Maja og Karleman stod på gulvet og snurret seg rundt og rundt.
Du husker kanskje at Maja og Karleman var med barnehagen sin på besøk til Munchmuseet i Oslo? Og at de ville forske og finne ut av hvem den berømte kunstmaleren Edvard Munch var?
Ved hjelp av den gamle gulvklokken i museet hadde de reist tilbake til gamledager. Til den tiden Edvard Munch levde. De hadde møtt både tante Karen, en malelærer og søsknene hans. Men ikke Edvard.
Maja og Karleman ville ikke gi seg før de fant Edvard. De tenkte at hvis de snurret seg rundt litt til så ville de kanskje komme til et nytt sted. Der Edvard var. De snurret og snurret rundt. Lik viserne på klokken.
- Fortere, fortere! ropte Maja.

Vil du hjelpe Maja og Karleman? Reis deg opp da vel og snurr deg rundt du også!

Maja og Karleman snurret rundt og rundt. Det var veldig gøy. De lo. Snurret og lo. Til de ble så svimle at de falt ned på rumpa.
De så seg nysgjerrige rundt. De var fortsatt i gamledager, men de hadde kommet til et helt nytt sted.
De var utenfor et gult hus. Det så ut som en liten fiskerhytte. Det var sent på kvelden, sommer og varmt. En stor hage med bærbusker og epletrær blomstret foran det lille, gule huset. I enden av hagen lå en strand. Månen skinte gult og fint over vannet.
- Å, så fint det er her! utbrøt Maja.
- Hysj, sa Karleman. - Hør!
Både Maja og Karleman lyttet. De hørte musikk. Og mennesker som lo.
- Det er noen på stranden! sa Maja ivrig.
- Kanskje det er Edvard? sa Karleman enda mer ivrig.
De løp gjennom den vakre hagen, løp mot musikken og latteren. Da de kom fram
til stranden så de at de var et stort selskap der. Mange mennesker danset og lo. Noen kysset.
Maja sukket. - Så romantisk.

- Æsj, sa Karlemann og dro Maja med seg. - Vi må finne Edvard.
Maja og Karleman så seg rundt, men de så ingen Edvard. De gikk bort til en mann
som stod alene og så ut som han speidet etter noen. 
- Ser du også etter Edvard? spurte Maja.
- Nei, Edvard er ikke her, sa mannen. - Jeg ser etter en vakker dame jeg kan svinge meg i valsen med.
- Kjenner du Edvard? spurte Maja.
- Jepp. Jappe Nilssen, heter jeg. Mannen bukket høflig. - Jeg er en av Edvards beste venner.
- Kan du fortelle oss litt om Edvard og dette stedet? spurte Maja.
- Så kan vi hjelpe deg å finne en å danse med? sa Karleman.
- Så snille dere er, sa Jappe.
Maja og Karleman begynte å se seg om etter en dame som Jappe kunne
danse med mens Jappe begynte å fortelle om Edvard:

De var i en liten by i Norge som het Åsgårdstrand nå. Det var Edvard som eide den store, vakre hagen og det lille, gule huset. Det var det første huset han hadde kjøpt selv. Edvard var blitt en nokså berømt kunstmaler nå og tjente en del penger på bildene sine. Han bodde mye i utlandet, men nesten hver sommer reiste han hjem hit til Åsgårdstrand.
Maja og Karleman så på alle parene som danset. Noen kysset og så veldig forelsket ut.

- Har Edvard en kjæreste også? spurte Maja.
- Edvard har hatt mange kjærester,  sa Jappe og fortalte videre.
Første gang Edvard forelsket seg var han på Maja og Karlemans alder. Da hadde han forelsket seg i nabojenta som het Emma. Men han turte nesten aldri å snakke med henne. En gang hadde han klatret opp i et tre og samlet kongler til henne. Men da noen andre barn ropte at de var kjærester ble han veldig flau.
- Jeg skal aldri plukke kongler til noen jenter, sa Karleman.
- Men tenk hvor mange kyss du kan få for en kongle da? sa Maja og ertet ham med smaskelyder.
- Ikke vær så tullete, sa Karleman.
- Kjærligheten kan være tullete, sa Jappe. Han pekte på en dame som danset like bortenfor. - Det der er Tulla Larsen.

Jappe fortalte at Edvard hadde blitt forelsket i Tulla en gang. De ble kjærester og bestemte seg for å gifte seg. Men så ombestemte Edvard seg. Han ville ikke gifte seg likevel. Kanskje fordi han ikke var forelsket i Tulla lenger. Men Tulla var nok fortsatt litt forelsket i Edvard, og en dag de var her i Åsgårdstrand begynte de å krangle. Og så skjedde det et uhell med en pistol og et skudd skadet den ene fingeren til Edvard.
- Oi! sa Maja og Karleman. - Det hørtes vondt ut.
- Kjærlighet kan gjøre vondt noen ganger. Men sånn er livet. Edvard holder på å male flere bilder om akkurat det. Om alt som kan skje i livet, fra vi blir født til vi dør. Livsfrisen kaller han alle de bildene. Det handler blant annet om kjærligheten.
- Til Tulla?
- Til Tulla og andre ting. Edvard har en stor kjærlighet til dette stedet. Hvis dere ser på bildene til Edvard så kan dere se at mange av dem ligner på naturen her i Åsgårdstrand. Han maler ofte strandlinjen her. Eller månen som speiler seg i havet. Eller bryggen eller steinene på stranden. Edvard elsker Åsgårdstrand. Hans hjerte banker for dette stedet.
- Går det an å ha ett sted som en kjæreste også? undret Karleman.
- Man kan i hvert fall bli glad i alt mulig rart, lo Jappe. - Kjærlighet er ikke bare for kjærester. Edvard er veldig glad i bildene sine også. Han kaller dem for barna sine.
- Jeg er veldig glad i pappaen min, sa Maja.
- Det er en form for kjærlighet det også, smilte Jappe.

De ble stående å se på alle som danset.
- Det ser visst ikke ut som jeg får danset i kveld, sukket Jappe.
- Det er ikke for sent ennå! sa Maja og Karleman. De så en dame som stod for seg selv like bortenfor. Karleman plukket opp en kongle som lå på bakken og ga den til Jappe.

- Hvis du kaster en kongle på henne så kanskje hun vil danse med deg? sa
Karleman til Jappe.
Jappe lo. - Det er kanskje bedre om jeg gir den til henne?
- Tør du det da?
- Hvis jeg skal få meg en dans så må jeg jo det? Han bukket høflig til dem.
- Takk for at dere hjalp meg med å finne en dame å danse med.
- Takk for at du fortalte oss litt om Edvard, sa Maja og Karleman.
Jappe gikk bort til den søte damen og ga henne konglen. Og det gikk ikke lang tid før de svingte seg sammen i måneskinnet.
- Er det ikke romantisk? sukket Maja.
- Kanskje litt, sa Karleman.

Maja smilte til Karlemen. - Skal vi prøve å finne Edvard?
- Ja, sa Karleman. - Jeg vil vite enda mer om ham.
- Kom! Vi snurrer oss rundt igjen og ser hvor vi kommer.
Maja og Karleman begynte å snurre seg rundt igjen. Og hvor de nå kom. Og om de fant Edvard Munch denne gangen, ja det får du høre om neste gang.

Snakk om ordene

Kyss, kjæreste, speide, kongle