Ta deg tid til å bli ordentlig kjent med hver og en av dem, og bruk tid til å undre dere sammen.

- I de første tre årene av barnets liv skjer det en enorm oppkobling mellom hjernecellene. Mens en 1-åring kanskje har ett ord, så vil han et halvt år senere være oppe i rundt ti. Fra 2-års alder eksploderer ordforrådet, forteller psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery. Språk er altså en svært viktig del av utviklingsprosjektet til de minste, og de har flere ord enn de selv klarer å bruke aktivt.

Hedvig Montgomery

- Derfor er det så viktig å snakke med dem, selv om de ikke svarer. De suger til seg alt, og det er som om språket samler seg og blir liggende til modning i hjernen. Ta del i det dere sammen opplever, og samtal om det dere ser underveis, sier Montgomery, og utdyper:

- Er dere ute på tur, så finn et felles fokus, og snakk om søppelbiler, blomster, fugler, butikker, vanndammer og solen på himmelen. Det kan være lett for oss voksne å falle ut når det ikke er så spennende, men barnet har et stort behov for at du tar aktivt del i det dere ser.

 

Den avgjørende tryggheten

Psykologen forteller at hun på sine mange besøk i barnehager alltid ser etter det samme: Voksne som er sammen med barna, i lek, nede på deres nivå. Voksne som trøster og hjelper barna med konfliktløsning.

- I tillegg kommer de mer selvfølgelige tingene som at det er ryddig, og at det er et godt utvalg av leker. Jeg ser også at det er mer ro i de gode barnehagene. Der vet barna hvor de skal gå når de blir lei seg, og gråter derfor mindre, sier Montgomery.

I lek pusler gjerne 1-åringene selv eller leker med en voksen. Enda er de ikke store nok til å leke sammen med andre barn. Ikke minst har de et stort behov for trøst, trygghet og nærhet.

- Det er så viktig at vi lykkes med å lage en barnehage som er nettopp for dem; med tilstedeværende voksenpersoner, og hvor det er fokus på det å synge, kose, leke, roe ned, sove, spise mat og kjøre på vogntur. For de minste er det ikke interessant med et årshjul, og de har ikke den samme gleden av utelek i all slags vær.

De minste trenger at det lages trygge og forutsigbare dager for dem, hvor de voksne tar seg tid til å gå ned på huk og se ting fra deres perspektiv.

- Gruppen med de minste barna er veldig voksenkrevende i den forstand at man må ha et blikk på dem absolutt hele tiden. Samtidig er det en fantastisk gruppe å jobbe med. Tenk bare på det lyset du ser i øynene deres i det de klarer å få til noe nytt. Det er helt vidunderlig å få ta del i slike øyeblikk, sier Montgomery.

 

Gjør deg fortjent til tilliten

Det er så viktig at alle voksne i barnehagen tar seg ordentlig tid til å bli kjent med hvert enkelt av barna, og forstår at de er helt ulike individer med forskjellige behov og ønsker.

- De minste barna har ikke selv mulighet til å sette grenser eller si ifra, så som voksen kreves det at du både liker og ser barna. Ansvaret for å etablere en god kontakt ligger hos deg, og du må gjøre deg fortjent i barnets øyne til å bli en troverdig trøster og en det vil søke til, sier psykologen.

1-åringene har sterke følelser, og for dem er de høyst reelle. Barnet må kunne kjenne på at det er trygt å roe ned sammen med deg. Å jobbe med de minste kan nesten sammenlignes med en ligning med to ukjente, hvor det forutsettes at du er god på å lese dem.

- Det er så mye vi ikke vet med de minste i barnehagen, og om barnet gråter må man være åpen for at barnet har noe man ikke ser, som eksempelvis en ørebetennelse. Fordelingen av de voksne på avdelingen må til enhver tid tilpasses barnas beste.

 

Skap et godt foreldresamarbeid

Å passe andres barn er et samarbeidsprosjekt, og barnehageansatte tar vare på det mest dyrebare foreldre har. Det er ikke uvanlig at foreldre, og særlig førstegangsforeldre, er urolige og har mange spørsmål de gjerne ønsker svar på.

- Det gir foreldre trygghet at de ansatte inviterer til en god og åpen dialog. Alle foreldre må bli møtt på denne måten, uavhengig av hvor oppsøkende de selv er. Samtaler på gangen bør være forbeholdt hyggelige ting, mens vanskelige temaer tas opp på kontoret hvor det er ro for å stille spørsmål, råder Montgomery.

Hun påpeker viktigheten av at de ansatte kan mye om barn og barns utvikling, har et ønske om stadig å bli bedre og fortsetter å være faglig nysgjerrige. Kunnskapsrike ansatte kan bidra til å overføre viktig kunnskap og med det berolige foreldre, som ofte har spørsmål om alt fra søvn, språk, bleiebruk, måltider og utvikling.

- I løpet av barnehageårene skal barna bli seg selv på sitt beste, og får med seg en enorm ballast. De ansatte får mulighet til å bli med foreldrene i en spennende tid i barnas liv. Mange skjønner kanskje ikke helt hvor mye de betyr, og hvilken viktig rolle de spiller, sier Montgomery.

Hvorfor så redd for gråt

Jeg forundres over hvordan vi voksne møter gråten i barnehagen sier Inger Fochsen Ellestad

Les mer >>

Velkommen til barnehagelivet

Etter snart femten år i barnehagefeltet begynner jeg å bli overbevist på at trygge foreldre gir trygge barn, og i denne artikkelen deler jeg noen av mine erfaringer, med å ønske nye barn og foreldre velkommen til barnehagelivet.

Les mer >>

Leken fødes på stellebordet

For at leken skal utvikles må vi leke med barna, lære dem å forstå lekesignalene og å skille «på liksom» fra «på ordentlig»

Les mer >>

Temahefte: Om de minste barna i barnehagen

De minste barna i barnehagen fortjener et eget hefte. Heftet er et godt utgangspunkt for en gjennomgang av barnehagens tilbud til de minste.

Les mer >>

Musikk og små barn

Les dette essayet og bli inspirert til musikalske sprell i barnehagen!

Les mer >>

Om omsorg for de yngste i barnehagen

Forfatterne er opptatt av kvalitet på omsorgen for barn fra 0 – 3 år, og de setter fokus på hva som kan være ”en god barnehage” for de yngste, - og dermed også hva som kan være dårlig.

Les mer >>

Profesjonsutøvelse på småbarnsavdelingen

Hvordan forholder vi oss til problematikken som oppstår knyttet til det stadig økende antall ett- og toåringer i barnehagen?

Les mer >>

Et trøste og bære yrke

Livet på småbarnsavdelingen er intenst og rikt på følelser. Der er gråten en del av språket. Men hva gjør vi med de barna som ikke griner?

Les mer >>

Leken fødes på stellebordet

For at leken skal utvikles må vi leke med barna, lære dem å forstå lekesignalene og å skille «på liksom» fra «på ordentlig»

Les mer >>