• John Roald Pettersen
  • 13.10.2014

Mamma og pappa er viktigst for barn. Du som jobber i barnehage er en god nummer to.

Barnehagen er blitt svært viktig for tilknytning og utvikling av psykisk helse, sier psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson.
 
Spør du et barn hvem i verden som er viktigst for dem, vil svaret være "Mamma og pappa!". Tilknytningen til foreldrene danner den viktigste rammen rundt barns utvikling. Men når de aller fleste barn i dag går i barnehage, fem dager i uka i flere år, blir du som jobber i barnehagen også svært viktig. Psykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson mener du har en av verdens mest høythengende andreplasser!
 
kurs: trygg i barnehagen Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson skal i løpet av høsten holde flere kurs om trygghet og tilknytning. Les mer om innholdet i kurset og hvor de skal holde kursene.
 
– Det barnehageansatte legger inn av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter, kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna de jobber med. Evnen til å se hva barna trenger, og gi dem det, og viljen til å reflektere over og videreutvikle seg som omsorgsperson, gjør at de som arbeider i barnehagene rett og slett bidrar til den psykiske helsen i befolkningen, sier Brandtzæg og Torsteinson.
 
De to psykologspesialistene har sammen med kollega Guro Øiestad gitt ut boka Se barnet innenfra – Hvordan jobber med tilknytning i barnehagen. I boka og kurset "Trygg i barnehagen" presenterer de modellen Circle of Security, på norsk Trygghetssirkelen, som bygger på tilknytningspsykologi. Omsorgspersoners innstilling til barnet er en viktig del av modellen og tenkningen.
 
– I dag vet vi mye om hvilke erfaringer tidlig i livet som er av betydning for barn. Vi vet at de har et behov som trumfer alle andre, nemlig behovet for kontakt. Særlig kontakten som oppstår i nære og stabile relasjoner, sier Ida Brandtzæg.
 
Barns evne til å regulere egne tilstander og følelser kan ikke utvikles i et tomrom eller i relasjon til hvem som helst. Emosjonell utvikling skjer i relasjon til kjente og viktige voksne, og danner det viktige grunnlaget for psykisk helse. Det lille barnet er ikke i stand til å regulere, trygge og roe seg selv fordi hjernen og nervesystemet ikke er ferdig utviklet.
 
– Derfor dreier tidlig omsorg seg så mye om å hjelpe barn med følelser. Lag på lag med sensitiv omsorg er grunnleggende både for at barnet skal få god kontakt med og bli kjent med egne tilstander og følelser, og for barnets samspill med andre. Omsorg er altså grunnlaget for både selvregulering og sosial utvikling. Det å kjenne seg stabilisert følelsesmessig gir også det beste utgangspunktet for å ta til seg læring. Dette er kjernekunnskapen i tilknytningspsykologien, sier Brandtzæg.
 
Oppskriften for de voksne er både enkel og veldig vanskelig: Det handler i stor grad om å lære å se barnet innenfra og seg selv utenfra. Klarer de voksne det, blir de den trygge havnen barnet trenger, hvor behovet for beskyttelse og omsorg dekkes, samtidig som den trygge basen gjør at barnet tør å gå ut og utforske verden.
Tilknytning handler derfor også mye om å hjelpe barn med vanskelige følelser og støtte dem i utforsking og lek. – Ingen barn ønsker å være vanskelige. Det er ikke deres førstevalg, sier Stig Torsteinson. – Barn som er ute av seg, sinte, frustrerte eller lei seg trenger å kjenne at det er noen som er villig til å være der for dem og forstå, selv om barnet ønsker ikke kan etterkommes. Hvis vi klarer å finne ut hvilket behov som forårsaker et barns oppførsel og kan dekke dets virkelig behov, vil problematisk atferd ofte bli redusert, sier Torsteinson.