«Miljølære for barnehagefolk» er en serie artikler om miljøspørsmål for deg som jobber i barnehagen.
Her finner mye kunnskap om ulike miljø- og klimarelaterte tema, som du kan bruke som underlag og inspirasjon til å jobbe med dette i barnehagen. Artikkelserien er ment å fungere sammen med opplegget Svanhilds Reise
– «Alt i naturen henger sammen. Alt har konsekvenser for noe annet. Det jeg gjør, betyr noe.» Dette vil vi gjerne at barna skal lære om på en fargerik og spennende måte ved å bruke «Svanhilds reise», sier Alvhild Hedstein, direktør i Miljømerking, som forvalter Svanemerket i Norge. – Vi vil hjelpe barna til å kjenne glede og forundring over alle sammenhengene i naturen. Det gir et bedre grunnlag for framtidig miljøengasjement enn skremsler og svartmaling.
Hvorfor er Svanhild akkurat en svane? Det er fordi hun er Svanemerkets barnefigur, og Svanemerket er opprettet av Nordisk Ministerråd. De har en svane som logo, og dermed fikk det nordiske miljømerket også det. Svanen er en sangsvane, en fugl som bare finnes her på den nordlige halvkule.
Det er nesten 5000 svanemerkede produkter på det norske markedet. De fleste forbinder kanskje merket med vaskemidler, husholdningspapir og hudkremer, men også kjøkkeninnredninger, klær, bildekk og datamaskiner er svanemerket. På svanemerket.no finner du oversikt over alt som finnes.
Våre nordiske miljøeksperter er biologer, kjemikere og ingeniører, og i fellesskap utvikler de det som blir våre miljøkrav til for eksempel møbler. Forslaget deres blir så sendt ut på åpen høring der alle, både bedrifter, myndigheter og privatpersoner, kan si sin mening. Deretter går fagfolkene gjennom alle innspill og justerer kravene der det er mest riktig. Så blir kravene vedtatt av en uavhengig nordisk nemnd.
Alle som søker om svanemerket må dokumentere at de tilfredsstiller alle kravene vi har stilt. Vi er like strenge uansett hvor produksjonen foregår. Vi kontrollerer alle opplysninger enten de kommer fra Snåsa eller fra Kina. Kravene er strenge og helhetlige. Vi stiller relevante krav basert på hele produktets livsløp: Helt fra treet står i skogen, via sagbruk og møbelfabrikk, utsalg og til slutt hjemme hos deg. Og etter det igjen; hvordan møbelet er som avfall.
I den fuktige skogbunnen, i skyggene fra grantrærne, er det god grobunn for gyldne kantareller. Røttene til kantarellene slynger seg rundt røttene til treet langt under bakken. De trekker til seg vann og næring, og fôrer dermed treet, så det trives og vokser godt. Kantarellene får på sin side nødvendige karbohydrater fra treet. Slik lever treet og soppen sammen på en måte som begge nyter godt av.
Eksempelet med treet og kantarellen er enkelt å skjønne og lett å beskrive. Men alt i naturen henger sammen på denne måten, i økosystemer som er mye mer komplekse enn vi har beskrevet her. Når vi slipper ut kjemikalier, miljøgifter, søppel eller CO2 i naturen, påvirker vi økosystemene. Når vi utnytter naturressursene som skog eller matjord for hardt, forrykker vi den finstemte balansen som naturen sakte, sakte har utmeislet.
Kanskje dør et ledd i kjeden ut, en moseart eller en liten nattsommerfuglflue som ingen skulle tro hadde så stor betydning. Men denne sommerfuglen er nesten det eneste ungene til bredøreflaggermusa spiser, og dermed får de kanskje ikke nok mat, og bestanden går ned... og så sprer problemene seg utover i økosystemet. Som ringer i vannet.
Alt henger sammen med alt. Gode miljøtiltak tar alltid hensyn til helheten.
Miljøproblemene skyldes produksjon og forbruk. Av både nødvendige og unødvendige produkter. Vi kommer til å trenge transport, husly og klær i dag og i morgen og dagen etter det. Men vi vil gjerne påvirke både små og store til et bedre forbruk som i mindre grad ødelegger natur, miljø og vår egen helse. Vi vil gjøre det enklere for alle å finne de beste miljøvalgene.
Alle deler av et produkts livssyklus belaster miljøet. Det er ikke til å komme i fra. Og det er ikke slik at det bare er miljøgifter eller CO2-utslipp som er viktig å tenke på: Vi må tenke helhetlig:
Råvarefasen
Råvaresituasjonen er viktig. Det er her vi høster ressursene vi trenger fra jorda, skogen og havet. Hvor godt forvalter vi naturressursene? Klarer naturen å hente seg inn igjen etter at vi har tatt ut det vi trenger? Beholder dyr og mennesker livsgrunnlaget sitt selv om vi benytter f.eks. tre fra skogen deres?
Jorda er et skattkammer: Fylt av nyttige, vakre og kraftfulle ressurser. Men forrådet er ikke uendelig, og det kritiske spørsmålet er: Vil det fremdeles være noe å hente her om 5 år? Om 50? Om 250?
Produksjonsfasen
I produksjonsfasen skjer det også mye som belaster miljøet. Det går med mye energi for å lage alle tingene vi trenger og vil ha. Hvor kommer energien fra? Kunne vi brukt mindre energi ved å produsere på en smartere måte? Brukes det mye kjemikalier i produksjonsprosessen? Hvilke kjemikalier er det, og hvordan behandles de underveis? Får de som jobber på fabrikken helseplager av dem? Renner de ut i elva bak fabrikken, eller blir de behandla forskriftsmessig? Blir arbeiderne på fabrikken generelt sett behandla på en OK måte?
Etterpå skal produktet transporteres til butikken der du skal handle. Mye av produksjonen av forbruksvarer foregår i Asia i dag, og vi transporterer utrolig mange råvarer og ferdige produkter rundt omkring på kloden. Hvert enkelt produkt er gjerne pakket inn, kanskje med en indre boks eller krukke, litt isolasjon rundt der og så en ytre boks, gjerne med plast rundt. Alt dette skal også produseres og bærer sine egne miljøbelastninger.
Alle boksene puttes oppi en stor eske og alle eskene i en større pall og alle pallene i en stor container... og så videre.
Hvor mye av det vi frakter er produkter, og hvor mye er luft? Transport er energikrevende og forurensende. Så hvordan produktet er pakket inn og hvordan det kommer seg fra A til oss, er også viktig når vi skal avgjøre hvor miljøvennlig det er.
Bruksfasen
Bruksfasen til produktet kommer vi ikke utenom. Et produkt skal være trygt å bruke for deg. Det skal ikke være tilsatt svært helsefarlige kjemikalier som kan dunste ut i lufta der du er, smitte av på huden din eller komme seg inn i kroppen på andre måter. Du skal ikke bli sjuk av å bruke en vare, den skal fungere godt og holde brukstiden ut. Bruksfasen handler mest om forholdet mellom deg og produktet, mens de andre fasene handler om forholdet mellom naturen og produktet.
Avfallsfasen
Siste del av produktets reise er avfallsfasen. For ikke bare kommer alle tingene våre fra et sted, de skal jo videre, også. En del kan vi resirkulere, noe er spesialavfall, noe brennes eller havner på dynga. Avfallsmengdene i vår del av verden er enorme og økende. Så hvordan produktet du kjøper arter seg som avfall, er også en viktig faktor. Er det lett å resirkulere hele eller deler av produktet? Brytes det ned fort eller sakte? Frigis det gift når produktet brytes ned eller brennes?
Avfallsfasen slutter ringen i et produkts livssyklus. Hvis produktet brytes ned, slik som tre eller papir, tilfører vi jorda noe av det vi tok ut av råvarer da livssyklusen begynte. Mange produkter kan også gjenbrukes, og det gir god miljøgevinst.
Helhetlig perspektiv
Når vi skal vurdere hvor miljøvennlig et produkt er, må vi se på helheten. Vi må vurdere hele livssyklusen og alle de mulige miljøproblemene. Det er lett å rangere varer etter hvordan de scorer på bare ett av miljøproblemene. For eksempel hvor mye energi kjøleskap 1 bruker versus hvor mye energi kjøleskap 2 bruker. Men det er den helhetlige miljøbelastningen vi må vurdere: Et produkt som skilter med å være energieffektivt er ikke et godt miljøvalg dersom det er fullt av miljøgifter, eller dersom produksjonen forurenser grunnvannet til lokalbefolkningen.
Blomsten – ofte kalt "EU Ecolabel" – er EUs miljømerke. Det ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992.
Merkeordningen inngår som en del av EØS-avtalen, derfor er Norge også med i ordningen. Miljømerking forvalter Blomsten i Norge på oppdrag fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.
EU Ecolabel fungerer på samme måte som Svanen. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.
Gjenbruk og gjenvinning er viktig og bra for miljøet, fordi det krever mindre energi å lage for eksempel dopapir av kartong enn av tømmer.
Mange tror at Grønt punkt er et miljømerke. Det stemmer ikke. Merket sier ingenting om produktet, verken hvordan det er laget, hva det inneholder eller hvilke miljøegenskaper det har. Grønt punkt er en kvittering på at selskapet er med på å finansiere returordningen for emballasjen.
Grønt punkts nettsider
Det finnes forskjellige symboler på såkalt "klimanøytralitet". Merkene viser at produsenten har forsøkt å beregne hvor mye produktet har belastet klimaet, satt en pris på dette, og kjøpt CO2-kvoter for pengene.
Vi bør være kritiske til begrepet klimanøytral fordi all produksjon gir utslipp av klimagasser, direkte eller indirekte. Dessuten er det uhyre vanskelig å beregne reell klimabelastning i et produkts livssyklus. Kvoter gjør heller ikke jobben fordi kjøp av CO2-kvoter ikke er noen garanti for at en gitt mengde CO2 faktisk blir bundet. Det er prisverdig å ville kutte CO2-utslippene, og Svanen jobber også for det, men å kalle et produkt klimanøytralt er etter vårt syn å villede forbrukerne.
Økologimerkene viser at produktet er produsert uten sprøytegifter og kunstgjødsel. Miljøgevinsten av å utelate slike midler i dyrking er stor og ubestridelig, og Svanemerket oppfordrer til bruk av økologisertifiserte råvarer i flere av våre produkter.
Økologimerkene dreier seg bare om råvarefasen til produktet, men kan også brukes på ferdige produkter dersom minst 95 prosent av råvarene er økologiske. Mange tror at økologimerkene viser hvilke produkter som er gode miljøvalg, sunne eller trygge, men det er ikke dette merket forteller. Det sier bare at dyrkingen har skjedd uten skadelige kjemikalier. Resten av produktets reise forteller økologimerkingen ingenting om.
Debios nettsider
EUs sider for økologisk jordbruk
Forest Stewardship Council er et internasjonalt og uavhengig samarbeidsforum som sertifiserer bærekraftig skogbruk. De har ti prinsipper som definerer hva bærekraftig skogsdrift er, og hvert land bruker dem til å utvikle miljøkrav som passer til deres skogstyper. Naturlig nok vektlegger Finland litt andre ting i sine krav enn det Brasil gjør. FSC handler både om biologisk mangfold, bærekraft og sosiale aspekter.
FSC-merket finner du på hagemøbler, vinduer, grillkull, papir og trykksaker. Likevel er det viktig å presisere at FSC er en ren råvaremerking. Et FSC-merket papir er laget av tremasse fra en FSC-sertifisert skog, men det er det eneste merket forteller. Hvordan papirproduktets reise fra skogen via sagbruk og fabrikk til butikken der du handler vet vi ingenting om. Har produsenten kontroll på energiforbruket? Har de brukt noen skadelige kjemikalier? Det er bare livssyklusbaserte merker som gir svar på slike spørsmål.
FSC sine nettsider
PEFC står for Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes. Det er verdens største sertifisering for skog. Ordningen finnes i hele verden, og i Norge bruker de Levende Skog-prinsippene som grunnlag for sertifiseringen. PEFC er en ren råvaremerking.
Økotex-merket er et kvalitetsmerke som tekstilbransjen utformet på 1990-tallet. Det er ikke et økologi-merke, som navnet kanskje kunne tyde på. Økotex-merket står på tekstiler som ikke inneholder rester av helsefarlige kjemikalier, men det er ingen krav til produksjonsfasen. Både råvarer, halvfabrikata og ferdige tekstil-produkter økotex-merkes.
Økotex sine nettsider
Miljøfyrtårn er en blanding av et enkelt miljøstyringssystem og konkrete miljøkrav. Ordningen er laget med tanke på små og mellomstore bedrifter, og passer særlig godt for virksomheter som ikke har spesielle eller store miljøutfordringer. Eksempler kan være barnehager, biblioteker og lignende. Miljøfyrtårn kan bli en god start på å redusere miljøbelastningen sin.
Miljøfyrtårn har åpne høringer på de miljøkravene de skal stille, og de sertifiserte virksomhetene må rapportere resultatene sine hvert år. Miljøfyrtårn gjelder bare for bedriften, og kan ikke settes på enkeltprodukter.
Du kan lese mer om Svanemerket og andre miljømerker ved å følge denne linken
Historie 1: Den mystiske barkebåten
Resymé
I denne første fortellingen blir vi kjent med Svanhild. Hun er en hvit svane som liker å være ute i naturen og passe på alt og alle som lever der. Mange barn vil kjenne igjen Svanhild fra Blekkulf-serien som går på barne-tv. Svanhild er Blekkulfs venn og hjelper. Mens hun leker med Blekkulf og vennene, kommer hun over en barkebåt med et seil der noen har skrevet en bønn om hjelp. «Menneskene har glemt oss», står det. Og Svanhild og barna i barnehagen må hjelpe dem. Men hvem er det som ber om hjelp? Og hva er det de trenger hjelp til? Det får vi svar på i neste fortelling…Hvem er Svanhild?
Svanhild er Svanemerkets barnefigur. Svanemerket, det offisielle miljømerket i Norden, har siden 2007 brukt denne sangsvanen for å nå fram til barna. Mange barn og barnehager har brukt aktivitetsheftet, lekt butikk med Svanhild-penger og miljøprodukter og gått natursti i regi av Svanhild.– «Alt i naturen henger sammen. Alt har konsekvenser for noe annet. Det jeg gjør, betyr noe.» Dette vil vi gjerne at barna skal lære om på en fargerik og spennende måte ved å bruke «Svanhilds reise», sier Alvhild Hedstein, direktør i Miljømerking, som forvalter Svanemerket i Norge. – Vi vil hjelpe barna til å kjenne glede og forundring over alle sammenhengene i naturen. Det gir et bedre grunnlag for framtidig miljøengasjement enn skremsler og svartmaling.
Hvorfor er Svanhild akkurat en svane? Det er fordi hun er Svanemerkets barnefigur, og Svanemerket er opprettet av Nordisk Ministerråd. De har en svane som logo, og dermed fikk det nordiske miljømerket også det. Svanen er en sangsvane, en fugl som bare finnes her på den nordlige halvkule.
Hva er Svanemerket?
Svanemerket er det offisielle miljømerket i hele Norden. Både i Sverige, Danmark, Finland og Island finner du svanemerkede varer og tjenester. Merket ble opprettet av nordiske myndigheter for å hjelpe forbrukerne med å finne ut hva som er de beste miljøvalgene. I mylderet av produkter og miljøaktige merker er det vanskelig å være bevisst forbruker. Svanemerket skal vise korteste vei til mål: Et godt miljøvalg.Det er nesten 5000 svanemerkede produkter på det norske markedet. De fleste forbinder kanskje merket med vaskemidler, husholdningspapir og hudkremer, men også kjøkkeninnredninger, klær, bildekk og datamaskiner er svanemerket. På svanemerket.no finner du oversikt over alt som finnes.
Våre nordiske miljøeksperter er biologer, kjemikere og ingeniører, og i fellesskap utvikler de det som blir våre miljøkrav til for eksempel møbler. Forslaget deres blir så sendt ut på åpen høring der alle, både bedrifter, myndigheter og privatpersoner, kan si sin mening. Deretter går fagfolkene gjennom alle innspill og justerer kravene der det er mest riktig. Så blir kravene vedtatt av en uavhengig nordisk nemnd.
Alle som søker om svanemerket må dokumentere at de tilfredsstiller alle kravene vi har stilt. Vi er like strenge uansett hvor produksjonen foregår. Vi kontrollerer alle opplysninger enten de kommer fra Snåsa eller fra Kina. Kravene er strenge og helhetlige. Vi stiller relevante krav basert på hele produktets livsløp: Helt fra treet står i skogen, via sagbruk og møbelfabrikk, utsalg og til slutt hjemme hos deg. Og etter det igjen; hvordan møbelet er som avfall.
Slik ser Svanemerket på miljø
Alt i naturen har sin plass
Alt i naturen har sin plass. Gjennom millioner av år med gradvis utvikling har hvert treslag, hver blomst og hver levende skapning i skogen, på savannene eller i sjøen funnet sin plass i helheten. Akkurat der. Sammen med akkurat de andre plantene og dyra som lever i nærheten. Ingenting er tilfeldig. Årtusenenes prøvelser har føyd bitene i puslespillet perfekt sammen:I den fuktige skogbunnen, i skyggene fra grantrærne, er det god grobunn for gyldne kantareller. Røttene til kantarellene slynger seg rundt røttene til treet langt under bakken. De trekker til seg vann og næring, og fôrer dermed treet, så det trives og vokser godt. Kantarellene får på sin side nødvendige karbohydrater fra treet. Slik lever treet og soppen sammen på en måte som begge nyter godt av.
Eksempelet med treet og kantarellen er enkelt å skjønne og lett å beskrive. Men alt i naturen henger sammen på denne måten, i økosystemer som er mye mer komplekse enn vi har beskrevet her. Når vi slipper ut kjemikalier, miljøgifter, søppel eller CO2 i naturen, påvirker vi økosystemene. Når vi utnytter naturressursene som skog eller matjord for hardt, forrykker vi den finstemte balansen som naturen sakte, sakte har utmeislet.
Kanskje dør et ledd i kjeden ut, en moseart eller en liten nattsommerfuglflue som ingen skulle tro hadde så stor betydning. Men denne sommerfuglen er nesten det eneste ungene til bredøreflaggermusa spiser, og dermed får de kanskje ikke nok mat, og bestanden går ned... og så sprer problemene seg utover i økosystemet. Som ringer i vannet.
Alt henger sammen med alt. Gode miljøtiltak tar alltid hensyn til helheten.
Produktets reise er lang
De miljøproblemene vi står overfor i dag – global oppvarming, miljøgifter og rovdrift på ressurser – er uløselig knytta sammen med produksjon og forbruk. Vi forbruker mer og mer, og det belaster naturen og miljøet mer og mer. Prøv å tenke tilbake på hvor mange leker du selv hadde som barn mot alle lekene du finner på et vanlig barnerom i dag. Sammenligner vi oss med den jevne verdensborger, lever de aller fleste i Norge i overflod; vi har mange, mange flere ting enn vi strengt tatt behøver.Miljøproblemene skyldes produksjon og forbruk. Av både nødvendige og unødvendige produkter. Vi kommer til å trenge transport, husly og klær i dag og i morgen og dagen etter det. Men vi vil gjerne påvirke både små og store til et bedre forbruk som i mindre grad ødelegger natur, miljø og vår egen helse. Vi vil gjøre det enklere for alle å finne de beste miljøvalgene.
Hva er produktets livssyklus?
Alle tingene vi omgir oss med – store og små – kommer fra et sted. De har vært gjennom en produksjonsprosess der råvarer har blitt tatt ut av naturen, enten i form av trevirke, mineraler eller andre ressurser. Deretter er det brukt energi og kjemikalier for å lage selve produktet. Det er pakket inn og transportert rundt i verden. Det blir brukt av deg nå, og senere skal du antakelig kaste det.Alle deler av et produkts livssyklus belaster miljøet. Det er ikke til å komme i fra. Og det er ikke slik at det bare er miljøgifter eller CO2-utslipp som er viktig å tenke på: Vi må tenke helhetlig:
Råvarefasen
Råvaresituasjonen er viktig. Det er her vi høster ressursene vi trenger fra jorda, skogen og havet. Hvor godt forvalter vi naturressursene? Klarer naturen å hente seg inn igjen etter at vi har tatt ut det vi trenger? Beholder dyr og mennesker livsgrunnlaget sitt selv om vi benytter f.eks. tre fra skogen deres?
Jorda er et skattkammer: Fylt av nyttige, vakre og kraftfulle ressurser. Men forrådet er ikke uendelig, og det kritiske spørsmålet er: Vil det fremdeles være noe å hente her om 5 år? Om 50? Om 250?
Produksjonsfasen
I produksjonsfasen skjer det også mye som belaster miljøet. Det går med mye energi for å lage alle tingene vi trenger og vil ha. Hvor kommer energien fra? Kunne vi brukt mindre energi ved å produsere på en smartere måte? Brukes det mye kjemikalier i produksjonsprosessen? Hvilke kjemikalier er det, og hvordan behandles de underveis? Får de som jobber på fabrikken helseplager av dem? Renner de ut i elva bak fabrikken, eller blir de behandla forskriftsmessig? Blir arbeiderne på fabrikken generelt sett behandla på en OK måte?
Etterpå skal produktet transporteres til butikken der du skal handle. Mye av produksjonen av forbruksvarer foregår i Asia i dag, og vi transporterer utrolig mange råvarer og ferdige produkter rundt omkring på kloden. Hvert enkelt produkt er gjerne pakket inn, kanskje med en indre boks eller krukke, litt isolasjon rundt der og så en ytre boks, gjerne med plast rundt. Alt dette skal også produseres og bærer sine egne miljøbelastninger.
Alle boksene puttes oppi en stor eske og alle eskene i en større pall og alle pallene i en stor container... og så videre.
Hvor mye av det vi frakter er produkter, og hvor mye er luft? Transport er energikrevende og forurensende. Så hvordan produktet er pakket inn og hvordan det kommer seg fra A til oss, er også viktig når vi skal avgjøre hvor miljøvennlig det er.
Bruksfasen
Bruksfasen til produktet kommer vi ikke utenom. Et produkt skal være trygt å bruke for deg. Det skal ikke være tilsatt svært helsefarlige kjemikalier som kan dunste ut i lufta der du er, smitte av på huden din eller komme seg inn i kroppen på andre måter. Du skal ikke bli sjuk av å bruke en vare, den skal fungere godt og holde brukstiden ut. Bruksfasen handler mest om forholdet mellom deg og produktet, mens de andre fasene handler om forholdet mellom naturen og produktet.
Avfallsfasen
Siste del av produktets reise er avfallsfasen. For ikke bare kommer alle tingene våre fra et sted, de skal jo videre, også. En del kan vi resirkulere, noe er spesialavfall, noe brennes eller havner på dynga. Avfallsmengdene i vår del av verden er enorme og økende. Så hvordan produktet du kjøper arter seg som avfall, er også en viktig faktor. Er det lett å resirkulere hele eller deler av produktet? Brytes det ned fort eller sakte? Frigis det gift når produktet brytes ned eller brennes?
Avfallsfasen slutter ringen i et produkts livssyklus. Hvis produktet brytes ned, slik som tre eller papir, tilfører vi jorda noe av det vi tok ut av råvarer da livssyklusen begynte. Mange produkter kan også gjenbrukes, og det gir god miljøgevinst.
Helhetlig perspektiv
Når vi skal vurdere hvor miljøvennlig et produkt er, må vi se på helheten. Vi må vurdere hele livssyklusen og alle de mulige miljøproblemene. Det er lett å rangere varer etter hvordan de scorer på bare ett av miljøproblemene. For eksempel hvor mye energi kjøleskap 1 bruker versus hvor mye energi kjøleskap 2 bruker. Men det er den helhetlige miljøbelastningen vi må vurdere: Et produkt som skilter med å være energieffektivt er ikke et godt miljøvalg dersom det er fullt av miljøgifter, eller dersom produksjonen forurenser grunnvannet til lokalbefolkningen.
Hva er forskjellen på Svanemerket og andre miljømerker?
Blomsten – ofte kalt "EU Ecolabel" – er EUs miljømerke. Det ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen inngår som en del av EØS-avtalen, derfor er Norge også med i ordningen. Miljømerking forvalter Blomsten i Norge på oppdrag fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.
EU Ecolabel fungerer på samme måte som Svanen. Produsentene må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.
Grønt punkt
Gjenbruk og gjenvinning er viktig og bra for miljøet, fordi det krever mindre energi å lage for eksempel dopapir av kartong enn av tømmer. Mange tror at Grønt punkt er et miljømerke. Det stemmer ikke. Merket sier ingenting om produktet, verken hvordan det er laget, hva det inneholder eller hvilke miljøegenskaper det har. Grønt punkt er en kvittering på at selskapet er med på å finansiere returordningen for emballasjen.
Grønt punkts nettsider
Klimanøytral
Det finnes forskjellige symboler på såkalt "klimanøytralitet". Merkene viser at produsenten har forsøkt å beregne hvor mye produktet har belastet klimaet, satt en pris på dette, og kjøpt CO2-kvoter for pengene.Vi bør være kritiske til begrepet klimanøytral fordi all produksjon gir utslipp av klimagasser, direkte eller indirekte. Dessuten er det uhyre vanskelig å beregne reell klimabelastning i et produkts livssyklus. Kvoter gjør heller ikke jobben fordi kjøp av CO2-kvoter ikke er noen garanti for at en gitt mengde CO2 faktisk blir bundet. Det er prisverdig å ville kutte CO2-utslippene, og Svanen jobber også for det, men å kalle et produkt klimanøytralt er etter vårt syn å villede forbrukerne.
Økologimerkene viser at produktet er produsert uten sprøytegifter og kunstgjødsel. Miljøgevinsten av å utelate slike midler i dyrking er stor og ubestridelig, og Svanemerket oppfordrer til bruk av økologisertifiserte råvarer i flere av våre produkter.
Økologimerkene dreier seg bare om råvarefasen til produktet, men kan også brukes på ferdige produkter dersom minst 95 prosent av råvarene er økologiske. Mange tror at økologimerkene viser hvilke produkter som er gode miljøvalg, sunne eller trygge, men det er ikke dette merket forteller. Det sier bare at dyrkingen har skjedd uten skadelige kjemikalier. Resten av produktets reise forteller økologimerkingen ingenting om.
Debios nettsider
EUs sider for økologisk jordbruk
FSC
Forest Stewardship Council er et internasjonalt og uavhengig samarbeidsforum som sertifiserer bærekraftig skogbruk. De har ti prinsipper som definerer hva bærekraftig skogsdrift er, og hvert land bruker dem til å utvikle miljøkrav som passer til deres skogstyper. Naturlig nok vektlegger Finland litt andre ting i sine krav enn det Brasil gjør. FSC handler både om biologisk mangfold, bærekraft og sosiale aspekter.
FSC-merket finner du på hagemøbler, vinduer, grillkull, papir og trykksaker. Likevel er det viktig å presisere at FSC er en ren råvaremerking. Et FSC-merket papir er laget av tremasse fra en FSC-sertifisert skog, men det er det eneste merket forteller. Hvordan papirproduktets reise fra skogen via sagbruk og fabrikk til butikken der du handler vet vi ingenting om. Har produsenten kontroll på energiforbruket? Har de brukt noen skadelige kjemikalier? Det er bare livssyklusbaserte merker som gir svar på slike spørsmål.
FSC sine nettsider
PEFC
PEFC står for Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes. Det er verdens største sertifisering for skog. Ordningen finnes i hele verden, og i Norge bruker de Levende Skog-prinsippene som grunnlag for sertifiseringen. PEFC er en ren råvaremerking.
Økotex 100
Økotex-merket er et kvalitetsmerke som tekstilbransjen utformet på 1990-tallet. Det er ikke et økologi-merke, som navnet kanskje kunne tyde på. Økotex-merket står på tekstiler som ikke inneholder rester av helsefarlige kjemikalier, men det er ingen krav til produksjonsfasen. Både råvarer, halvfabrikata og ferdige tekstil-produkter økotex-merkes.Økotex sine nettsider
Miljøfyrtårn er en blanding av et enkelt miljøstyringssystem og konkrete miljøkrav. Ordningen er laget med tanke på små og mellomstore bedrifter, og passer særlig godt for virksomheter som ikke har spesielle eller store miljøutfordringer. Eksempler kan være barnehager, biblioteker og lignende. Miljøfyrtårn kan bli en god start på å redusere miljøbelastningen sin.Miljøfyrtårn har åpne høringer på de miljøkravene de skal stille, og de sertifiserte virksomhetene må rapportere resultatene sine hvert år. Miljøfyrtårn gjelder bare for bedriften, og kan ikke settes på enkeltprodukter.
Du kan lese mer om Svanemerket og andre miljømerker ved å følge denne linken
