Holdningene til gutten vises i måten de håndterer han på
Høgskolelektorene Anna Rigmor Moxnes og Åse Jørgensen inviterte en gruppe studenter til å fortelle noen av sine vanskelig opplevelser fra sine praksisperioder i barnehagen. I Barnehagefolk nr. 2/2012 har de skrevet en artikkel om dette. I tilknytning til fortellingene har de også skrevet noen kommentarer til historiene, med henvisninger til faglitteratur om emnet.
I Barnehageforum presenterer vi en artikkelserie basert på noen av disse praksisfortellingene. Vi har lagt til noen kommentarer og spørsmål til refleksjon. Vi håper at disse historiene kan bli et godt grunnlag for en diskusjon på et avdelingsmøte eller personalmøte i din barnehage. Kommenter gjerne artikkelen nederst på denne siden.
Heidis fortelling
En gutt på cirka halvannet år går stadig bort til andre barn, omfavner dem – og så biter han. Dette gjentar seg flere ganger i løpet av dagen når han tar kontakt med andre. Flere av barna trekker seg konsekvent unna denne gutten, biter tilbake eller reagerer med å slå ham før han rekker gjøre noe som helst. Avdelingen er mest harmonisk når gutten sitter og leker for seg selv. De voksne på avdelingen håndterer dette ved at de sier «stopp!». Hvis ikke dét hjelper blir han satt på en stol og forklart hvorfor han må sitte der.
Denne gutten blir valgt sist under påkledning fordi han «plager» de andre barna om han blir kledd tidligere. Han må kjøre separat vogn når de er ute på tur og holdes på denne måten litt for seg selv. Det er flere av de ansatte som ikke er sammen med gutten. De har uttalt at han er slitsom å være sammen med og at han «går dem på nervene». Jeg legger merke til at holdningene de har for gutten vises i måten de håndterer han på.
Barnehageforums kommentar:
Denne historien sier ikke noe om barnehagen eventuelt har prøvd ut av andre tiltak før de har endt opp med den praksisen som er beskrevet i historien. Har de prøvd å finne årsaken til at gutten biter? Årsaken til at barn biter kan være forskjellig fra barn til barn. Det kan være ting barnet opplever i barnehagen som gjør barnet frustrert, eller det kan være vanskelige ting som har skjedd hjemme. Dette bør barnehagen uansett prøve å finne ut av før de setter inn tiltak.
Strategien barnehagen har valgt for å løse dette problemet handler om å skjerme både andre barn og flere i personalgruppen. I tillegg blir han straffet med å måtte sitte stille på en stol en viss tid. I historien beskriver Heidi at samspillet mellom gutten og personalet er preget av dette gjennom holdningene de viser overfor gutten. Det er mulig at barnehagen oppnår mindre biting gjennom tiltakene de har satt i verk, men hva er konsekvensene for den lille gutten på halvannet år og hans hverdag i barnehagen?
Spørsmål:
Hvordan synes du barnehagen håndterer utfordringen med biteproblemet?
Heidi hadde sin studentpraksis i denne barnehagen. Kunne hun gjort noe for å bidra til å løse denne utfordringen på en bedre måte?
Hvordan synes du barnehagen burde håndtert denne problemstillingen?
Har du møtt tilsvarende problemer i din barnehage? Eventuelt hvordan løste dere det?
Anbefalt litteratur:
Barn som biter barn
Barn som biter
Kilde:
Barnehagefolk nr. 2/2012
I Barnehageforum presenterer vi en artikkelserie basert på noen av disse praksisfortellingene. Vi har lagt til noen kommentarer og spørsmål til refleksjon. Vi håper at disse historiene kan bli et godt grunnlag for en diskusjon på et avdelingsmøte eller personalmøte i din barnehage. Kommenter gjerne artikkelen nederst på denne siden.
Heidis fortelling
En gutt på cirka halvannet år går stadig bort til andre barn, omfavner dem – og så biter han. Dette gjentar seg flere ganger i løpet av dagen når han tar kontakt med andre. Flere av barna trekker seg konsekvent unna denne gutten, biter tilbake eller reagerer med å slå ham før han rekker gjøre noe som helst. Avdelingen er mest harmonisk når gutten sitter og leker for seg selv. De voksne på avdelingen håndterer dette ved at de sier «stopp!». Hvis ikke dét hjelper blir han satt på en stol og forklart hvorfor han må sitte der.
Denne gutten blir valgt sist under påkledning fordi han «plager» de andre barna om han blir kledd tidligere. Han må kjøre separat vogn når de er ute på tur og holdes på denne måten litt for seg selv. Det er flere av de ansatte som ikke er sammen med gutten. De har uttalt at han er slitsom å være sammen med og at han «går dem på nervene». Jeg legger merke til at holdningene de har for gutten vises i måten de håndterer han på.
Barnehageforums kommentar:
Denne historien sier ikke noe om barnehagen eventuelt har prøvd ut av andre tiltak før de har endt opp med den praksisen som er beskrevet i historien. Har de prøvd å finne årsaken til at gutten biter? Årsaken til at barn biter kan være forskjellig fra barn til barn. Det kan være ting barnet opplever i barnehagen som gjør barnet frustrert, eller det kan være vanskelige ting som har skjedd hjemme. Dette bør barnehagen uansett prøve å finne ut av før de setter inn tiltak.
Strategien barnehagen har valgt for å løse dette problemet handler om å skjerme både andre barn og flere i personalgruppen. I tillegg blir han straffet med å måtte sitte stille på en stol en viss tid. I historien beskriver Heidi at samspillet mellom gutten og personalet er preget av dette gjennom holdningene de viser overfor gutten. Det er mulig at barnehagen oppnår mindre biting gjennom tiltakene de har satt i verk, men hva er konsekvensene for den lille gutten på halvannet år og hans hverdag i barnehagen?
Spørsmål:
Hvordan synes du barnehagen håndterer utfordringen med biteproblemet?
Heidi hadde sin studentpraksis i denne barnehagen. Kunne hun gjort noe for å bidra til å løse denne utfordringen på en bedre måte?
Hvordan synes du barnehagen burde håndtert denne problemstillingen?
Har du møtt tilsvarende problemer i din barnehage? Eventuelt hvordan løste dere det?
Anbefalt litteratur:
Barn som biter barn
Barn som biter
Kilde:
Barnehagefolk nr. 2/2012
