Saksgangen etter melding til barnevernet kan være noe forvirrende. Her er den listet opp, steg for steg.
Barnehagelovens § 22 slår fast at ”Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.” Personalet har også opplysningsplikt til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
Men hva skjer når barnehagen melder en bekymring?
Det første som skjer er at barnevernet mottar og registrer meldingen. Barnevernet skal snarest, og senest inne en uke, avgjøre om det skal opprettes en såkalt undersøkelsessak etter barnevernloven § 4.3. Er det akutte situasjoner, kan tiltak settes i verk umiddelbart.
Undersøkelse
Barneverntjenesten har rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, jf. Barnevernloven § 4-3. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig, men barneverntjenesten skal likevel foreta de undersøkelser som er nødvendige for å avgjøre om det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan gjennomføres selv om foreldrene ikke ønsker innblanding i sitt familieliv fra barneverntjenestens side, og kan blant annet gjennomføres ved samtale med barnet alene og ved innhenting av opplysninger fra andre offentlige myndigheter som kjenner barnet og familien. Dersom saken gjelder et barn med barnehageplass, vil det i mange tilfeller være naturlig å innhente opplysninger fra barnehagen.
Hjelpetiltak
Dersom undersøkelsen avdekker at barnets omsorgssituasjon ikke er tilfredsstillende, kan det iverksettes tiltak for å bedre denne. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for det enkelte barnet, jf. barnevernloven § 4-1. Tiltakene skal ikke være mer inngripende enn nødvendig og skal i størst mulig grad være basert på frivillighet. Ved valg av hjelpetiltak skal det blant annet legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.
Hvilke tiltak som er aktuelle, vil måtte vurderes opp mot det enkelte barns behov. I barnevernloven
§ 4-4 nevnes eksempler på aktuelle tiltak. Blant disse er barnehageplass, støttekontakt, avlastningstiltak i hjemmet, besøkshjem, foreldrestøttende tiltak og økonomisk stønad. Barneverntjenesten kan også formidle plass i fosterhjem og i senter for foreldre og barn.
Tiltak uten samtykke fra foreldre
I tilfeller der barnet ikke kan gis tilstrekkelig hjelp ved frivillige tiltak, åpner barnevernloven for å iverksette tiltak uten foreldrenes samtykke. Pålegg om barnehageplass er et av hjelpetiltakene det kan være aktuelt å fatte vedtak om, jf. barnevernloven § 4-4 fjerde ledd. Formålet med pålagte hjelpetiltak er å bistå foreldrene med å løse de problemene familien har.
Når barneverntjenesten velger barnehageplass enten som frivillig eller pålagt tiltak, vil ofte målsettingen være å bedre barnets sosiale eller språklige kompetanse. Barnehageplass vil også innebære en viss kontroll og tilsyn med barnets omsorgssituasjon.
Omsorgsovertakelse
Dersom barnet er utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, kan det fattes vedtak om omsorgsovertakelse uten foreldrenes samtykke, jf. barnevernloven § 4-12. Dersom barnet plasseres i et fosterhjem, utøver fosterforeldrene omsorgen for barnet på vegne av barneverntjenesten. Dersom barneverntjenesten/ fosterforeldrene utøver omsorgen for et barn med plass i barnehage, må de samarbeide tett med barnehagen. Barneverntjenesten kan gi barnehagen de opplysninger som er nødvendige for å sikre barnet et best mulig barnehagetilbud.
Det er normalt Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som har myndighet til å fatte vedtak uten samtykke fra foreldrene. Et unntak fra dette er akutte situasjoner som krever at tiltak iverksettes umiddelbart, jf. barnevernloven § 4-6. I slike tilfeller har barneverntjenestens leder rett og plikt til å fatte et midlertidig akuttvedtak. Et midlertidig akuttvedtak kan blant annet være aktuelt der en forelder som vil hente barnet i barnehagen er synlig ruspåvirket eller i psykisk ubalanse. Det samme kan være tilfelle dersom barnet ikke blir hentet i barnehagen fordi foreldrene er blitt akutt syke eller har vært utsatt for en ulykke.
Tilbakemelding til melder
I følge barnevernloven § 6-7a skal barneverntjenesten gi den som har sendt melding til barneverntjenesten. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av § 6-4 (bl.a. barnehager) , skal tilbakemeldingen også opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter § 4-3.
Dersom det er åpnet undersøkelsessak, skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av § 6-4 ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten følger opp saken videre.
Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er nødvendig at melder som omfattes av § 6-4 annet og tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene.
(Kilde: Veileder Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten. Barne- og likestillingsdepartementet/Kunnskapsdepartementet 2009.)
Eksempelet Verdal
Verdal kommune har utarbeidet en omfattende støtteperm om det tverrfaglige arbeidet med barn som vekker bekymring, ”Barnevern i barnehagen – fra bekymring til handling”. Dette er et utdrag fra avsnittet om saksgang ved bekymringsmeldinger:
Barnehagens oppgaver:
Barnehagen har som offentlig instans plikt til å melde saker til barnevernet der de er bekymret for barn. (Barnehageloven §23).
- Offentlige meldere kan ikke være anonyme.
- Barnehagene kan melde etter Barneverntjenesteloven § 4.4, med foreldrenes samtykke
- Barnehagene kan melde etter Barneverntjenesteloven § 4.12, uten foreldrenes samtykke.
- Barnehagen kan melde etter Barneverntjenesteloven § 4,10 og 4.11.
- Barnehagene skal melde skriftlig. Bruk skjema for henvisning til barneverntjenesten.
- Skriftlige meldinger skal gjennomgås med foreldre i forkant, med kopi. Dette gjelder om man melder med eller uten samtykke med foreldrene. (Unntak er ved mistanke om straffbare handlinger som seksuelle overgrep, eller grov mishandling).
Barnevernets oppgaver:
- Barnevernet kan gi anonym veiledning eller som konsultasjon til barnehager som vurderer å melde.
- Barnevernet skal snarest innen en uke etter mottatt melding, avgjøre om det skal opprettes undersøkelsessak etter § 4.3.
- Barneverntjenesten gir tilbakemelding til offentlig melder ved henleggelse, dersom foreldrene samtykker i dette.
Hva kan du forvente deg av tjenesteyterne?
- Barnevernavdelingens ansatte møter deg med respekt.
- Barnevernavdelingens ansatte har kompetanse innenfor avdelingens arbeidsområde.
- Alle henvendelser behandles fortrolig.
- Alle meldinger blir gjennomgått innen 1 uke.
- Undersøkelsessaker blir avsluttet innen 3 måneder (enkelte saker 6 måneder)
- Skriftlige henvendelser besvares innen 4 uker.
- Avdelingens ansatte holder inngåtte avtaler.
(Kilde: Barn som vekker bekymring. Verdal kommune 2010)
