.. og hvordan former vi dem?
Etter å ha jobbet med uterommene i to år, ser vi at barnas utelek har blitt rikere og mer variert. I tillegg har det ført til mer faglighet og profesjonalitet i voksenrollen ute.
Høsten 2011 meldte vi oss på prosjekt «BARN & rom – 1000 spørsmål», et prosjekt i regi av Trondheim kommune. Etter å ha arbeidet med rommene inne i to og et halvt år, bestemte vi oss for å ha fokus på uterommene. Vi ønsket å overføre det vi hadde lært om rom i rommet, møteplasser, stasjoner, materialer, tilgjengelighet og rike miljø, til uterommet. Vi har gjennom hele prosessen vært opptatt av at prosjektet skal forankres i hele personalgruppa og at alle ansatte skal forstå, bidra, ta ansvar og være informert om rommenes endringer og utvikling. Vi brukte planleggingsdagen i juni 2013 til å bli enige om hvilke endringer som skulle gjøres på uteområdet. Etter en forslags- runde i plenum, argumentasjon rundt de ulike forslagene og avstemming, ble vi enige om å utforme seks nye uterom:
– Kjøkken i skogen
– Kjøkken ved småbarn
– Sanserom
– Bygg og konstruksjonsplass
– Kjøkkenhage
– Symbolrom
Hvordan planlegge miljøer som barna kan og vil være i?
Vi har brukt ulike tilnærmingsmåter i planleggingsfasen, og for oss har observasjon vært en viktig arbeidsmåte. Når vi har vurdert uterommet, har vi jobbet ut fra følgende spørsmål:
- Hvem er hvor og hva gjør barna?
- Hvilke områder er det mange / få barn?
- Hva finnes av materialer? Er det rike eller fattige miljø?
- Hvor stort press er det på hver møteplass?
- Er miljøet godt nok tilpasset barnas alder? Er det nok utfordringer?
- Hvilke typer aktiviteter kan foregå ute? Kan vi ha tradisjonelle inneaktiviteter ute? Hva kan vi gjøre for å skape tydelige rom med materialrikdom ute? Hvilke materialer kan vi tilføre ute?
- Hva har vi fra før og hva ønsker vi å tilføre?
Vi så at vi manglet møteplasser med materialrikdom som kunne stimulere til mer leik ute. Vi observerte også at barna ofte sto i kø og ventet på tur for å få sykle på de to mest populære syklene.
I tillegg til å utvikle uterommene er vi opptatt av at utetida i barnehagen har en verdi i seg selv, og derfor ønsket vi å ha fokus på voksenrollen i utetida parallelt med at vi utviklet det fysiske miljøet. Her støtter vi oss til Thorbergsen (2012: 36) som skriver at «det må være tydelig at som ansatt i bar- nehagen er tiden ute like viktig som tiden inne og at det forventes positive holdninger til barnehagens virksomhet ute».
Vi har gode erfaringer med å bruke følgende øvelse i personalgruppa: ’Tenk på din egen barndom og hva du likte og syntes det var spennende å holde på med
Hvilke materialer kan vi tilby barn ute?
Vi har gode erfaringer med å bruke følgen- de øvelse i personalgruppa: «Tenk på din egen barndom og hva du likte og syntes det var spennende å holde på med». Vi kom opp med svar som ga oss massevis av tips til hvordan vi kunne lage spennende uterom for ungene: Hus under busker og trær. Tepper på gresset. Å få holde på med verk- tøy, sag, hammer og spiker. Å lage ting av materialer i skogen. Leke i skogen, få tegne og male ute, grave i jorda, bære ved, bli med på ordentlig arbeid, leke med vann, såpebobler. Eva Stai Brønstad uttalte til Adresseavisen 21. januar 2012 at «Det er det lekende blikket i barnets øyne som bestemmer hva en leke er». Våre barndomsminner og kunnskaper om rom samstemte med det- te. Barnas kreativitet utvikles ved at materialene er mangfoldige, foranderlige og tilgjengelige. Derfor ønsker vi å legge til rette for at barna skal utvikle kreativitet og skaperglede.
Refleksjoner i personalgruppa omkring voksenrollen
Etter hvert som vi har arbeidet med BARN&rom – 1000 spørsmål, har voksen- rollen også blitt et tema som vi har satt av tid til å reflektere over i plenum. Store deler av dagen tilbringes ute, og utetida og det vi tilbyr barna ute skal gjenspeile vår pedagogiske plattform, på lik linje med tida inne og det vi tilbyr der.
Her en noen av spørsmålene vi har brukt i refleksjoner:
- Hvilket arbeid kan barn gjøre sammen og hvilket arbeid kan barn og voksne samarbeide om?
- Hva betyr det å ha voksenengasjement og ta vokseninitiativ?
- Hvilke usynlige miljø har vi på vårt ute- område? Hva foregår der? Hvordan brukes de synlige miljøene våre?
Vi har også brukt disse påstandene til refleksjon i personalgruppa:
- I vår barnehage deltar de voksne i leken sammen med barna.
- Utetida er et frirom for barna, de klarer seg selv og leker best for seg selv.
- Vi er opptatt av alle de gode mulighetene for å gå inn i samspill med barna i utetida.
- I vår barnehage har alle barn noen å leke med i utetida, og de voksne ser det.
