Hvordan arbeider barnehagens ansatte med bøker?

Utnyttes høytlesingens fulle potensial? Dialogisk lesing kan være et godt verktøy i det språkpedagogiske arbeidet.
 
 
Gå til Barnehagebutikken hvis du
ønsker å kjøpe boken.
Det er et samarbeid mellom Stig Broström, Kristine Jensen de Lopez og Jette Løntoft som har ledet til boken Dialogisk lesing i teori og praksis. Forfatterne av beskriver en metode som skal øke barns ordforråd samtidig som språkforståelsen blir styrket. Forskning på dialogisk lesing tyder på at metoden er effektiv.
 
De tre forfatterne har bred erfaring og kunnskap fra blant annet arbeid med didaktikk i barnehager, barn med språkvansker og barns utvikling av språk. De siste årene har forfatterne vært sterkt involvert i forskning og organisering av dialogisk lesing. Dette har resultert i en metodebok blant annet basert på Vygotskys utviklingsteorier, hvor hensikten er å styrke barns ordforråd og forståelse av språket.
 
Boken er praksisnær og vil fungere som et verktøy i barnehagens arbeid med språkutvikling. Den er skrevet for barnehageansatte som ønsker å utvikle seg som høytlesere og som ser eller ønsker å arbeide med potensialet for læring som ligger i høytlesing. Den praksisnære holdningen bidrar til at fokuset ligger på barnets opplevelse og det er lett å tenke seg selv som en ”dialogisk høytleser”.

Det overordnede

”Det er overordnede mål med dialogisk lesing er at barnet gradvis utvikler seg til å bli den som forteller billedboken”. På veien dit skal barnet leke, male, dramatisere og ha det gøy. Det er en svært målrettet pedagogikk, men ønsket om å ta vare på barnets opplevelser underveis veier også tungt. Barnet vil ikke ha et godt utbytte av dialogisk lesing dersom det ikke opplever det interessant underveis. Så her er det meningen at lek og læring går hånd i hånd uten å være hverandres motsetninger. Boken har helt klart et utviklingsperspektiv, og kan spores fra amerikanske pedagoger med ønske om å sikre barn gode nok språkferdigheter når de begynner på skolen. Barnet skal bli noe, men det glemmes slett ikke underveis at barnet også er noe akkurat nå. For meg er balansen mellom det å skulle bli og det å være akkurat nå presis. Dialogisk lesing i teori og praksis er tredelt. Den rommer forskning, tips til praktisering og en ”(…) allmenn pedagogisk-didaktisk innføring”.

Bakgrunnen for dialogisk lesing

Det er forskning som presenteres i bokens første del. Her gjennomgås teorigrunnlaget for metoden dialogisk lesing, samtidig som leseren får innblikk i noe av forskningsmaterialet metoden bygger på, og som underbygger metodens virkning. Vi får gjennom flere eksempler innsyn i hvordan forskingen ble gjort og resultatene som fulgte. Kristine Jensen de Lopez står bak bokens første del hvor det argumenters for de faglige fordelene ved dialogisk lesing, og som hun skriver; ”dessuten er dialogisk lesing morsomt!”.

Dialogisk lesing i praksis

Jette Løntoft har skrevet bokens andre og midtre del. Hun beskriver det å kunne lytte til høytlesing som en kulturell teknikk alle barn kan lære. Gradvis lærer barnet seg ”(…) å leve seg inn i universer skapt av ord”. Vi får innblikk i den dialogiske lesingens tre faser og hvordan disse utføres rent praktisk. Det er gode argumenter for at metodens faser helst skal følges, men; ”selvsagt har ikke metoden forrang fremfor barnas engasjement og lyttelyst (…)”. Det følger også mange gode eksempler og tips. Selv har jeg ikke tenkt på å vise bilder av forfatterne (gjerne fra et nettbrett) som har skrevet bøkene, noe som kan gi barna en begrepsmessig forståelse blant annet av hva en forfatter er.

Dialogisk lesing og estetiske læringsprosesser

Bokens siste kapittel er signert Stig Broström. Han tar oss med inn i selve læringsprosessene som foregår under dialogisk lesing. Vi får både de teoretiske og de praktiske elementene ved dialogisk lesing som gir innblikk i hvordan, og hvorfor dette er en metode som kan bidra til læring, utvikling og danning hos barn. Del tre avsluttes med en utvalgt gjenfortelling av en konkret sekvens hvor dialogisk lesing ble benyttet som metode. Med dette samler Broström det teoretiske og praktiske ved dialogisk lesing, og jeg sitter igjen med nye kunnskaper og et ønske om selv å prøve metoden.

Den forberedte høytleseren?

Pedagogisk forum har publisert en bok som stiller tydelige krav til høytleserens faglige kunnskap. Forfatterne beskriver det å lese uten å være forberedt som å lese ”på tom mage”. Jeg tror imidlertid mange synes det er spennende å lese en bok for aller første gang sammen med barn, og jeg tror barna kan føle det samme. Den impulsive høytlesingen har fortsatt sin livsrett og kan fint leve side om side med den mer målrettede dialogiske lesingen. Dialogisk lesing er en faglig interessant inngang til pedagogisk arbeid med høytlesing, og jeg er sikker på at mange vil finne det inspirerende med nettopp et faglig grunnlag for dette. Om ikke dialogisk lesing blir fast på barnehagens planer vil boken i alle fall sette i gang (viktige) tankeprosesser rundt den daglige høytlesingen. Leseren får et innblikk i hvordan og hvorfor dialogisk lesing er en metode som både er morsom og lærerik. Det er duket for mange spennende lesestunder som utfordrer både barn og voksne når det kommer til hva høytlesing er og skal være. Det er tross alt en av de vanligste aktivitetene barnehageansatte møter på jobb.
 
Stig Broström, Kristine Jensen de Lopez og Jette Løntoft:
Dialogisk lesing i teori og praksis.
Pedagogisk Forum 2013.
167 sider. Kr. 340,00