Furua barnehage i Alta har innførte fullkost i barnehagen for fem år siden og har ikke sett seg tilbake siden
På 69. breddegrad ligger Furua barnehage. Denne private barnehagen i Alta innførte fullkost som et prøveprosjekt for fem år siden og har aldri sett seg tilbake. – Vi merker stor forskjell på barna, forteller styrer Nina Kristensen, som vil putte både god helse og kunnskap om matkultur i sekken til barna.
De ansatte i barnehagen hadde over tid merket seg at innholdet i matpakkene var så ymse.
– Det var litt for mye polarbrød med syltetøy, sjokoladepålegg eller sjokopops. Og vi så tydelig at humøret og aktiviteten steg skyhøyt, før det brått dalte. Det ga oss rett og slett en del utfordringer i barnegruppene, forteller Nina.
Hverdagene til småbarnsfamilier er travle, og i Alta har mange lang vei til barnehage og jobb. Det er nå engang sånn at det er kjappere, og derfor fristende, å stoppe på en bensinstasjon underveis og så ende opp med en sjokobolle i magen.
Veiledning førte ikke til noen permanent endring, og barnehagen fant ut at de måtte gripe det hele annerledes an. Nå serverer de frokost, lunsj og knekkebrødmåltid til de 67 barna i barnehagen, og alle måltidene har følge av frukt og grønt.
– Vi kaller oss en sukkerredusert barnehage, og har kostholdsfokus og friluftslivsprofil. Vi er dessuten en 5 om dagen-barnehage, og ser at det etter hvert er mange unger som går over til å knaske på en bit blomkål i stedet for epler.
I Furua barnehage har de ikke vært spesielt opptatt av at det skal være varmmat på bordet. Hovedfokus har vært å erstatte dårlig mat med bra mat. Line Aksberg jobber 40 % på kjøkkenet og 60 % på avdeling, og har ansvar for planlegging, innkjøp og tilrettelegging. Hun bestiller varer fra nærbutikken én gang i uka, og får varene levert.
– Vi lager såkalt kosemat, altså varmmat hver fredag. I tillegg får bursdagsbarn velge noe fra bursdagsmenyen vår, som består av sunne, varme måltid, og så spontanlager vi ganske ofte havregrøt, ostesmørbrød, grove vafler eller smoothie, forteller Line.
– Når Line lager hjemmelaget granola, lukter det himmelsk i hele barnehagen. «No laga ho frø, no laga ho frø!», roper ungene. Yoghurt naturell med honning og granola går ned på høykant, ja, sier styrer Nina.
Kostplanene er fleksible i denne barnehagen. Brød og knekkebrød er hovedopplegget, men rett som det er kan det dukke opp grøt eller et kornmåltid i stedet, gjerne på barnas initiativ.
Helse og kultur, det er to viktige stikkord for Furuas matsatsing. For å begynne med det siste: – Maten kommer ikke fra nærbutikken, som Nina sier. Ungene hun har ansvar for, skal få ta del i den nordnorske matkulturen og lære om matens opprinnelse. De har både reinslakting og snarefangst av ryper på årsplanen, og forsøker å formidle både hva Altaelva og havet har å by på. Kjøkkenhagen har det litt hardt her nord, men gi den tid, så blir det både potet, salat, sukkererter, urter og rabarbra før høstfesten.
Helseaspektet har en fysisk og en psykisk side.
– Stabilt humør, følelsen av samhold og et godt forhold til sin egen kropp er alle gevinster vi høster i forbindelse med kosthold og måltider. Dette har betydning for den psykiske helsen til barna. Psykisk helse er et satsingsområde i Alta kommune, og vi ser at kostholdsarbeidet vårt går rett inn i dette. I tillegg har vi altså den fysiske helsen. Vi snakker mye med ungene om hvorfor vi gjør de kostholdsvalgene vi gjør, slik at de skal lære hva som ligger bak valg av grovt brød og grønnsaker, og hvorfor vi lager mat av rene råvarer og ikke av en pose som skal røres ut i vann.
Tre ganger i året har barnehagen villmarksuke. Da serveres det varmmat hver dag, laget på bål. Denne dagen skal alle fire avdelinger ut på tur, og Line pakker med seg det hun trenger fra kjøkkenet.
Mens vi går mot bålplassen, forteller det pedagogiske personalet at de var skeptiske i starten av prøveprosjektet med fullkost. Å skulle styre med mat i tillegg til de plikter og oppgaver de hadde fra før virket som en dårlig idé for et personale som allerede følte at de hadde for få hender og fang tilgjengelig. – Men det har fungert kjempegodt! Og vi er kvitt sukkertoppene i barnegruppa, er konklusjonen.
Etter en kort samling ved bålplassen, forsvinner ungene vekk fra området – de skal padle i kano, sette ut ruser og gå på oppdagelsesferd. Det gir Line en viss arbeidsro ved bålet. I dag skal hun steke kjøttdeig og servere med salat i grove pitabrød.
– Vi prøver å vise dem at det finnes flere muligheter enn å steke pølse, også når maten skal lages på bål.
Lines fagkunnskap kommer til nytte både direkte og indirekte. Det øvrige personalet er blitt både inspirert og opplært, og har blitt mye flinkere til å gjøre gode kostholdsvalg, både for seg selv og for barna. Barnehagen bygde nylig nytt kjøkken, noe som ikke bare har lettet hverdagen for kokken, men som også inspirerer det pedagogiske personalet til å gjennomføre mataktiviteter. Den store arbeidsbenken er tilrettelagt for barns medvirkning med en egen hylle som ungene kan stå på.
– Det lukta bra godt her, sier småfolket som er på villmarksuke, og begynner å vandre litt i ring rundt bålet. Noen slår seg ned på benken og tar en prat med Line mens hun varmer pitabrødene. De blir enige om at nå trenger kroppen mat for å ha krefter til å leke videre. Og da skal den få bra mat.
Furua barnehage tar ansvar for å bevisstgjøre og opplyse foreldre og barn om hva maten gjør med oss, på godt og vondt.
– Det handler jo ikke bare om å spise for å bli stor, fastslår Line, mens hun løfter den store panna av bålet. Inne i barnehagen har hun et nylig oppusset kjøkken, med gode arbeidsforhold. Her ute er det enklere. Men matlaging er mulig uansett.
Barnehagen har inntrykk av at barna tar med seg både kunnskap og inspirasjon hjem. Og foreldrene, som betaler 290 kroner i kostpenger, de er strålende fornøyd med å slippe matpakker. Selv om noen nok vil hevde at dét også er en del av norsk matkultur.
Kilde: Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet: Rapport: Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring.
