Og hvordan kan barnehagen gå fram for å finne ut om det er en reell bekymring?

Når noen i barnehagen blir bekymret for et konkret barn, må det tidlig avklares hvordan bekymringen skal følges opp. Det kan være lurt å dele bekymringen med andre ansatte i barnehagen, slik at flere sammen kan vurdere grunnlaget for og innholdet i bekymringen. Dette kan være nyttige refleksjons- og diskusjonspunkter i en slik samtale:

• Hva er det som gir grunn til bekymring?
• I hvilke situasjoner oppstår bekymringen?
• Hvordan opptrer barnet eller foreldrene i disse situasjonene?
• Har det skjedd noe spesielt med barnet eller foreldrene, eller i samspillet mellom dem?

• Melde fra til barneverntjenesten umiddelbart (ved alvorlige tilfeller)
• Drøfte saken anonymt med barneverntjenesten
• Vente og se situasjonen an
• Ta det opp med foreldrene

Når barnehagen er bekymret for et barn, skal foreldrene som hovedregel involveres tidlig i prosessen, og de skal få informasjon om personalets bekymring. Det er viktig å få greie på hvilken situasjon barnet er i, for eksempel om det kan ha skjedd brå endringer hjemme eller i barnehagen i det siste, for å vurdere grunnlaget for bekymringen ut fra dette.

Tegn på mistrivsel

Når barn viser tegn til mistrivsel, bør barnehagen alltid vurdere hva som kan være grunnen til dette. Noen ganger kan det spores direkte til forhold i barnehagen, for eksempel samspillet i barnegruppa, til egenskaper ved barnet selv, eller til situasjonen barnet befinner seg i. I alle slike tilfeller bør foreldrene spørres om de har observert samme mistrivsel hjemme og om det har skjedd endringer i hjemmesituasjonen.

• Regredert utvikling, forsinket språkutvikling, endringer i atferd
• Aggressiv og utagerende atferd
• Manglende kontaktevne, liker ikke å bli kost med, apatisk.
• Plages av diffuse smerter, vondt i magen, vondt i hodet.
• Blåmerker eller sår av ukjent opphav
• Mangler ved påkledning, matpakke og lignende.
• Avbrudd i barnehageoppholdet, forlenget helg eller ferie uten beskjed.

HUSK!  Ved mistanke om at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt, har barnehagen plikt til å melde fra til barneverntjenesten. Dersom barnehagen er i tvil om grunnlaget for bekymringen, kan barnehagen kontakte barneverntjenesten for å drøfte saken anonymt.

Samtale med barnet ved bekymring

Det kan ofte være nyttig å finne ut mer om hvordan barnet selv tenker om sin situasjon ved å ha en samtale med barnet. Dette bør være en samtale som har andre rammer enn de daglige samtalene mellom barn og personale, der mange er til stede.

Dersom et barn for eksempel forteller detaljert om overgrep eller mishandling, eller har kunnskap om seksualitet som er uvanlig for alderen, bør dette tas på alvor. Men husk at barn som oftest vil være lojale mot sine foreldre, og at de ofte vil være redd for at situasjonen vil bli verre dersom de forteller noe.

Samtale med foreldrene ved bekymring

Ved mindre grad av bekymring vil det være naturlig at barnehagen kartlegger barnets situasjon for å skaffe seg oversikt over det som bekymrer. Observasjoner av barnet i ulike situasjoner vil være en naturlig del av dette, slik at man kan konkretisere hva, når, hvordan og i hvilke situasjoner det er registrert noe som gir grunnlag for bekymring.

Dette grunnlaget for bekymring vil det være naturlig å presentere i et møte med foreldrene. Det bør skrives referat fra møtet, der konklusjoner og eventuelle avtaler skriftliggjøres.

I en slik samtale må barnehagen avklare om foreldrene selv oppfatter situasjonen som bekymringsfull, og i tilfelle diskutere hva slags hjelp og tiltak som kan være aktuelle. Dersom situasjonen oppfattes som alvorlig, må foreldrene informeres om at barnehagen har meldeplikt til barnevernet.  Det vil alltid være en stor fordel om eventuelle hjelpetiltak kan settes i verk i et samarbeid mellom foreldre, barnehage og andre. Dersom foreldrene avviser barnehagens bekymringer, eller motsetter seg at barnehagen tar kontakt med andre hjelpeinstanser, er det viktig å diskutere hva disse motforestillingene handler om. Barnehagen har uansett et selvstendig ansvar for eventuelt å melde en bekymring videre, uavhengig av foreldrenes holdning.

______________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________