De to forholdene er verdt å holde øye med hvis vi vil skape en likeverdig relasjon mellom barn og pedagog, mener den svenske forskeren Anette Emilson.

Det vi kommuniserer til barna, og den måten vi gjør det på, er med på å skape maktforholdene mellom barn og pedagog. Hvis vi vil ha en likeverdig relasjon til barna, må den voksne være meget bevisst på sin kommunikasjon. Det mener Anette Emilson som forsker ved Linnèuniversitetet, i kommunikasjon mellom barn og pedagog i svenske barnehager.

Hun har undersøkt hvordan det kommuniseres til 1-3 årige barn i svenske barnehager, og har funnet ut at det finnes verdisystemer eller normer som preger den måten som pedagoger kommuniserer med barn på: et omsorgsetisk, et demokratisk og et disiplinerende verdisystem. Verdisystemene definerer den ”gode” og ønskede adferd hos barna. I det omsorgsetiske verdisystemet har de voksne for eksempel fokus på at barnet tar seg av andre, i det demokratiske skal barnet gjøre sin egen stemme hørt og bidra til fellesskapets beste, og i det disiplinerende verdisystemet skal barnet lytte til det som blir sagt.
Barn i barnehage skal kunne oppfylle alle tre normer, så man kan si at som at barnet er omsorgsfullt, demokratisk og disiplinert er i høysete, sier Anette Emilson.   

Sett deg ned og ta på deg kjeledressen

Verdisystemene påvirker den måten de voksne kommuniserer med barnet på, sier Anette Emilson. Hun har funnet to kommunikasjonsformer som dominerer: en målorientert og en forståelsesorientert. I den målorienterte kommunikasjonen har pedagogen et bestemt formål i tankene, for eksempel å få barnet til å leke eller sitte stille. Pedagogen har kun for øye å oppnå sitt mål, og lytter ikke til hva barnet sier.

”Da blir relasjonen mellom barn og voksen tydelig asymmetrisk, fordi det er den voksne som styrer kommunikasjonen. Det er ofte den disiplinerende verden som pedagogen kommuniserer målorientert, fordi disiplin handler om å få barnet til å handle på en bestemt måte. ”sett deg ned” og ”ta på deg kjeledressen” er hverdagseksempler på en målorientert kommunikasjon,” sier Anette Emilson.  

Barnet som en likeverdig samtalepartner

Den forståelsesorienterte kommunikasjonen handler derimot om at den voksne ser barnet som en likeverdig samtalepartner som har noe interessant å by på. Pedagogen prøver å få barnet i tale og lytter til hva det sier. Kommunikasjonen er jevnbyrdig, og makten i kommunikasjonen fordeles mellom barn og voksne.
Kommunikasjonen kommer av verdiene i den demokratiske normen hvor det lyttes til hverandre, og hvor alle kommer til ordet.

Anette Emilson kommer med et eksempel på en situasjon hvor en pedagog kommuniserer forståelsesorientert og på den måten skaper en likeverdig relasjon mellom barn og voksen:
”En pedagog sitter med noen barn og former en snegle av leire. Pedagogen begynner spontant å fortelle forskjellige historier om snegler. Hennes engasjement i aktiviteten smitter av på barna, og de begynner selv å fortelle historier om snegle. Her er det ikke et bestemt formål med kommunikasjonen, og det åpnes for at barna kan bidra med deres perspektiv og de får være med på å bestemme samtalens innhold, forklarer Anette Emilson.

Det er tre elementer som spesielt gjør at maktbalansen mellom den voksne og barnet blir mer likt, sier Anette Emilson. Det er at den voksne prøver å nærme seg barnets perspektiv ved å forstå dets tanker, at de voksne er nærværende og følelsesmessig til rådighet, og sist men ikke minst, at den voksne har en lekene tilnærming til og tone i samtalen.  

Vi må ha begge kommunikasjonsformer

Både den forståelsesorinterte og den målorienterte kommunikasjonen er selvfølgelig berettiget i pedagogikken, understreker Anette Emilson. I noen situasjoner er det nødvendig at pedagogen har et bestemt formål med kommunikasjonen, eksempelvis å få barnet til å hjelpe til med å rydde lekene på plass, men i andre situasjonen er det viktig at barnet bidrar med sin forståelse og er med på å bestemme retningen for kommunikasjonen, forteller hun. Det er ikke en kommunikasjonsform som alltid er bedre enn den andre, men pedagogen skal være bevisst på hvor og når man skal bruke den forståelsesorienterte og den målorienterte kommunikasjonen.
”Hvis man gjerne vil kommunisere en verdi om at barnet har innflytelse, kan man gjøre det ved hjelp av en målorientert kommunikasjonsform, da man ikke kan snakke om innflytelse hvis pedagogen på forhånd har bestemt formålet med kommunikasjonen,” Understreker Anette Emilson.

Få øye på kommunikasjonen

Det kan være ordentlig vanskelig å bli bevisst om hvordan man selv kommuniserer med barna. I sin forskning har Anette Emilson arbeidet med videoanalyse, og det er et redskap hun ikke nøler med å anbefale til pedagogene:
”Når man sammenligner forskjellige samtalesituasjoner mellom barn og pedagoger på video, får man et veldig godt materiale til å snakke om sin egen og kollegaers kommunikasjonspraksis.”
Å la seg filme på video er nok for mange en terskel de må overvinne, men når man først er kommet seg over den første skrekken av å se og høre seg selv på video, der det mange gevinster å hente, mener Anette Emilson. ”Å gå gjennom de forskjellige situasjoner sammen er en veldig god måte å bli klokere på sine egen praksis og samtidig lære av hverandre på,” sier Anette Emilson.

_________________________________________________________________________________________

Her kan du lese mer
Det önskvärda barnet. Forstran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan, af Anette Emilson, Institutionen för pedagogikk och didaktikk, Göreborgs universitet, 2008