Spivaks tekster retter fokus mot undervisning, utdanning, sosial klasse, migrasjon, flukt, feminisme, antirasisme, ideologi og makt, både i historien og i moderne kultur.

Vi mennesker har satt oss over alt annet levende og ikke levende for lenge. Det kan Karen Barad og posthumanistiske perspektiver hjelpe oss med å gjøre noe med.

Michel Foucault skriver om en type makt som har størst kraft når den får virke i det skjulte. Hans teorier er verdt å merke seg for personalet i norske barnehager som har tradisjoner for å vie oppmerksomhet til makt.

Abraham Maslows behovspyramide er viden kjent, langt utenfor pedagogikkområdet. Her finner du en god innføring i hans tanker og ideer.

Her finner du en solid innføringsartikkel i tankene bak Skinners adferdspsykologi. Hva betyr feks begrepet "Radikal determinisme"?

Dersom vi våger å ta Deleuze’ filosofi på fullt alvor, og forfølge det bemerkelsesverdige framfor rasjonell logikk, kan det få høyst etiske konsekvenser for barnehagepedagogikk.

Anerkjennelse er et aktuelt begrep i mange sammenhenger, og det kan tendere mot en inflasjon i bruk av begrepet. Honneths teori kan være et bidrag til en presisering av hva anerkjennelse er, og hva det skal være godt for.

Med Haraways filosofi blir ikke bare barn og voksne, men også materialiteter som ting, kropper, rom og miljø, delaktige i å skape omsorg. Det innebærer at ingen, verken mennesker eller ting, kan gi omsorg på egenhånd.

Howard Gardner er hjerneforsker og gjennomførte sammen med flere kollegaer forskning omkring separate intelligenser i den menneskelige hjerne.