Barnehageforum - Hvem har metodeansvar i barnehagen?

Dette spørsmålet er blitt stilt etter at vi fikk et forslag til ny rammeplan for barnehagen

ANNONSE
Mange barnehagelærere sier at forslaget gir dem en «utfører»-rolle, og ikke en profesjonsrolle. De peker på planens mange skal-formuleringer, og det totale fraværet av begrepene etisk og faglig ansvar, i omtalen av styrere og pedagogiske ledere.
 

Frihet versus ansvar

Metodefrihet er et innarbeidet begrep, men jeg syns ikke det er så godt. Jeg mener at ansvar er et riktigere begrep enn frihet, når vi snakker om hvem som skal vurdere og velge metoder i det pedagogiske arbeidet. For dette arbeidet kan ikke gjøres under full frihet. Det er ikke slik at den enkelte lærer i barnehage og skole skal kunne velge sine arbeidsmåter og metoder etter personlig smak og behag. Jeg kjenner heller ingen lærere som ønsker seg en slik frihet.
 
Det barnehagelærere vil ha, er et ansvar som pålegger dem å bruke sin kunnskap om barn, barnehage, fag og mandat i en skjønnsmessig vurdering av hva gruppen av barn de arbeider med, har bruk for. Eller hva enkelte barn i denne gruppen trenger. Jeg opplever at de ønsker en synliggjøring av dette ansvaret, fordi de ellers ikke kan gjøre en god jobb.

Barnehagelærerne ønsker ikke å unndra seg ledelse

Dette betyr heller ikke at barnehagelærerne ønsker å unndra seg ledelse. Selvsagt skal de forvalte sitt ansvar i samsvar med de mål som barnehagen har. Altså de målene som har sitt opphav i barnehagens rammeplan, og som er vektlagt i barnehagen eller kommunen. Dersom pedagogiske ledere lager «private mål», er det selvfølgelig viktig at styrere bruker sin lederautoritet til å rette opp kursen. Det samme må gjelde dersom styrere i en kommune, eller en privat kjede, begynner å operere uavhengig av forankring i lov, rammeplan og lokale tilpasninger. Da må barnehageeier bruke sin myndighet.
 
Barnehagefolk nr.1/2017

Dette debattinnlegget er publisert i Barnehagefolk nr. 1/2017.  Tema: Livsmestring og helse.


Tegn abonnement, eller kjøp enkeltnummer.
 
Det sier seg selv at det alltid vil komme situasjoner hvor det oppstår «knirk» mellom de ulike nivåene i denne kjeden. Det vil helt sikkert være situasjoner hvor det ikke er opplagt hva som er «innafor». Men i mange tilfeller vil en slik uro bidra til å klargjøre begrunnelser for det pedagogiske arbeidet. Det er ikke et mål at rammeplanen skal sildre fra statlig nivå og ned på barnet, uten at det har vært diskusjoner og meningsbryting. Det er heldigvis ikke mulig å oversette et utdanningsmandat til praksis på en entydig måte.

Metodefrihet er et innarbeidet begrep, men jeg syns ikke det er så godt.

Profesjonsfellesskapet

Det at rammeplanen er tolkbar, og at den gir rom for mange ulike praksiser, er grunnen til at vi trenger folk med en profesjonskompetanse i barnehagene. Når loven har slått fast at pedagogiske ledere og styrere skal være barnehagelærere, er det jo nettopp fordi de er i stand til å ta ansvar for å utlede det pedagogiske arbeidet fra et gitt mandat. Hvis det hadde vært nok å følge noen direktiver, så hadde man strengt tatt ikke trengt noen kompetansekrav.
 
les også:Hva Katrine Stegenborg Teigen i KS sier om godt eierskap i artikkelen "En god barnehageeier bryr seg"
 
Så mener jeg at vi bør diskutere om ikke barnehagelærere kan ivareta dette ansvaret bedre enn i dag, ved å bruke hverandre. Når jeg snakker om profesjonsfellesskapet, mener jeg alle barnehagelærerne i en barnehage. Styrer er den naturlige leder av dette fellesskapet, selv om styrer selvsagt også er leder for alle yrkesgrupper. Alle barnehagelærere bør bidra til å ta ansvar for å sosialisere nykommerne inn i faglig fellesskap. Alle barnehagelærere har et ansvar for å opprettholde den faglige dialogen i hverdagen. Særlig i vurderingsarbeid, som ofte er det som skaper konflikter i en barnehage, må det finnes faglige fellesskap som bidrar til å følge med på barns trivsel og utvikling. Det må hele tiden være faglig dialog om dette arbeidet. Hva er normalt eller ikke normalt ved et barns atferd? Når bør vi hente inn ekstern hjelp? Hvordan kan vi bruke hverandres blikk til beste for alle barna – ikke bare for de 18 som er på «min» avdeling? Eiere og styrere har et stort ansvar for å sørge for at det finnes forum for å bygge vurderingskompetanse og vurderingskultur. I barnehagens vurderingsarbeid er dette ofte ensbetydende med å bygge kultur for å fange barns ytringer, gi barn medvirkning og gjøre barns perspektiv gyldig i det pedagogiske arbeidet.
 
 

Lederen har ordet!

Nina drømmer om å ta med hele personalgruppen på en studietur til Reggio Emilia

Les mer >>

Lederskap i praksis, på tur med store og små

Bevisst lederskap handler blant annet om å utvikle seg selv , erkjenne seg selv, og opparbeide seg god selvfølelse

Les mer >>

Hvordan håndtere medarbeidernes bekymringer i en vanskelig tid?

Hvordan kommuniserer du med dine medarbeidere i denne koronatiden? Hvis de ikke blir informert og forstår hva som skjer, vil de bli mer bekymret. Dette kan på sikt føre til stressymptomer.

Les mer >>

Hvordan lede nye unge pedagogiske ledere inn i lederrollen?

Din innsats som leder vil være avgjørende for om nye unge ledere vil lykkes i sin ledergjerning

Les mer >>

Praksisrapport - lederpraksis

Praksis er (heldigvis) noe alle førskolelærer-studenter skal gjennom. Lederpraksis i tredje klasse kan være utfordrende.

Les mer >>

Skal du takke ja eller nei til lederjobben?

Har du et stort behov for å få klapp på skulderen? Da er lederjobb kanskje ikke den rette veien for deg

Les mer >>

Tydelig sjef og leder i barnehagen

Del tre i vårt verktøy for lederutvikling handler om tydelighet i sin lederstil.

Les mer >>

Slik får du ærlig feedback

Feedbacken du får som leder er ofte sjelden, vag, og dermed ubrukelig.

Les mer >>

Du kan overvinne dårlige sjefer og din egen frykt

Du må tørre å satse på deg selv. Du må tviste din indre dialog i positiv retning, fordi den du snakker aller mest med i løpet av dagen er deg selv.

Les mer >>