Mobbing er et gruppefenomen. Derfor er det barnegruppen som helhet man bør jobbe med, ikke enkeltbarn, sier forsker Mai Brit Helgesen.

Mange blir overrasket når barnehagebarn knyttes til mobbing. Man tror ikke at små barn kan utøve handlinger som vanligvis forbindes med begrepet mobbing. Mai Brit Helgesen, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, har forsket på fenomenet, og presenterer en ny definisjon av mobbing.
 
kurs: Mellom trivsel og mobbingHva er mobbing, og hvilke krefter bidrar til å forme og opprettholde mobbing? Hvordan kan du utvikle gode strategier for å støtte barns konstruktive forhandlinger, og hjelpe barna med å bryte negative mønstre i samspillet? På dette kurset møter du to av Nordens fremste eksperter på lek, sosialt samspill og mobbing i barnehagen. Les mer og meld deg på kurset.
 
 
– Mobbing må forstås som et gruppefenomen, ikke som en relasjon mellom to, hvor den ene karakteriseres som aggressiv og den andre som svak. Mobbing kan forstås som kompliserte sosiale prosesser, ikke i dysfunksjonelle grupper, men i ganske alminnelige barnegrupper, sier Helgesen.

Et sosialt fenomen

I høst kom boka Mobbing i barnehagen. Et sosialt fenomen, en nordisk antologi der Helgesen er redaktør og medforfatter. På kurset Mellom trivsel og mobbing i Tromsø 20.11 vil hun og Margareta Öhman vise at vi trenger å tenke nye tanker om mobbing i barnehagen.
– I foredraget presenterer jeg blant annet fire jenter som kjemper på ulike måter om en plass i lekegruppa. De klarer ikke å løse utfordringene og pedagogen forsøker å hjelpe dem. Uten å være klar over det bidrar pedagogen inn mot en ekskluderende praksis.

Manglende voksen-støtte

Mobbing formes ikke bare av negative prosesser mellom barn, sier Helgesen, men også av barnehagers pedagogiske praksiser. Manglende voksen-støtte kan bidra til at barns lek fastlåses i negative mønstre, som tipper over i mobbing.
 
– Barn stenger ikke andre ute fordi de er slemme, men ofte fordi de er redde for selv å miste tilknytningen til fellesskapet. Den som har havnet i rollen som mobber, kan for eksempel i en gitt situasjon oppleve at posisjonen som leder i leken er truet. Det utløser en angst for å bli ekskludert, og for å holde fast i fellesskapet prøver mobberen å mobilisere negative holdninger til et annet medlem i gruppen. For eksempel ved å ignorere eller baktale det andre barnet. Alt handler om frykt for å havne utenfor, sier Helgesen.
 
– Det sentrale er at fenomenet mobbing krever en gruppe, og at det er mekanismene mellom alle medlemmene i gruppen som bør studeres, og ikke minst barnehagens etablerte praksiser bør settes under lupen, sier Mai Brit Helgesen.