Hvorfor blir vi så lett flaue av å synge, men ikke av å snakke? Og hva vil det si å være musikalsk? Er det noe vi er født med? Slike spørsmål er det Nora Bilalovic Kulset stiller – og svarer på – i boka Din musikalske kapital.
– Denne boka har blitt til fordi jeg opplever at det er altfor mange som vet for lite om hvilken betydning sang og musisering egentlig har for mennesket. Altfor mange av oss synes det å skulle synge, danse eller musisere henger sammen med å være "flink nok" eler "musikalsk". Men alle er flinke nok. Ikke til å være med i Idol eller være profesjonell musiker, men nok til å drive med det jeg kaller hverdagsmusisering, som er så viktig for at vi skal ha det bra. Den musikalske kapitalen er der, hos deg og meg og alle andre – og det skriver jeg om i boka!
Nora Bilalovic Kulset er utdannet musiker og musikkpedagog fra Rogaland musikkonservatorium, har doktorgrad i musikkvitenskap fra NTNU, og forsker blant annet på den voksnes rolle i det musikalske samværet i barnehagen. Hun opplever at det slett ikke står så bra til med det som en gang var et viktig element i barnehagene; sang og musisering.
– Sangen og musikken er ikke borte fra barnehagen, men det er for lite av den. Det får jeg klart inntrykk av når jeg reiser rundt og holder kurs og foredrag for barnehageansatte. Det er så mange som gir uttrykk for at det er flaut å synge, de synes ikke de er gode nok, og de vegrer seg for å stå fram med sang og musisering. Det er trist, sier Nora.
– Hvorfor har det blitt slik?
– Det er nok sammensatte årsaker. Blant annet har sang og musikk fått en langt mindre plass i barnehagelærer-utdanningen. Men jeg tror mye av det henger sammen med at den spesialiserte musikken verdsettes så mye høyere enn hverdagsmusiseringen i den vestlige verden. Og dette forsterkes gjennom opplevelsene våre av dyktige, profesjonelle musikere vi ser og hører, og konkurranser i sang og musikk. Men de voksne i barnehagen skal ikke vinne konkurranser, de skal synge og musisere i hverdagen sammen med barna. Og det er de absolutt "flinke nok" til.
– Hvorfor er dette så viktig? Hvorfor er det viktig å synge i barnehagen?
– Sang handler først og fremst om tilknytning. Vi brukte denne kommunikasjonsformen allerede før vi ble de menneskene vi er i dag. Våre formødre og forfedre brukte vokaliseringer for å formidle "her er du trygg", "vi hører sammen", "her kan du få mat" – og det er det språket vi fremdeles bruker i enkelte situasjoner i livet. "Ikke gråt", "her er du trygg". Og vi har studier som viser at sang skaper en følelse av at man kjenner hverandre. Så derfor skal vi synge i barnehagen: For å øke trivsel og tilknytning, skape vennskap, minske stresset, og sørge for at alle får det bedre!
– Hvilket råd vil du gi til barnehagefolk som synes de gjør for lite på dette området, som kanskje synes det er litt flaut å synge?
– For det første: Snakk om det! Hva ligger bak når noen sier at de "ikke liker å synge"? Snakk sammen i personalgruppa om hvorfor det er flaut, hvorfor det forbindes med skam, hvorfor det oppleves vanskelig. Og for det andre: Skaff dere kunnskap om hva musikk er. Se forbi "Idol" og "Stjernekamp", og finn ut hva det å synge i hverdagen med barna handler om, sier Nora.
Det siste skriver Nora blant annet om under kapittel-titler som "Å miste barndomsmusikaliteten sin", "Musikk som samværsform" og "Frigjøringen av vår musikalske kapital".
– Jeg har skrevet en bok som retter søkelyset mot hva musikk er for mennesket og som setter den voksne – de som leser boka – som musiserende subjekt i sentrum. Ved å få kunnskap om det relasjonelle som ligger i musisering framfor å fokusere på finpussing av ferdigheter, mener jeg blikket kan vendes bort fra oss selv og over på relasjonen som skapes. Jeg ønsker å belyse hvilken sosialiserende og tilknyttende kraft som ligger i musikken, og hvorfor, sier Nora Bilalovic Kulset.