Hva gjør man når voksne utvikler positive følelser for noen barn og negative for andre?
Er en del av barnehagepersonalets profesjonalitet dreier seg om å forholde seg til egne og andres følelser. Barnehagehverdagen er jo spekket med følelser og våre reaksjoner på dem. Hvordan kan og bør barnehagepersonalet håndtere dette, og hvordan oppleves det for den enkelte å være profesjonell når følelsene stormer?
Den voksnes ansvar
Rigmor Teigen er pedagogisk leder i Båsmobakken barnehage, Mo i Rana.I en barnehage er ikke alle bevisste på hvilke følelser vi har ovenfor ulike barn, og da er det andre pedagogers ansvar å bevisstgjøre hverandre på dette. Dette kan gjøres via tilbakemeldinger og spørsmål til videre refleksjon. Alle barn har en «diamant» i seg som det er den voksnes ansvar å se. Her kan man bruke praksisfortellinger. Det handler om å endre fokus. Å ha en god relasjon til alle barn er alltid den voksnes ansvar. Som ansvarsbeviste pedagoger må vi handle ut fra barns beste og ikke ta feile og feige hensyn til andre pedagoger. Tilbakemeldingene til hverandre gis som en gave – en mulighet til selvinnsikt og utvikling. Barn er ikke, de blir i møte med de relasjoner og tilbakemeldinger omgivelsene gir dem. Dersom vi ikke handler ut fra det, kategoriserer vi og handler dermed ofte forutinntatt. Med makta vi pedagoger har, følger plikt til stor ydmykhet. Når en voksen har sterke positive følelser for et barn risikerer vi å frarøve barnet muligheter for lek og samhandling med andre fordi den voksne tar eller får så mye fokus. Barnehagen må ha en kultur for å gi og ta i mot tydelige og direkte tilbakemeldinger, og en må utvikle bevissthet og respekt for det viktige oppdraget en har som pedagog. Refleksjonsevne er alfa omega!
Snakk om det!
Anita Bergeer utdannet førskolelærer og musikklærer og jobber som daglig leder i Alveslottet Dukketeater i Bergen.
Følelser i seg selv er ikke farlige, men lar vi følelsene farge vårt arbeid med barna blir resultatet fort både skummelt, urettferdig og uprofesjonelt. Som leder er det viktig å skape et miljø der medarbeidere åpent kan ta opp slike problemstillinger. Sliter en medarbeider med negative følelser for et barn, må vedkommende få støtte, veiledning og forståelse for å løse situasjonen. Det vanskeligste er å veilede medarbeidere som ikke selv innser at de lar følelseslivet sitt styre arbeidet med barna. Da må du pirke borti vedkommendes profesjonalitet, noe som krever stor takt og følsomhet fra leders side. Den beste vaksinen mot at vi utvikler negative følelser for et eller flere barn er å skape en hverdag der barn og voksne har mange og varierte møteplasser. Hver barnehagedag skal vi fortelle sammen, synge og spille sammen, male sammen, le sammen… Barnet som ofte er urolig ved bordet kan vise seg å være den ivrigste lytteren i fortellerstunden. Hun som alltid slår seg vrang i garderoben kan vise seg å være en fabelaktig ressurs i musikkstunden. De praktisk-estetiske fagene lar oss oppleve stadig nye sider ved hverandre. Et rikt kreativt miljø gjør det nesten umulig å opprettholde et ensidig negativt bilde av et barn.