Trenger vi egne læremidler for språkarbeid med de yngste barna? Nei, mener Anne Høigård. Det meste av såkalt språkmateriell for de yngste er en unødvendig omvei til språket, mener hun.

Språkpakker. Språkprogrammer. Språkmateriell. Tilbudene er mange, også rettet mot de yngste barna i barnehagen. Men trenger vi dem egentlig? Anne Høigård mener de kan være mer i veien enn til hjelp for språkutviklingen hos de yngste.
 
– Språk er ikke et adskilt utviklingsområde hos små barn. Språk er en integrert del av den totale utviklingen. Derfor handler ikke språkstimulering om godt eller dårlig materiell. Det handler om pedagogen og det han eller hun gjør, og det handler om at barn tilegner seg språket gradvis gjennom musiske aktiviteter, dialog, fortelling og lek, sier Høigård.
 
konferansen: Det magiske språket Velkommen til en konferanse som tar utgangspunkt i den nye rammeplanen og alt det som personalet skal gjøre for å sikre at alle barn får en best mulig språkutvikling.

Les mer om konferansen og meld deg på!
 
 
– Disse aktivitetene er sentrale deler av all menneskelig kultur. Gjennom språkarbeidet tar vi barna med inn i kulturen, samtidig som barna også blir medskapere og fornyere av kulturen. Språkarbeid med barn er kulturarbeid!
 
Anne Høigård er tidligere førstelektor ved Universitetet i Stavanger, der hun gjennom mange år underviste i barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen. Hun har gitt ut boka Barns språkutvikling (ny utgave i 2013), og hun er en av bidragsyterne under konferansen "Det magiske språket". Der vil hun snakke om "Språkarbeid med de yngste – trenger vi spesiallagde læremidler?"
 
– Jeg vil diskutere noen av de spesiallagde læremidlene som er utarbeidet for de yngste i barnehagen opp mot ulike læringssyn og opp mot kunnskap om barns språktilegnelse og de yngste barnas behov, forteller Høigård.
 
– Du har tidligere uttalt deg nokså kritisk til noe av de læremidlene som blir presentert for de yngste?
 
– Ja, og jeg er fortsatt like kritisk. Jeg mener mye av dette materiellet er helt unødvendig, og jeg mener de i stor grad baserer seg på manglende innsikt i hvordan barn lærer seg språk. Et eksempel er billedkort, som er et sentralt element i flere av disse hjelpemidlene, noen opererer også med ord-kort. De skal være til hjelp for begrepsutviklingen, heter det gjerne. Men det er jo stor forskjell på ordet og begrepet! Ordet er bare en merkelapp, begrepet er noe mye mer. Da blir ikke dette begrepslæring, det blir merkelapplæring. Og det er i beste fall en omvei til språket. Jeg vil også utfordre deltakerne til å tenke igjennom hvilket syn på læring de indirekte slutter seg til når de lar barn øve på å benevne bildekort.
 
Språkutvikling er en omfattende prosess og ikke noe vi kan la barna "trene" på i et gitt antall minutter hver dag eller hver uke. Barna tilegner seg språk i hele sin våkne tid av døgnet, understreker Høigård.
 
– Derfor er det så viktig at vi tenker helhetlig omkring språkarbeidet i barnehagen, og at vi hele dagen har et språkmiljø som gjør språktilegnelsen for hvert enkelt barn optimal. For alle språklige aktiviteter gjelder det at barna deltar aktivt og at de er engasjert følelsesmessig i aktiviteten, sier Anne Høigård.