Kan barns lek «forstyrre» andre barn inn i leken (fra et voksenperspektiv)?
Det er sovetid i toårsgruppen i Vestvikheia barnehage. Alle barna, bortsett fra Henrik på to år, sover formiddagsluren sin. Jeg spør Henrik hva han vil gjøre mens vi venter på at de andre barna skal våkne. Han forteller meg at han vil tegne med tusj. Vi går sammen til kjøkkenet, og jeg henter frem tusjer og ark. Vi sitter og tegner en stund sammen før Henrik oppdager at noen av tusjene ikke virker. «De er ødelagt», sier han og ser forundrende på meg mens han leter etter en ny tusj. «Hæ, den var også ødelagt!» Tegneaktiviteten går over i at vi sorterer tusjene og legger de ødelagte i en egen boks.
Når vi har testet og sortert alle tusjene, finner jeg frem ulike glass og en mugge med vann. Jeg spør om Henrik kan hjelpe meg å helle vann i glassene og sette de ødelagte tusjene oppi vannet. Henrik hjelper engasjert til. Når han har helt vann i alle glassene og satt tusjene oppi, spør han etter mer vann. Jeg sier til Henrik at vi er ferdige nå, og at tusjene skal få stå i vannet noen dager. «Nei, jeg vil mer!» sier Henrik. Jeg leter frem plastkopper og skje og fyller muggen med nytt vann. Henrik heller og tømmer vann oppi koppene og i muggen. Plutselig kommer Ida på to år løpende inn på kjøkkenet. Hun har nettopp våknet fra en lur, og neimen om hun hadde tid til å våkne i et fang! Hun observerer Henrik et lite øyeblikk før hun sier «Ida også vann!» Jeg leter frem plastkopper, en skje og en mugge med vann til henne også. Henrik og Ida står nå på hver sin side av bordet og heller og tømmer vann i koppene. Mens de leker med vannet, skjærer jeg opp en appelsin og legger på bordet. Ida tar en appelsin, legger den i vannet, rører rundt og smaker på vannet. Hun smiler. Etter en stund gir jeg Henrik og Ida hvert sitt sugerør. Henrik er rask, tar sugerøret i koppen og blåser store bobler. «Det ble en bølge!» sier han og ler litt. Ida observerer Henrik og gjør det samme. De ser på hverandre og ler. Ida begynner å helle alt vannet oppi samme kopp, og det flyter over kanten. Hun gliser og sier «det ble gris!» Jeg smiler tilbake og sier «ja, det ble det!» «Ida tørke opp!», sier hun. Jeg gir henne et papir. Ida tørker opp vannet før hun igjen heller vann i koppene slik at det renner over hele bordet og ned på gulvet. Ida og Henrik smiler og ler til hverandre.
Spørsmål til refleksjon:
- Kommer du på en gang lek forstyrret tankene dine, slik at du møtte barna på en annen måte enn du først hadde tenkt?
- Kan barns lek «forstyrre» andre barn inn i leken (fra et voksenperspektiv)?
- Hva tror du barna som blir forstyrret inn i annen lek, tenker om den samme situasjonen?