En stor andel av lederne i barnehager opplever stress i løpet av karrieren sin, hevder leder av Dansk Pædagogisk Forum, Kjeld Rasmussen. Hvorfor? Og hva kan de gjøre for å forebygge?
– På bakgrunn av prosjekter dere har gjennomført i Danmark, har du sagt at «ledere i barnehager står i fare for å oppleve stress i arbeidet». Hvordan vet dere det?
– Det vet vi fra historier vi har fått fra mange ledere og fra flere forskjellige undersøkelser. Som et eksempel kan jeg nevne et treårig prosjekt i en kommune med 55 barnehager, som jeg var med på å lede. Det ble satt i verk fordi flere av lederne var eller hadde vært fraværende eller sykemeldt, angivelig på grunn av stress. Enkelte av dem var alvorlig syke mens andre «bare» var ute av funksjon, noen av dem i flere måneder. Det finnes også flere større undersøkelser, blant annet en som viser at 52 prosent av ledere i barnehager opplever stress i løpet av karrieren som ledere. Tallet for alle ansatte er cirka 30 prosent, i følge PLS Rambøll. Det er mange grader av stress, fra de helt milde og forbigående, til de alvorlige og langvarige, men likevel er tallene oppsiktsvekkende og viser at det er et problem med svært stort omfang vi står overfor. I tillegg vet vi at når man først har fått symptomer på stress, så fører det ofte til forverrede og alvorligere tilstander.
Konferanse i Oslo 10. november: Vi ser nærmere på påstanden om at styrerne er overbelastet, og at de har en rolle der forventningene går utover det èn person kan makte. Du møter en forsker som kan dokumentere at ledere bruker for mye tid på de gale tingene. Og ikke minst hvordan du kan bli en bedre leder uten å bli stresset! Les mer om konferansen her.
– Hvilke signaler eller symptomer kan fortelle en leder at hun, eller en leder-kollega, er i ferd med å utvikle stress?
– Dette er et mer komplisert spørsmål enn det umiddelbart kan høres ut som. Men for å svare helt konkret først, så kan symptomene for eksempel være:
Hyppigere hodepine
Magebesvær
Svingende appetitt
Søvnløshet
Dårlig humør
Større fravær
– Men det er bare eksempler! Symptomene er flere og de kan variere fra person til person. Og husk: slike symptomer kan også ha helt andre årsaker enn stress. Sett utenfra, fra kolleger og foreldre m.fl., kan man som stresset leder virke:
- Mere utålmodig
- Mentalt fraværende
- Urettferdig og uforutsigbar
- Ufokusert og forvirret
- Sosialt tilbaketrukket
- Ha mindre humoristiske sans enn vanlig
– Når jeg sier, det er et komplisert spørsmål, er det fordi det ofte er snakk om et samspill av årsaker og symptomer, sier Kjeld Rasmussen.
– En leder kan for eksempel ha det hektisk i mange perioder og ha det helt OK likevel. Men kan så komme i en periode hvor forandringene og utfordringene kommer for raskt på hverandre og hvor det føles som om det ikke er tid til å stoppe opp, reflektere, osv. – og kanskje får samme leder også noen personlige eller private problemer i samme periode, som gjør at han/hun ikke greier å håndtere utfordringene lenger. Det hoper seg opp og plutselig orker man ikke mer. Og denne typen personlige problemer kan igjen forsterkes av et høyt arbeidspress. Man kommer med andre ord inn i en ond sirkel.
– I tillegg kommer – og det vil foredraget mitt i stor grad handle om – så vil en stor del av årsakene til stress kunne finnes i måten lederen organiserer arbeidet sitt på. Arbeidsmåter hvor de bokstavelig talt selv «inviterer» stresset inn – ved for eksempel å ha alt for åpne dører eller ta for få pauser eller ta for mange apekatter opp på skuldrene osv.
– Du har ledet et treårig prosjekt for å forebygge stress i en hel kommune. Fortell kort hva dere gjorde og hva dere oppnådde.
– Vi hadde blant annet flere besøk hos hver enkelt leder, hvor vi snakket oss gjennom arbeidssituasjonen deres og måten de de håndterte arbeidet på. Vi lot dem også fylle ut tidsskjemaer som viste hva de brukte tiden på og hvordan de prioriterte. I tillegg snakket vi med representanter for personalgruppen, som for øvrig alltid var svært lojale overfor lederen, men som i de fleste tilfellene hadde sett lederens stress-symptomer lenge før lederen selv erkjente det, forteller Kjeld.
– Med alt det materialet vi fikk samlet, kunne vi dels lage noen undervisnings-samlinger for lederne, hvor vi gjennomgikk årsaker, symptomer, handlingsmuligheter osv., og dels fulgte vi opp hver enkelt leder på hva de kunne gjøre for å endre deres stress-status. Og kort sagt så viste en rapport en tid etter prosjektet avslutning at nettopp denne kommunens barnehageseksjon ble vurdert som den beste i regionen. Dessuten var det nå bare én barnehageleder med stress i kommunen, og dette hadde en helt spesiell bakgrunn.
– Hva bør barnehageledere være særlig oppmerksomme på for å forebygge stress?
– Helt kort sagt, og noe jeg vil utdype i foredraget under Lederforum, så er mine råd:
Lær stressets «mekanismer» å kjenne
Ha stress på dagsorden på personalmøter, ledermøter, o.l.
Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner (få en god kollega, ektefelle eller andre til å gi deg respons på din adferd)
Reager med en gang når du ser indikasjoner på at du er på vei ut i stress
Ha gjerne en konsulent eller annen person å snakke jevnlig med om din lederstil og dine refleksjoner rundt arbeidet · Hold kroppen din vedlike – hold deg i god form
Sørg for å ha det morsomt i jobben og i barnehagen
