene merket dag 23, 24, 25 og 26. Spre dem utover bordet eller gulvet med bildesiden ned.

La så barna trekke etter tur, si ordet og prøve å finne forlyden.

Spør: “Hva slags lyd hører vi først i dette ordet, f.eks. oooost?”

Husk å overdrive forlyden for å hjelpe barna.

La barna beholde kortene de har klart å finne forlyden til. Hjelp dem som trenger det slik at alle lykkes og har det gøy.

Dag 28  Finne forlyder ute

Denne leken kan lekes i skogen, i fjæra eller i barnehagens uteområde.

Gi barna i oppgave å gå på “tingjakt”.

Når de har funnet noen ting hver, samles alle i en ring.

Prøv nå å lytte ut forlyden i alle tingene som barna har funnet.

Etterpå kan man eventuelt gruppere tingene etter forlyd.

Er det flere ting som begynner med samme lyd?

Bruk av observasjonsskjema

Observasjonsskjemaene er tenkt brukt som et redskap for å kunne følge med på barnas mestring og utvikling i forhold til språklyder.

Dersom noen av barna har store problemer med å tilegne seg ferdighetene/mestre aktivitetene innen et eller flere av områdene, kan dette være et signal på at barnet kan være i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker senere. Vi anbefaler at en følger litt ekstra med disse barna, med tanke på deres videre utvikling i forhold til fonologisk bevissthet.

I mange av disse tilfellene kan det være hensiktsmessig – og tilstrekkelig – å tilføre mer av denne type trening. På denne måten kan disse skjemaene også fungere som et redskap for å oppdage eventuelle fremtidige problemer.

Observasjonene kan gjøres innenfor hvert område der det passer naturlig inn. På skjemaene skriver dere inn barnas navn og krysser av hvordan dere mener barna mestrer de ulike aktivitetene.

Dersom en voksen gjennomfører lekene alene med barna, kan avkryssing foretas i etterkant av aktivitetene. Er det flere voksne tilstede, krysses det av underveis.