Teksten er mer eller mindre direkte hentet fra intervjuet som du kan høre på poddkasten Aftenpodden fra 22/4-2019.

Refleksjonsspørsmål til skypemøte i barnehagen

Hvordan reagerer du på barns sinne? Er det noen barn du tåler bedre enn andre, når de er frustrert, sint eller opprørt?

- Drøft i felleskap hvorfor dere tror dere reagerer som dere gjør og hvordan dere opplever de ulike barnas utløp for sinne.

 

På hvilke måter anerkjenner dere barnas sinneuttrykk?

- Del med hverandre hvordan dere møter barnet når det er sint og hvilke strategier dere bruker.

 

Bruker dere trassalder som begrep i personalgruppa?

- Snakk sammen om hva dere legger i dette begrepet og se om dere kan finne positive definisjoner på hva trass kan innebære.


Journalist Bjørn Egil Halvorsen har intervjuet psykolog og forfatter Hedvig Montgomery om når små barn er sinte. Det handler om samspillet mellom foreldre og de yngste barna, men er like relevant for barnehageansattes relasjon til de yngste. 

Sinne er frustrasjon, følelsen av å stå fast og være fanget og et behov for å bryte ut, sier Montgomery. Å håndtere følelser handler både om erfaring og hjernens utvikling. Sinne er nok den vanskeligste følelsen vi mennesker har og i beste fall tar det noe sånt som tjue år før du kommer dit at det fungerer greit og man har et sosialt akseptabelt utløp for sinne. Det er viktig å huske at når du er ordentlig opprørt så hører du dårligere og du tenker dårligere, man er i en slags «shutdown», forklarer Montgomery. Det er ikke da du skal snakke barnet til fornuft.

Den viktigste voksenoppgaven når det brenner er å roe ned og å ikke bære ved til bålet. Det første du må gjøre er å kople deg på den følelsen barnet har og oppnå kontakt. Så må du hjelpe barnet videre: «Jeg skjønner at du er sint, men nå må vi …» Få på skoene selv om kneppingen av jakken ble helt feil, finne en ny brødskive dersom den andre falt på gulvet. Men det kan virke urimelig å få raserianfall fordi toåringen får den grønne tallerkenen og ikke den blå, sier journalisten. Toåringen har endelig lært å be om det han vil ha og å sette grenser for seg selv, svarer Montgomery, men ofte, fordi språket ikke er så godt utviklet, handler det om å si nei til det han ikke vil ha. Toåringer har et mye større ordforråd inne i hodet enn de klarer å formidle. Denne toåringen har gledet seg til og sett for seg å spise på favoritt-tallerkenen, men klarer ikke å håndtere eller forklare skuffelsen. Det du ikke skal gjøre, ifølge psykologen, er å begynne på samme måten selv: «Nå har jeg laget mat og dekket på og så begynner du sånn …» Da lukker du alle muligheter for barnet til å komme seg videre. Det er alltid du som har ansvaret for å finne en løsning. Det er ikke sikkert du skal finne fram den blå tallerkenen, men du må forstå at det går an å bli lei seg for at det var feil tallerken.

Den viktigste voksenoppgaven når det brenner er å roe ned og å ikke bære ved til bålet.

Trassalder er et vanlig begrep for alderen det her snakkes om, det nevnes også i dette intervjuet. Begrepet blir ofte oppfattet og brukt negativt. Ifølge ordboken betyr trass oppsetsig og gjenstridig, men det betyr også egenvilje og motstand. Kanskje den negative bruken av ordet likevel er så etablert at «trassalder» bør legges på historiens søppeldynge, da det ikke gir konstruktive assosiasjoner til hvorfor barn blir sinte?

Teksten er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.2/2019. Barnehagefolk kan du få kjøpt i Barnehagebutikken.

 

Kilde:
Teksten er mer eller mindre direkte hentet fra intervjuet som du høre på poddkasten Aftenpodden, 22.04.19, med unntak for siste avsnitt om trassalder som står for artikkelforfatterens regning.