Blir du usikker når barn reagerer med sinne og sterke følelser? Lurer du på hvordan du skal møte disse barna?
Husk at aggresjon ofte kan være barnets eneste måte å gi uttrykk for mistrivsel og frustrasjon på, sier psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery.
– Noen barn er sterkt utagerende, andre blir innadvendte og får fysiske smerter eller begynner med selvskading. Begge deler må tolkes og forstås av de voksne, sier Hedvig Montgomery.
– Hva er det barnet prøver å si? Voksne må ta et skritt tilbake – fra moralsk fordømmelse til å se hva barnet trenger hjelp til. Før vi kan være til hjelp for barnet, må vi forstå hva det strever med.
Hedvig Montgomery er utdannet psykolog og familieterapeut og er en engasjert og aktiv foredragsholder for skoler, barnehager ?og foreldre. Montgomery har nært kjennskap til Jesper Juuls arbeid og tenkning, og tar blant annet utgangspunkt i hans bok Aggresjon – det nye tabu når hun foreleser på kurset Sint og eksplosiv i Oslo 19.november.
Behandle symptomer
– I begynnelsen av forrige århundre ga man hostesaft til pasienter som hostet kraftig – og så døde de av lungebetennelse. I stedet for å se den underliggende lidelsen, behandlet man symptomet. Å angripe aggressivitet i stedet for budskapet er like lite effektivt, sannsynligvis like skadelig, i følge Jesper Juul. Vi må se hva barna prøver å si, ikke fordømme deres uttrykk.
Er det en ting vi alle ønsker at barna våre skal få, så er det god selvfølelse. Selvfølelsen bygger i hovedsak på opplevelsen å være en verdi for noen – og det vesentlige her er de siste to ordene, for noen, sier Montgomery.
– Det å være en verdi for sitt eget selvbilde har ingen funksjon, det er først når du opplever deg verdifull i relasjon til en annen person at det gir selvfølelse. For å føle deg verdifull for noen, må alle følelser og uttrykk få en plass. Også dem vi ofte tenker på som negative.
Hvordan håndtere?
Men hvordan håndtere aggresjon slik at selvfølelsen ikke skades? Ved å fordømme og unnlate å forstå barns naturlige uttrykk, hindres deres opplevelse av å være verdifulle, eller bra nok, for de voksne. Dermed skades selvfølelsen. Pedagogikken og praksis må derfor endres, mener Montgomery.
– Aggresjon kan stoppes og barna kan hjelpes i situasjonen – men den skal aldri fordømmes som et moralsk fenomen. Den er ikke et moralsk fenomen, kun et kommunikasjonsfenomen. Det aggresjonen sier er: ”Jeg føler at jeg ikke har verdi for tiden. Jeg har det ikke bra. Kan noen hjelpe meg med det?” I stedet for å høre på budskapet fordømmer vi barnet som prøver å uttrykke noe. Vi påfører våre barn en følelse av skyld og skam for helt normal oppførsel.
– Barna må få lov til å selv utvikle sin kommunikasjon og få veiledning og støtte til å utvikle språk og likeverd. På den måten får de opplevelsen av å være verdifulle som de er og blir kompetente voksne – når den tid kommer, sier Hedvig Montgomery.
