Vi har alle et forhold til det å tegne. I vår kultur er det helt vanlig at barn tidlig får tilgang til tegnesaker. Både hjemme, i barnehagen og på skolen er tegning en mye brukt aktivitet. Noen liker å tegne, gjør det ofte og utvikler sine tegneferdigheter. Men det er også mange som tenker at de ikke kan tegne, og helst vil slippe. Som undervisere i forming på barnehagelærerutdanningen er vi opptatt av at studentene skal finne en vei til å trives med tegning. Vi oppmuntrer derfor til å se på det å tegne som å sette spor. Med bakgrunn i dette utarbeidet vi som faglærere en oppgave til et tegneverksted for studentene som fikk tittelen Vi setter spor – eksperimenterende tegning.

Lek med farger, strek og form i dette tegneverkstedet ble siden inspirasjon for et prosjekt i barnehagen, der barnehagebarn og personalet sammen utforsket og videreutviklet tegneleken og skapte sitt eget puslespill i finér. Bitene fra puslespillet fikk være juletrepynt på den årlige juletreutstillingen i Rådhuset i Kristiansand.

Vi setter spor – eksperimenterende tegning

Studentoppgaven Vi setter spor inneholdt flere ulike deloppgaver. Først utforsket vi punkt, linjer og kontur med tusj. Deretter utforsket vi det å sette spor med store sirkulære armbevegelser og små fingerbevegelser med kullstift og tørrpastellkritt. Til sist utforsket vi spor med blekk og papir og forskjellige utradisjonelle tegneredskaper. Det var deloppgaven med kullstift og tørrpastellkritt som siden ble utforsket videre i barnehagen. Det er derfor denne som presenteres her.

Studentene arbeidet i grupper. Hvitt kraftpapir ble rullet ut på bordet, og de startet med å lage spor med kullstift med store armbevegelser i åttetallsform. Retningen på åttetallsbevegelsen ble variert slik at det oppstod krusseduller på arket, og studentene ble oppfordret til å la noen linjer bevege seg inn på sidemannens område slik at linjene ble bundet sammen til en fellestegning. Deretter valgte studentene seg ut en farge i tørrpastellkrittene og begynte å fargelegge de formene som ble til mellom kullstiftstrekene. De beholdt samme fargen hele tiden, men på signal flyttet de seg og rullerte rundt bordet. På den måten fordelte de ulike fargene seg utover fellestegningen, og studenten brukte den samme fargestiften hele tiden. Papiret på bordene ble til store, fargerike tegninger som alle hadde et eieforhold til, men som ingen eide. 

Juletreutstilling i rådhuset

I samarbeid med Kristiansand kommune inviterer Vest-Agder-museet årlig til historisk juletreutstilling i Rådhuskvartalet. Her stilles det ut åtte historisk pyntede juletrær. Tre trær med bidrag fra barnehager i Kristiansand, to butikkpyntede trær med trender fra året og Blåkors sitt gavetre. 

Barnehagene som blir trukket ut til å kunne få dekorere sitt eget tre blir valgt ut ved å sende inn et tema for deres tanker rundt en eventuell dekorasjon de kunne tenke seg å lage. Vi i Torvmoen barnehage var så heldige å bli trukket ut med vårt tema som handlet om å være SAMMEN. Vi hadde et ønske om å skape kunst som gjenspeiler samarbeid og gleden over at vi nå kan være nære og fysiske sammen. Dette var etter at vi hadde vært gjennom en lang og strevsom periode med smitterestriksjoner i forbindelse med Corona. Ideen var at en liten brikke som inngår i en helhet med andre brikker kunne vise hvor mye vi kan få til sammen i et fellesskap.

Premien ble utlevert fra Vest-Agdermuseets avdeling Sjølingstad Uldvarefabrik. Barnehagen mottok en materialpakke med hobbyfilt, løs ull samt nålefiltingsnåler. Med dette fulgte inspirasjon til videre skapende arbeid. 

Mange brikker små

Med vårt innsendte tema ønsket vi med vår julepynt å vise til felleskapet vi har på vår avdeling. Vi snakket sammen om hvor viktige og ulike vi alle er. Med inspirasjon fra verkstedstimen sammen med barnehagelærerstudentene videreførte vi samme øvelse med kull og kritt. Vi startet med kullstifter og fortsatte i hverandres strek. Deretter valgte vi oss farger som utfylte formene vi skapte. Vi gikk videre fra kull og kritt og skapte vårt helt eget puslespill i finér ut fra barnas store kritt-kunstverk. Det store arket ble lagt over finèrplaten slik at den sorte streken ble tydelig overført, og brikkene ble så skåret ut med båndsag. Med dette hadde vi nå skapt vårt helt eget puslespill, alle brikkene er unike og ulike - akkurat som oss mennesker. Vi er avhengig av å ha alle brikkene på plass for å ha en helhet. Akkurat som på avdelingen, om noen er syke eller borte så mangler vi en «puslespillbrikke» Vi trenger alle for å være komplette. 

Vi snakket også om hvor kjedelig det er å måtte pusle et puslespill hvor ikke alle brikkene er på plass. Det samme gjelder i barnehagen – det er ikke det samme når to barn er syke og borte fra barnehagen. Vi liker jo aller best å være alle, alle sammen – alle brikkene må være på plass for å skape den gode og fine helheten til det unike felleskapet vi har.

Vi monterte også speil på brikkene. Med dette kan vi da bokstavelig talt speile oss og se oss selv i disse unike brikkene. Dette er med på å symbolisere at selv om det er oss selv vi ser, så kan vi også gjenspeile eller se seg selv i andre. Selv om vi er ulike, er vi på mange måter svært like. Vårt puslespill viser til at enhver enhet, altså brikke utgjør noe stort for å nettopp få den helheten og det felleskapet vi ønsker. Barna signerte hver brikke med tommel-print. Det var stor stas! Det ble på en måte litt «hemmelighets-stempling» for på utstillingen kunne ingen kjenne igjen sitt eget tommel-print, men noen av barna kunne likevel huske hvilke av formene de hadde malt.

Den store dagen kom da vi skulle få se et juletre pyntet med puslespillbrikkene våre. Barnehagebarna ventet spente på taxien som skulle hente oss og kjøre oss til byen. Bare kjøreturen i seg selv var spennende. Da vi ankom Rådhuskvartalet kunne vi gjennom vinduene se toppen av juletrærne stikke opp. Det var nesten som å komme inn på et museum. Blant de ti juletrærne som var utstilt var det tre som skilte seg ut, tre trær med unik pynt fra tre ulike barnehager i Kristiansand. Så oppdaget vi vårt eget. Treet hadde fått et teppe under hvor det sto Torvmoen barnehage. Da vi bevegde oss rundt treet vårt begynte brikkene å «danse». Speilene reflektere lyset og det ble nesten litt magi. Det var jo vårt helt eget puslespill vi sto og beundret i byens rådhus. 

Puslespillbrikkene er kommet tilbake til barnehagen. I år skal de få henge på barnehagens eget juletre. Dette blir siste jula hvor puslespillet blir brukt til juletrepynt.  Etter dette skal puslespillbrikkene  bli til en svevende installasjon i barnehagens store fellesrom. Kanskje vil det også her oppstå magi når lyset reflekteres i det store rommet med alle de små mennesker føtter som fyker forbi?

Julepynt kan brukes til så mangt! Med ønske om ei god jul!

Avslutning

Hensikten med at studenter på barnehagelærerutdanningen utfordres på å utvikle sine tegneferdigheter og sitt forhold til tegning, er at de i neste runde skal stimulere barnas nysgjerrighet, legge til rette for og videreutvikle barnas kreative evner og uttrykk (Rammeplanen). Med dette prosjektet viser vi hvordan den fagligheten som studentene øver opp gjennom utdanningen kan brukes til å improvisere sammen med barn og legge til rette for lek og skapende prosesser. Vi viser en vei videre fra det som skjer i formingsundervisningen i barnehagelærerutdanningen til muligheter som finnes for skapende aktivitet sammen med barn i barnehagen. Det er vårt håp at prosjektet også kan motivere til å vise frem i offentlighet den skapende praksis  som foregår i barnehagen.

Legger også ved bilder av brikkene i lek. Her gikk det fra alt fra pusling, stabling, sortering, speile seg selv og refleksjon av lys. Det var også gøy å se om formene lignet noe vi hadde sett før, noen fant en enhjørning mens andre fant en regndråpe osv. Men det var også spennende å finne egne fantasi dyr, noen dyr ingen av oss noen gang hadde sett før.