Kan medvirkende barn gi lavere sykefravær i din barnehage?
Høyt sykefravær
Barnehager i Norge har et gjennomsnittlig sykefravær på ca. 11 %, mens norske arbeidstakere i snitt er borte fra jobb 6-7 %. Der er fortsatt slik at ni av ti ansatte i barnehager er kvinner, og kvinner har et generelt høyere sykefravær enn menn. Det er beregnet at 40 % av alt sykefravær i norske barnehager er relatert til muskel- og skjelettplager. I barnehagene befinner det seg en stor andel unge kvinner som skal vare lenge i arbeidslivet. Fraværet i barnehagene oppleves som en konstant utfordring. Planer må endres og aktiviteter avlyses. Erfarne, kompetente medarbeidere er syke og erstattes av uerfarne vikarer. Det er fort gjort å komme inn i vonde sirkler der de friske medarbeiderne opplever stress og utilfredshet ved at kvaliteten på tilbudet svekkes. Det er på tide å se på virksomme tiltak som kan være med på å snu denne trenden.
Barns medvirkning
Barns medvirkning er et viktig område både i barnehageloven og rammeplan. Barnehageansatte er generelt opptatt av medvirkning når det gjelder innhold og aktiviteter. Til tross for dette blir hverdagssituasjonene noe vi skal skynde oss å bli ferdige med. Personalet blir hjelpere uten at barna får anledning til å gjøre ting på egen hånd. På den måten lærer vi opp barna til hjelpeløshet. I stedet for å prøve sjøl blir det naturlig for barnet å vente på hjelp og den voksne iler til for å hjelpe og den innlærte hjelpeløsheten befestes. Det travle, serviceinnstilte personalet er utstyrt med en aktiv hjelperefleks. Det er mest hverdagssituasjoner i barnehagen og hver gang et barn hjelpes unødvendig fratar vi barnet muligheten til læring og mestring. Samtidig utsettes personalet for uheldige belastninger som på sikt kan gi slitasje og sykemeldinger.
Jeg legger meg sjøl! (Foto: Ellen Skjølsvold)La mæ få klar det sjøl!
Det fines gode arbeidsmåter som ivaretar barns rett til medvirkning i hverdagssituasjoner og som samtidig er helsefremmende for personalet. Dette beskrives i boka La mæ få klar det sjøl. Ergonomi og pedagogikk i barnehagen. Boka beskriver koblingen mellom barns medvirkning i hverdagen og god ergonomi for personalet. Utgangspunktet for boka er systematisk arbeid med ergonomi og pedagogikk i barnehager i Trondheim.
Ved å arbeide på denne måten vil personalet automatisk oppleve at hverdagen blir roligere.
Se for deg at du jobber på småbarnsavdeling og skal legge barna. Dere er fire voksne og det er 14 barn som skal legges for å sove. Du bærer med deg barnet til stellerommet og skynder deg med å skifte bleie. Deretter bærer du barnet ut i garderoben og kler på barnet. Deretter bæres barnet ut til vogna og du står krokbøyd over vogna for å ordne med pose og seler. Når du er ferdig venter neste barn og du må skynde deg for at din kollega skal rekke pausen.
Det er beregnet at hver av de ansatte på en småbarnsavdeling kan løfte og bære barn tilsvarende 1,5 tonn. Løfting, bæring og arbeid i alle mulige og umulige arbeidsstillinger, medfører store belastninger som over tid kan gi seg utslag i belastningsskader og langvarig sykefravær.
Se for deg samme situasjon ved legging der dere har fordelt arbeidet slik at hver voksen har ansvar for å legge tre-fire barn. Du tar barnet i hånden og går til stellerommet. Barnet klatrer opp sjøl og du har tatt med de klærne som trengs til legging. På stellerommet har dere god tid og du vet at dine kolleger har aksept for dette. Du snakker med barnet og har tid til å telle tær og fingre. Deretter er det påkledning på stellebordet i god arbeidshøyde. Det er mye selv små barn kan klare sjøl. Underveis benevner du og oppmuntrer barnet til aktiv deltagelse. Når dere er ferdige klatrer barnet ned stigen og går ut til vogna. Vogna er tatt inn i gangen og på forhånd har du gjort klar seler og pose. Du har en passe krakk barnet kan bruke til å klatre opp i vogna, og når du skal ordne med poser og sele har du selv en regulerbar stol til å sitte på.
Metoden vil medføre mer ro og mindre stress. Samtidig vil uheldige belastninger på muskel og skjelett bli mindre, noe som igjen fører til redusert langtidsfravær.
Eksemplet fra legging i vogn viser forskjeller mellom arbeidssituasjon før og etter oppstart av arbeid med metoden. Ved å arbeide på denne måten vil personalet automatisk oppleve at hverdagen blir roligere. Det er en stor overgang for mange i starten og det kreves samkjøring i personalgruppen for å få til de endringene som kreves. Ansatte med mange år bak seg i barnehagen har fastgrodde arbeidsvaner det tar tid å endre. Mange vil oppleve at det tar mer tid i starten. Etter hvert vil medvirkning være den automatiske arbeidsmåten. Det er naturlig at barna kler på seg sjøl, smører sin egen mat, rydder inn og ut av oppvaskmaskina og klatrer opp og ned fra stellebordet. Voksenrollen går fra å være en hjelper til å være en veileder.
På en stol spares ryggen (Foto: Ellen Skjølsvold)Mange positive effekter
Arbeidet med La mæ få klar det sjøl har mange positive effekter i personalgruppen og for barna. Barna møter bevisste, engasjerte voksne som gir god utviklingsstøtte. Med dette utvides barnas språk og begreper, den sosiale kompetansen utvikles og barns evne til konsentrasjon og evne til å orientere seg og holde oversikt bedres. Mestringsfølelse er nødvendig for å utvikle et godt selvbilde.
Arbeid med hverdagssituasjoner kan lett oppfattes som strevsomme rutiner. Systematisk faglig arbeid med hverdagssituasjonene vil gi dem mening og innhold. Dette vil igjen påvirke trivsel og yrkesstolthet. Metoden vil medføre mer ro og mindre stress. Samtidig vil uheldige belastninger på muskel og skjelett bli mindre, noe som igjen fører til redusert langtidsfravær.
Hjelp til oppstart av arbeidet
Dersom du vil starte opp med dette viktige arbeidet i din barnehage vil boka La mæ få klar det sjøl, kunne gi deg god oppstarthjelp. Boka gir deg et større innblikk i de pedagogiske gevinstene ved arbeidet og gir konkrete eksempler på arbeidsmåter i de ulike hverdagssituasjonene. Arbeidet settes i sammenheng med mål og innhold i Rammeplan for barnehager.
Boka tar også for seg ulike former for verneutstyr du kan bruke i barnehagen. Selv om barna skal klare det meste selv, vil det alltid være noe barna trenger hjelp til. Da må vi i barnehagen på lik linje med andre yrkesgrupper ha profesjonelt utstyr som kan hjelpe oss til å få gode arbeidsmåter.
Det er krevende med store endringsprosesser i barnehagen og boka har et kapittel om læring og utvikling i personalgrupper. Du finner også eksempler på konkrete metoder og verktøy du kan bruke i egen personalgruppe. Barnehageansatte har i utgangspunkt et helsefremmende yrke. Variasjon i arbeidsoppgaver, naturlig og allsidig bevegelse, glade barn, frisk luft og stor innflytelse på egen hverdag. Til tross for dette har yrket et rykte som belastende. Boka tar for seg hvordan vi å la barna utnytte hele sitt potensiale kan gi både barn og voksne en bedre hverdag.
