Barns handlinger kan forstås på ulike måter alt etter hva slags teoretiske briller eller linser vi har.

Visse opposisjonelle handlinger fra barns side betraktes ofte som uønskede eller
tolkes som avvik. En annen mulighet er å tolke dem som motstand.
Spørsmålet er så hvordan vi forstår motstand. Noen vil kanskje hevde at barns motstand er lett å kjenne igjen for de som arbeider med barn, for foreldre, søsken og andre. Når vi begynner å snakke om barns handlinger som motstand, kan det imidlertid virke fremmed for mange av oss. Det er ikke gitt at det gir mening for enhver å beskrive handlinger med et begrep som motstand. For andre er motstand er en forutsetning for all pedagogikk:
 
Når man for eksempel skal lære opp, oppdra og disiplinere barn, så bruker man mye tid og krefter på dette nettopp fordi barn er gjenstridige. Hadde det gått glatt som kniv i varmt smør,så hadde vi ikke hatt noen pedagogikk (Espen Schaanning).
 
ny kunnskap om vennskap, læring, motstand og lek Vennskap, læring, motstand og lek i barnehagen er temaer som er aktuelle og mye diskutert. Dette er også temaene for de fire første bøkene i serien Barndom i barnehagen på forlaget Cappelen Akademisk. Serien redigeres av Maria Øksnes sammen med temaredaktører.



Nå kan du møte Maria Øksnes og alle de fire temaredaktørene på en dagskonferanse i Oslo 14. november.
 
Mange har kjent det som kan beskrives som motstand i kroppen til ettåringen som ikke vilsitte på fanget eller løftes, som forsøker å vri seg ut av grepet vårt. Mange har ikke unngått å høre treåringen som hyler av sinne av en grunn ingen helt forstår. Andre smiler gjenkjennende av en mor som haster etter et leende barn som løper fra påkledning, eller av barnet som«smugler» med seg en leke fra hyllen sin og inn på avdelingen. Dette kan beskrives som ulike former for motstand. Motstanden kan forstås som uttrykk for opposisjon mot voksnes kontroll, ordninger, regler, krav og forventninger, som et uttrykk for at barn på en eller annen måte ytrer: «Nei, jeg gjør ting på min måte!» eller «Nei, gjøre selv!» En slik form for ytring fra barn kan være enten intensjonell og planlagt eller spontan og leken.
 
Motstandsbegrepet kan gi oss en betraktningsmåte slik at vi kan se utover avviksmerkelappersom lærevansker, lært hjelpeløshet, manglende selvoppfatning osv., og i stedet forstå opposisjonelle handlinger på alternative måter. En måte barns motstand kommer til uttrykk på er i lek. Vi kan snakke om lekende motstand. Denne form for motstand uttrykkes gjennom det som begrepsfestes som ulovlige lek. Ofte viser motstandshandlinger seg i form av parodier, satire, karikering og humor i lek, vitser, sanger osv. Det er snakk om hverdagsligehandlinger der barn bryter regler og normer for å skape rom for sine egne aktiviteter. På et utall av måter forfølger barn sine egne planer som blant annet innebærer å flykte fra pedagogens aktiviteter eller utforske egne interesser som kan stå i motsetning til reglene i barnehagen.
 
Ett interessant spørsmålet er hvorvidt barns motstand mot voksnes kultur skal forstås som intensjonell motstand og en form for treningsarena for politiske handlinger (jf. rammeplanen)eller kan motstand forstås som handlinger som oppstår spontant, som ikke planlegges på forhånd, som noe barn gjør hovedsakelig fordi det er moro. Et annet sentralt spørsmål er hvordan barns motstand får oss til å stille spørsmål ved vår praksis eller vår samhandling med barn i barnehagen. Nettopp voksne er gjerne mål for barns motstand og sinne, ikke nødvendigvis for noe de har gjort, men på grunn av posisjonen de har både fysisk og kulturelt.Vi kan spørre om visse forestillinger om barns motstand kan knyttes tett til et barneperspektiv.
 
Det finnes ingen bærende tradisjon for å snakke om barnehagebarns motstand. Både for forskere og barnehagefolk gjenstår å få dypere forståelse av barnehagen som arena for motstand.

Mange innfallsporter til læring

Forfatteren trekker frem noen stemmer fra nyere forskning for å belyse emnet læring og understreker viktigheten av at vi reflekterer over våre egne måter å jobbe på i forhold til barns læring.

Les mer >>

Nordiske Impulser 2014

Den nødvendige omsorgen

Les mer >>

HVOR GÅR GRENSEN? Utdrag fra en årsplan

Noen tanker om det som skjer i skjæringspunktet mellom oppdragelse, danning og barns medvirkning.

Les mer >>

Det viktigste er å få leke - lek og læring

"Barnet er i leken mens læringen er i barnet."

Les mer >>

Lærer du av dine feil?

En forskningsrapport fra Nederland viser at små barn ikke lærer av egne feil. Hva betyr det for barnehagepedagogikken?

Les mer >>

Hva er de viktigste kjennetegn ved den frie leken?

Leken bygger lekestyrke – en personlig styrke som er en måte å forholde seg til virkeligheten på, og som vi kan bære med oss og benytte oss av gjennom hele livet!

Les mer >>

Sett av rikelig med tid til barnas frie lek

I lekforskningen beskrives lek ofte som en frivillig aktivitet hvor selve aktiviteten er det viktigste. Sånn er det også når man spør barn om hva lek er. Det beskrives gjerne som en selv-kontrollert aktivitet hvor voksne ikke har bestemt hva de skal gjøre. En aktivitet som kjennetegnes av at det som skjer er artig, aktivt, spontant, fritt, ubegrenset, selv-initiert og naturlig.

Les mer >>

Studietur til Reggio Emilia i uke 48, 26.11. – 02.12.2006

Hva med en tur til Reggio Emilia i høstmørket? Det norske Reggionettverket og Det danske Reggio Emilia nettvert arranterer en studietur i slutten av november

Les mer >>

Har vi for dårlig tid på vegne av barna?

Jo tidligere jo bedre er en slags parole i vår tid. Tidlig læring, tidlig intervensjon, tidlig modning. Men kan noe av læringen også komme for tidlig?

Les mer >>