Det meste og det beste blir gjort av grupper, ikke individer. Også når det gjelder ledelse. Er det ikke rart hvor lite oppmerksomhet vi gir ledergruppene da? spør Erik Slinning.
– Du har skrevet boken "Ledergruppen. Fra meg og mitt til vi og vårt". Hva mener du med en ledergruppe, og hva menes med en ledergruppe når vi snakker om barnehager?
– Trappevasken starter øverst! I barnehager består ledergruppen typisk av styrer, pedagogiske ledere og avdelingsledere. Å inspirere betyr «å puste liv i». En god ledergruppe blåser liv i våre motiver for å flytte oss mot felles mål. Vi er mest motivert og arbeidsglade når vi føler at vi har oppnådd noe meningsfylt i jobben. Det behøver ikke være store gjennombrudd og eureka-øyeblikk. En liten, men merkbar, fremdrift mot et tydelig og felles mål er nok, sier Erik Slinning.
– Ledergruppen benyttes til å styre arbeidsprosesser og lede mennesker. Ledergrupper diskuterer, gir råd, løser problemer, følger opp prosesser, kvalitetssikrer og overvåker gjennomføring av beslutninger. De velger hva som skal gjøres, når det skal gjøres, og hvordan det skal gjøres og forklarer medarbeidere hvorfor det må gjøres. Ledergruppen har et enestående utgangspunkt og enorm mobiliseringskraft for å sikre at barnehagen lykkes i dag og i framtiden.
Erik Slinning er partner i Great Ledership Institute, og har spesialisert seg innen praktisk trening av ledergrupper. De siste 10 årene har han hatt ansvar for innhold og gjennomføring av ledergruppeutvikling i et stort antall organisasjoner, kommuner og bydeler i Norge. Slinning er en av foredragsholderne under Lederforum 2019.
Et eksperiment
– "Vi overvurderer individet og undervurderer gruppen", skriver du innledningsvis i boken din. Hva tenker du på da?
– For noen år siden ble en rekke grupper med fire personer i hver utfordret til å bygge en høyest mulig struktur ved å benytte tjue biter ukokt spagetti, litt tape, noe hyssing og en marshmallow. Konkurransen hadde bare èn regel: marshmallowen skulle ende opp på toppen. Noen lag besto av økonomistudenter og andre av barnehagebarn. – De fleste vil uten videre tippe at studentene vant. Vi antar at de har bedre individuelle ferdigheter, intelligens og erfaring. Men, denne illusjonen oppstår når våre instinkter leder oss til å fokusere på feil detaljer. Vi fokuserer på det vi kan se; individuelle ferdigheter, men individuelle ferdigheter er ikke det som betyr mest i et godt samarbeid. Det som betyr mest er interaksjonen. Studentene ser ut til å samarbeide, men er mest engasjert i en prosess psykologene kaller «status management». De forsøker å finne ut av hvordan de passer inn i det sosiale formatet. Hvem er leder? Er det trygt å si sin mening? Kan jeg kritisere andre? Hva er reglene her? Den underliggende atferden blir ofte ineffektiv, avventende og preget av konkurranse og usunn selvhevdelse. Resultatet ble ofte at konstruksjonen kollapser og tiden løper ut. Barnehagebarna laget i gjennomsnitt strukturer som raget 66 cm, økonomistudentenes var i snitt under 25 cm, forteller Slinning.
Vi er grupper
Alle barnehager er en samling av mennesker i grupper, små og store. Og grupper er som oss, de er lojale og vinglete, stabile og anarkistiske. Noen ganger i harmoni og andre ganger i uenighet, sier Slinning.
– Det meste og det beste blir gjort av grupper, ikke enkeltindivider. Å være en del av en gruppe er sentralt for oss alle. Vi er avhengige av dem for vår lykke og for å lykkes. Tilhørighet er vårt behov for å bry oss om andre og at andre bryr seg om oss. Ordet «kultur» er utledet av det latinske «cultus» som på engelsk oversettes til «care», og på norsk: å bry seg om hverandre. De viktigste gruppene i våre liv er for det meste satt sammen av flaks og tilfeldige omstendigheter, ikke bevisste kloke valg og handlinger. Da er det rart at vi ikke gir gruppene mer oppmerksomhet enn vi gjør, også når det gjelder ledelse.
Den ubehagelige sannheten er at deltakere i ledergrupper mener at 40 % av tiden de bruker sammen, er uproduktiv, forteller Slinning. Ledergrupper er utvilsomt de mest underutviklede fora for organisasjoners effektivitet. Læring ligger i «gjøring» – i ledergruppen. Å handle seg inn i nye tenkemåter er både mer moro og mer effektivt enn å tenke seg inn fra utsiden. Læring oppstår når spørsmål brynes til svar sammen med de du jobber med. Kunnskap festes med dialog og erfaring, ferdigheter forbedres med trening.
– Menneskene, spesielt deltakere i ledergruppen, ikke teknologi eller digitalisering, avgjør hvordan organisasjonen tilpasser seg endringer og tilfredsstiller innbyggere, foreldre og barn. Du fortjener virkelig ikke å tilhøre et bedre lag enn du er med på å skape selv, men mange vet ikke hva konkret de skal gjøre eller hvordan de kan gjøre det. Det gleder jeg meg til å dele!
Fem hindringer
– Du sier at dersom en ledergruppe skal kunne nå sine mål, så må den overvinne fem hindringer. Du kaller dette dysfunksjoner i ledergruppen. Hvilke hindringer er dette?
– Den første dysfunksjonen er fravær av tillit. Bærebjelken for en velfungerende ledergruppe er tillit, og den må være gjensidig. Et fransk ordtak sier at «fiskene oppdager vannet sist», vi legger ikke merke til det viktigste før det er borte. Deltakerne i de beste ledergruppene opplever at de har innflytelse, nærhet til leder, blir anerkjent og har utviklingsmuligheter. – Den andre dysfunksjonen er frykt for konflikt. Effektive ledergrupper evner å ha produktive, lidenskapelige dialoger om saker som er viktige for å tilfredsstille formålet. Om noen deltakere ikke gjør andre litt ukomfortable innimellom, eller ikke dytter hverandre utenfor komfortsonen i noen diskusjoner, tar dere nok heller ikke viktige beslutninger med avgjørende betydning. De beste ledergruppene er stødige under en krangel. Argumentene er ikke destruktive, sårende eller personlige, de er saklige.
– De tre andre dysfunksjonene er manglende forpliktelse, unnvikelse av ansvar og manglende resultater. Disse vil jeg komme nærmere inn på under foredraget mitt, sier Slinning.
Det som løfter en gruppe
– I boken viser du til to forskningsprosjekter der man gikk fra å studere hvilke ferdigheter som kjennetegnet de beste lederne til å se på hva som kjennetegnet de beste arbeidsgruppene. Hva var det de fant, og hva kan det bety for ledere i barnehagen?
– De beste ledere er gode praktikere. Det var Google, med nesten 55 000 ansatte over hele kloden, som i 2009 startet et omfattende personalprosjekt for å finne fram til hva de aller beste lederne gjorde. De brukte flere år og enorme ressurser og konkluderte med tydelighet at det er de mest elementære menneskelige ferdighetene som former de beste lederne. Ledelse er i så måte enkelt, det er ikke komplisert. Ledelse foregår ikke mellom ørene, det foregår mellom neser. Men, det tok ikke lang tid før Google fikk en skikkelig øyeåpner. De hadde sett på individuell ledelse, ikke på hvordan arbeidsgruppene fungerte i praksis. Medarbeidere kom med uttalelser som: «Jeg har en dyktig leder, men gruppen min fungerer ikke.» «Lederen min er ikke spesielt dyktig, men gruppen vår er så sterk at det betyr ingenting.»
– Det er i gruppene de ansatte gjør mesteparten av sitt arbeid og den reelle tjenesteproduksjonen skjer. Det er også der mellommenneskelige problemer kan skape friksjon og hindre produktivitet. Har du vært deltaker i ulike grupper, ledergrupper, prosjektgrupper, utvalg og komiteer, har du noen gang undret deg over hvor forskjellige de er? Hvorfor dere i en gruppe er åpne, har det moro og får ting gjort, og i en annen er litt fryktsomme og tilbakeholdne med hverandre? 
Hvordan noen grupper suger kraften ut av deg, mens andre løfter deg? Hva som gjør at dere ett sted får gjort unna oppgavene i høy hastighet, mens det andre steder står stille? Hva er de avgjørende faktorene som gjør en gruppe overlegen sammenliknet med andre? Det ville Google også finne ut av.
Hvordan noen grupper suger kraften ut av deg, mens andre løfter deg? Hva som gjør at dere ett sted får gjort unna oppgavene i høy hastighet, mens det andre steder står stille? Hva er de avgjørende faktorene som gjør en gruppe overlegen sammenliknet med andre? Det ville Google også finne ut av. Det avgjørende
Kodenavnet ble Prosjekt Aristoteles, som en hyllest til sitatet: «Helheten er større enn summen av delene.» Det startet i 2013 med en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning, massiv datafangst og analyse, og mer enn 180 arbeidsgrupper fra hele verden. Sommeren 2015 var forskerne som jobbet med prosjektet klare for å avsløre sine funn: Det spiller ingen rolle hvem som er med i gruppen, det avgjørende er hvordan dere velger å oppføre dere overfor hverandre.
– Forskerne fant en fellesnevner, en ferdighet som var godt til stede hos alle de beste gruppene og mangelfull hos alle de dårligste. Denne individuelle ferdigheten var helt avgjørende for at en gruppe presterte bra. Svaret var: sosial sensitivitet, målt ved åpenhet og mottakelighet for andre, som igjen resulterer i psykologisk trygghet. Mange vil mene at sosial sensitivitet er en egenskap og ikke en ferdighet. Gener, rollemodeller og kulturen vi lever i gjør nok at vi i ulik grad er støttende, viser omtanke, omsorg og empati. Men, selv om noen har lettere for det, kan alle trene på og anstrenge seg for å vise oppmerksomhet og fungere bedre med andre, sier Erik Slinning.
