Her finner mye kunnskap om ulike miljø- og klimarelaterte tema, som du kan bruke som underlag og inspirasjon til å jobbe med dette i barnehagen. Artikkelserien er ment å fungere sammen med opplegget Svanhilds Reise

Sammendrag

Svanhild hjelper badevaktene, et småfolk som passer på alle som skal bade i innsjøen. Men nå er det et monster i vannet, alle er redde og ingen tør å bade. Svanhild finner ut at monsteret i virkeligheten er en klump med alger, og hjelper dem med å få det opp av vannet.  Det blir så mye alger i vannet fordi menneskene som bor like ved bruker såper og vaskemidler som gir alger altfor gode vekstvilkår.

Miljøproblemet: Forurensing av vann og algeoppblomstring

Har du tenkt på hva som skjer med kremen du smører på huden, eller med såpa du vasker deg selv, klærne dine eller huset med? Kremen og såpa blir skylt ned i sluket sammen med vaskevannet. Lange rør fører det til et av landets 2 735 kommunale renseanlegg, der de grøvste substansene blir fjerna. I løpet av et år fjerner renseanleggene over 100 000 tonn organisk materiale fra avløpsvannet, så det er store mengder vi snakker om. Det mest av materialet brukes som gjødsel.

Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har funnet ut at vi slipper ut mye fosfor og nitrogen. I 2010 alene slapp det ut 1300 tonn fosfor fra kommunale renseanlegg og fra andre kilder på jordoverflaten. Hvert eneste gram renner ut i elver, innsjøer og til slutt i havet. Der blir det mat blant annet for algene, som lever i vannet.

Alger

Alger er en svært omfangsrik og variert gruppe organismer. Noen alger er ørsmå og encellede, og andre er 65 meter lange tarebånd. Nesten alle alger driver med fotosyntese. De omdanner sollys til blant annet oksygen. Slik sett utfører algene en viktig økosystem-tjeneste for alt liv på jorda.

Vi finner alger både i saltvann og ferskvann. Noen av typene kan danne giftstoffer i fisk, skjell og skalldyr. Når blåskjell er giftige, skyldes det blågrønn-alger.

Som alt annet liv trenger algene næringsstoffer for å leve. Problemet oppstår når det blir for mye mat for dem i vannet. Da øker bestanden dramatisk, og vi har en algeoppblomstring. Det kan skje både i saltvann og i ferskvann. Noen ganger blir det så mye alger i vannet at de farger det grønt, andre ganger rødt og brunt. Oppblomstringene kan bli så store at de synes godt på satelittbilder. Slike oppblomstringer skjer særlig når det kommer store mengder fosfor, nitrogen eller andre næringssalter i vannet. Hvordan havner de der?

Hvor kommer næringssaltene fra?

Fiskeoppdrett, jordbruk og fra befolkningen slipper ut det meste av fosforen. Det aller meste kommer fra fiskeoppdrett, som alene har gitt en økning i fosforutslippene på 55 prosent siden 2000¹ . Også avrenning fra jordbruk kan gi mye fosfor og nitrogen i vannet.

Men vi forbrukere påvirker også hvor mye fosfor algene har å livnære seg av. I 2010 brukte vi 140 000 tonn vaskemidler i Norge. I en del av midlene er det fosfor. Stoffene som er i vaskemidlene blir ikke borte når de renner ut i sluken hjemme hos deg.  De blir med skyllevannet ut, gjennom renseanlegget og ut i elva, innsjøen eller havet. Der påvirker det livsvilkårene til planter og dyr som lever i vannet.

Algeoppblomstring gir oksygenmangel

Overflod av næringssalter i vannet gir enorm vekst i algebestanden. De kan farge vannet, gjøre det grumsete, og de kan produsere giftstoffer som kan forgifte både fisk, skalldyr og skjell. Hvis vi spiser slik sjømat, kan vi også bli sjuke.

Alger har ikke så lang levetid. Når de dør, brytes de små organismene ned – på samme måte som alt annet dødt materiale. Denne nedbrytingen er oksygenkrevende, og når det er så mange alger som skal brytes ned samtidig, blir det mangel på oksygen i vannet. Dette ødelegger også for de andre vannlevende skapningene.

Algeoppblomstring er et symptom på at økosystemet er i ulage. Alt henger sammen med alt i naturen. Gjennom årtusener av evolusjon har alle skapninger i naturen funnet sin plass – akkurat her i denne innsjøen, sammen med akkurat de andre dyra og plantene som lever der. Når vi mennesker tilfører store mengder med én vekstfaktor (i dette tilfellet fosfor), ødelegger vi denne finstemte balansen. Det får konsekvenser for alt liv i det aktuelle økosystemet -- og for alle de andre økosystemene som tangerer det.

Mjøsas algerike historie

Mjøsa er Norges største innsjø. Fra 30-tallet og framover var Mjøsa både drikkevannskilde og depot for kloakk fra Mjøsbyene. Utover på 50-tallet ble det tydeligere og tydeligere at vannet i Mjøsa var forurensa. Sikten ble dårligere, det oppstod plutselig fiskedød, viker og bredder grodde igjen, steinene langs breddene var grønne og sleipe, vannet lukta og smakte vondt. 200 000 som bodde langs innsjøen eller vassdragene Alle skjønte at dette skyldtes forurensing. Hovedsakelig var det to kilder: Avrenning fra det lokale jordbruket, og utslipp av vaskevann i avløpet.

I to perioder på 70-80-tallet aksjonerte befolkning, myndigheter og næringsaktører for å forbedre situasjonen i Mjøsa. Målet var å redusere utslippene av fosfor i Mjøsa fra 460 tonn i året til ca 175 tonn. Kloakken ble lagt om, renseanlegg bygd, og ikke minst reduserte produsentene bruken av fosfor i vaskemidler – blant annet på grunn av iherdig innsats fra lokale husmorforeninger. Resultatet blei – med tida – en friskere innsjø der økosystemene i mye større grad er i balanse.

¹ http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2008/Mars-2008/Okte-utslipp-av-naringssalter-fra-fiskeoppdrett/

http://hedmark.miljostatus.no/msf_frontpage.aspx?m=181