Bedre mat i barnehagen – sammen med barna.
Barn kan og vil lage mat! La barna få oppleve gleden av å være aktører – ikke bare forbrukere. Opplevelsen av hva mat består av, og hvor den kommer fra, er viktig læring og en utømmelig kilde til matglede hele livet.
På Geitmyra matkultursenter for barn har fredager vært dagen for barnehager på besøk. Dette har både barna og vi lært mye av. Vi har derfor utviklet oppskrifter med tips til hvordan barna enkelt kan delta i matlagingen, og tips til hvordan matlagingen kan gjøres enklere. Bruk dette som et utgangspunkt – og varier og juster slik det passer best for dere. Vi vet at kjøkkenfasilitetene er forskjellige fra barnehage til barnehage, og at ikke alle har plass til å la hele avdelingen delta i matlagingen på kjøkkenet. Men hva med å la matlagingen bli en aktivitet som alle kan delta i ved et felles bord? Eller barna kan deles i grupper, for eksempel etter alder, eller ved å la de barna som har lyst den dagen få være med.Vår erfaring er at barn er nysgjerrige på det de skal spise – og at lysten til å smake på mat øker jo mer de vet om maten. Fortell og snakk med barna om råvarene dere jobber med, og heng gjerne opp plakater med bilder av fisk, frukt, grønnsaker og andre ingredienser som dere kan peke på mens dere forteller. Dette er en bra måte for barna å tilegne seg kunnskap om dyr og vekster. Dette kan også være med på å videreutvikle barnas begrepsforståelse i forhold til mat og råvarer.
Det å være med i matlagingen gir verdifull følelse av deltagelse og mestring. Og det gir matglede. Derfor er supert at dere ønsker å lage bedre mat i barnehagen – sammen med barna!BARNAS DELTAGELSE I MATLAGINGEN
La barna delta i hele prosessen - alt fra planlegging, innkjøp, forberedelser og tilberedning til rydding. La dem utforske sansene sine ved å se, kjenne på, snakke om, sammenligne, smake og lukte på råvarene.
Tips til matlaging sammen med barn:
Det å bruke ordentlige kjøkkenredskaper øker gleden ved å lage mat – både for store og små. Litt opplæring i å bruke redskapene forsvarlig, og plaster i beredskap, er erfaringsmessig bedre enn at de må bruke stor kraft på sløve redskaper.
Det er lurt å finne fram alle råvarene og kjøkkenredskapene dere trenger når barna skal være med på matlagingen. Mål også opp ingrediensene, og ha disse klare i skåler/boller og desilitermål.Rydd vekk utstyr etter hvert som dere er ferdig med det. En ryddig arbeidsplass er mer oversiktlig og gjør det enklere og morsommere å gjøre en god jobb.
Som ettermiddagsaktivitet kan barna gjøre forberedelser til morgendagens måltid; skrelle grønnsaker, blande en deig til kaldheving eller annet.
Utfordre sansene til barna med et lite sansekurs i samlingsstunden. La dem kjenne på de fem smakene: Salt, surt, søtt, bittert og umami. Dette kan gjennomføres ved at det settes frem fem glass med for eksempel salt, sitronbiter, sukker, ruccola og soyasaus. Barna kan fortelle om hva det smaker og hvor på tungen de kjenner smaken.
Barn kan være med på det meste av matlagingen; skrelling, kutting, helling, røring, tilsmaking, steking, mosing osv. Under hver av oppskriftene har vi gitt spesifikke tips til medvirkning.MATLAGING OG RAMMEPLANEN
Barn elsker å utforske – og å lage mat. Matlaging sammen med barna passer til de $este fagområdene i rammeplanen for barnehager. Her er noen eksempler:
Barns medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Å planlegge matlagingen med barna gir barna en aktiv mulighet for å delta i barnehagens virksomhet.
Kommunikasjon, språk og tekst: Ved å snakke med barna om råvarene, hvor de kommer fra, hva de består av og hvordan de smaker og lukter, videreutvikler barna sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd.
Kropp, bevegelse og helse: Ved å snakke med barna om hva maten består av, og hva den gjør for kroppen vår får barna kunnskap om menneskekroppen, og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.
Natur, miljø og teknikk: Ved å snakke med barna om hvor råvarene kommer fra og hvordan de har blitt til, enten det er fra jorda, havet eller fjøset gir dette kunnskap om dyr, vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon.
Antall, rom og form: Ved å jobbe med råvarer i planlegging, tilberedning og spising får barna eksperimentert med blant annet antall, form, volum, mål og tid. Å kutte og dele råvarer i skiver, båter, på tvers, i staver – og som rundinger, firkanter etc. lærer barna om rom og former og dette er med på å utvikle barnas matematiske begreper. Å kutte, skrelle og dele råvarene er også en fin-fin finmotorisk øvelse.
PÅ LAG MED HELSEDIREKTORATET
Gode råd er ikke dyre – og det finnes veldig mange av dem! Vi er tilhenger av enkle og gode råd som det er mulig å følge og gjøre til gode rutiner. Vi følger derfor Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Alle rådene finner du under, men kortversjonen er å la maten få den rollen den fortjener i løpet av dagen. Viktig for alle – men spesielt for barn som er i vekst, både fysisk og mentalt.Sett av god tid til å spise variert mat minst to ganger om dagen. Vær sammen med barna og ta en aktiv rolle i måltidet, gjerne ved å fortelle om maten og hvor den kommer fra og ved å snakke med barna om smak og lukt. Dette skaper et hyggelig miljø som også bidrar til den pedagogiske funksjonen måltidene har.
Vi fungerer best når måltidene er satt sammen av tre typer matvarer; grove kornprodukter, frukt eller grønnsaker og proteinrik mat som fisk, kjøtt, egg, linser etc. Kropp og hode trenger fett, men velg det umettede fettet som kommer fra planter og fisk (plantemargarin og olje). Sukker får vi nok av uansett– så det kan trygt velges bort i barnehagen. Og husk at vann er den beste tørstedrikken!
HELSEDIREKTORATETS RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN.
MåltiderBarnehagen bør:
- Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessige fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat
- Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat
- Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme
- Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid, Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere
- Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna
- Legge til rette for god hygiene før ot under måltidene og ved oppbevaring og tilbereding av mat
- Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon
Mat og drikke
- Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser
- Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær. Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, erter, bønner, linser etc.
- Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede produkter
- Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk
- Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene
- Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
- De fleste markeringene og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og drikke
På bakgrunn av dette har vi utarbeidet noen gode, sunne og enkle oppskrifter som vi håper dere blir inspirert av. Og husk: Det er alltid lov å lage en egen vri på dem. Bruk det som finnes i skuffer og skap og smak dere frem til slik dere vil ha det!
