Å lære språk handler om mer enn å ha ordene på plass
Hvorfor skal 0-3-åringene lære ordbilder? – spurte en leser av Barnehagefolk, og henviste til et språkmateriell hun hadde sett omtale av. Et godt spørsmål.
Det finnes et stort utvalg materiell og metoder som skal bidra til språkutvikling i barnehagen. Redaksjonen i Barnehagefolk ble gjort oppmerksom på at i det også finnes et verktøy som markedsfører seg spesielt mot aldersgruppen 0-3 år. En leser hadde sett en nyhetssending på tv, der små barn jobbet i raske sekvenser med ordbilder, og på denne måten skulle legge et godt språkgrunnlag og forebygge senere lese- og skrivevansker. Leseren mente at Bravo-leken, som verktøyet kalles, var "en helt sprø måte å drive språkstimulering for små barn på", og noe vi burde se nærmere på.
Bravo-leken formidles av firmaet Intempo på Sandane i Sogn og Fjordane. Intempo presenterer seg slik på nettsiden sin: "Intempo AS arbeider for pedagogisk innovasjon for barn i aldergruppen 0 – 3 år gjennom kursvirksomhet og salg av Bravo-materiell. Virksomheten ble etablert i 2009 av spesialpedagog Heidi Aabrekk. Intempo har to ansatte som sammen med syv andre Bravopedagoger tilbyr kurs i Bravo-leken for foreldre og barnehager over hele landet. Som sosial entreprenør har Intempo som hovedmål å forebygge lese- og skrivevansker (...)"
Dette trigger både førskolelæreren og journalisten i undertegnede. Jeg ser videosnutter på nettsiden, der barn sitter i en ring og i høyt tempo blir presentert for ord som squash, paprika, krokodille, trafikklys, t-skjorte, saks, fargeblyanter... Min nysgjerrighet øker. Er dette virkelig en god måte å drive språkstimulering på? Jeg ser at barna også gjør andre ting. De ruller og kryper og hopper. Men i likhet med tipseren vår lurer jeg både på ordbildene og hele tilnærmingen til språkarbeid. Jeg kontakter Intempo.
Vil øke ordforrådet
–Bravo-leken er mer enn ordbilder. Det er en 10-15 minutters daglig lek som inkluderer både ord- og bildekort, bokstaver og lyder, konkreter, sansemotoriske øvelser og mestringsopplevelser, forteller Elisabeth Hunnes, Bravopedagog og markedssjef i Intempo. –
Men hvorfor ordbilder til 0-3-åringer?
–Det skrevne ordet er en representasjon av et begrep, på samme måte som bilder er det. Vi bruker ordbilder, bilder og konkreter for å skape en forståelse av hva ulike begreper innebærer. Vi bruker mange begreper i hurtig tempo for å øke ordforrådet raskt mens barna er små og lærer raskest. Begrepene barna erfarer gjennom sanseopplevelser i Bravo-leken legger grunnlaget for samtaler og opplevelser resten av dagen der begrepene finner sin naturlige plass i konteksten. Vi bruker ordbilder i tillegg til bilder og konkreter fordi forskning viser at tidlig skriftspråkeksponering gjør det enklere å knekke lesekoden senere. Vi bruker også enkeltbokstaver og bokstavlyder i kombinasjon med ordbilder og setninger for å bedre barnas språklige bevissthet. Våre erfaringer viser at barn mellom 2 og 3 år elsker å lære bokstavens navn og bokstavens lyd, de kan legge bokstavene i rekkefølge når de ser på et av de hele ordene, de kan koble konkreter mot ordene, de bruker begrepene i naturlige situasjoner og blir opptatt av sammenhengen mellom skrift og talespråk. Vi rimer, klapper rytmer og lærer om ordklasser som en naturlig del av leken.
–Det skrevne ordet er en representasjon av et begrep, på samme måte som bilder er det. Vi bruker ordbilder, bilder og konkreter for å skape en forståelse av hva ulike begreper innebærer. Vi bruker mange begreper i hurtig tempo for å øke ordforrådet raskt mens barna er små og lærer raskest. Begrepene barna erfarer gjennom sanseopplevelser i Bravo-leken legger grunnlaget for samtaler og opplevelser resten av dagen der begrepene finner sin naturlige plass i konteksten. Vi bruker ordbilder i tillegg til bilder og konkreter fordi forskning viser at tidlig skriftspråkeksponering gjør det enklere å knekke lesekoden senere. Vi bruker også enkeltbokstaver og bokstavlyder i kombinasjon med ordbilder og setninger for å bedre barnas språklige bevissthet. Våre erfaringer viser at barn mellom 2 og 3 år elsker å lære bokstavens navn og bokstavens lyd, de kan legge bokstavene i rekkefølge når de ser på et av de hele ordene, de kan koble konkreter mot ordene, de bruker begrepene i naturlige situasjoner og blir opptatt av sammenhengen mellom skrift og talespråk. Vi rimer, klapper rytmer og lærer om ordklasser som en naturlig del av leken.
– Er dette en naturlig og meningsfull måte å lære språk på?
– Språklæring skjer hele dagen, helt naturlig. De fleste barn er omgitt med tilstrekkelig språk til at de utvikler seg normalt. Men vi er opptatt av å forebygge lese- og skrivevansker og fremme læring, og vi vet at 20 prosent av barn og unge har lese og skrivevansker. Noen av disse har kanskje manglet et stimulerende læringsmiljø eller har enten arvelig eller miljøpåvirket redusert kapasitet til å lære språk. Disse barna trenger noe mer. De trenger et mer optimalt læringsmiljø, og hjerneforskningen foreslår noen enkle grep til hvordan vi kan skape det: De sier at ekstra tidlig start, mellom 0 og 3 år, kan være et viktig grep.
– Er det et mål å lære dem å lese før skolestart?
– Målet vårt er å forebygge lese- og skrivevansker. Dersom noen knekker koden før skolestart er det en heldig bivirkning av systematisk og målrettet språkarbeid, men det er ikke et mål i seg selv, sier Elisabeth Hunnes.
I følge Intempo er det nå over 140 barnehager som bruker Bravo-leken. Jeg ringer én av dem, Grindaberget barnehage i Bærums Verk, og får snakke med pedagogisk leder Tonje Vinge. De har brukt Bravo-leken i over ett år, og har bare positive erfaringer.
– Vi bruker Bravo-leken til barn mellom 1 og 3 år. Barna er begeistret, og vil gjerne være med. Vi ser at de utvikler seg motorisk, og de av dem som snakker, ser vi får større ordforråd.
– Men hvorfor ordbilder for så små barn?
– Fordi forskning sier at jo tidligere barn blir presentert for språk – både skriftlig og muntlig, jo bedre, med tanke på å danne best mulig utgangspunkt for læring. Språk læres på mange måter, og dette er jo bare en liten del av dagen deres i barnehagen. Men når vi ser at også 2-åringene blir interessert i bokstaver, så vil det jo være galt å ikke la dem få lov til å holde på med det, ikke sant?
Innskudd i språkbanken?
Jeg er fortsatt skeptisk. Jeg kontakter stipendiat Trine Solstad ved Høgskolen i Vestfold. Jeg vet at hun har bakgrunn som førskolelærer, og at hun kan mye om språk. Trine Solstad kjenner ikke Bravo-leken, og vil nødig uttale seg spesifikt om dette materiellet, men sier følgende om det å lære språk:
– Å lære språk handler om mer enn å ha ordene på plass. Jeg synes mye av det som presenteres som "språkopplæring" nå for tiden minner om den gammeldagse måten å lære fremmedspråk på. Den gang vi pugget side opp og side ned med gloser, men ikke var i stand til å bruke språket når vi trengte det. Språklig kompetanse er evnen til å bruke et språk, og det oppnår vi ikke ved bare å lære mange ord.
Det er mange som snakker om et godt ordforråd, sier Solstad. Men det er ikke så enkelt som at man kan sette mange ord og begreper i "språkbanken", og så ta dem ut ved behov. Det å lære språk handler i stor grad om å lære sammen med andre mennesker, om å kommunisere med andre mennesker, om å utvikle forståelsen. – Alle er sikkert enige om målet, nemlig at barn skal utvikle et godt og funksjonelt språk. Men mitt råd til barnehagene er at de starter med å undersøke sitt eget språkmiljø[K3] . Er det et rikt språkmiljø i barnehagen? Hvordan snakker de med barna? Har de for eksempel tid til å sette seg ned og snakke med barn i små grupper? Med det presset som er på barnehagene nå om å dokumentere at de jobber med språk, er det lett å ty til språkpakker og opplegg av ulike slag, slik at de kan vise at de gjør noe. Men etter min mening bør de også kunne begrunne hvorfor de gjør slik de gjør, og hvilket syn på barn og læring som ligger bak, sier Trine Solstad.
Overrasket
Jeg vet det er delte meninger i barnehagene om hvordan man skal jobbe med språk og språkstimulering. Jeg kunne tenke meg en kommentar fra en praktiker som jeg vet er skeptisk til instrumentalistiske måter å lære på, og jeg kontakter Mona Nicolaysen, pedagogisk leder i Liane barnehage, Porsgrunn. Hva tenker hun om Bravo-leken?
– Dette opplever jeg som nok en pakkeløsning som skal ”stimulere” og ”forbedre” barns språk, men denne gangen gjennom ekstra tidlig og helhetlig innsats der målet er å motvirke lese- og skrivevansker, sier Mona Nicolaysen.
– Jeg kan forstå at det er morsomt for pedagogene at barn kjenner igjen ordbilder. Det kan virke som om man opplever seg mer som en ”ekte lærer” når barn responderer på slike metoder, men det svekker de barnehagepedagogiske perspektivene på læring. Vi lærer jo ikke språk. Vi tilegner oss språk. Gjennom levd liv og kontekstuelle samtaler. Ikke gjennom ordbilder og instrumentell tilnærming til kunnskap.
De siste åra har det blitt et stadig mer uttalt mål å forbedre ut over det som egentlig burde være bra nok, sier Nikolaysen. Det opplever hun som et kritisk tema. At barn blir glade og kjenner mestring når de gjør slike oppgaver, handler, like mye om å svare på de voksnes forventninger i situasjonen.
– Jeg må si jeg er overrasket over at pedagoger med høgskoleutdanning kan velge å kjøpe pakker som for eksempel er ment å forklare stortingsvalg for barn på 1,5 år ved bruk av ordbilder. Jeg blir provosert av at kommersielle aktører skyver ”barns beste” foran seg og ser på barnehagene som mulige konsumenter. Og jeg blir skuffet over barnehagelærere som vender vår egen pedagogikk ryggen. For det er det de gjør når de går for slike løsninger, sier Mona Nicolaysen.
