• Matjungelen.no
  • 17.03.2023

Matkultur kan både handle om bakgrunn, religion og tradisjoner, men også om matvaner vi har til felles – som tacofredag og hotdog på 17. mai. Gjennom mat- og måltidsaktiviteter kan barna utvikle interesse, respekt og forståelse for likhetene og forskjellene som finnes i fellesskapet.

På julaften spiser mange pinnekjøtt, ribbe, torsk, eller kanskje Grandiosa. Til id-feiringen spiser mange biryani, som rett som finnes i mange varianter, men som hovedsakelig består av ris, krydder og kjøtt eller grønnsaker. Mange gleder seg til fårikål når høstmørket brer seg, og påsken er gjerne forbundet med egg og lam. Noen velger å ikke spise kjøtt av etiske eller religiøse grunner, andre har favorittretter som de forbinder med hjembygden eller hjemlandet sitt. Maten vi spiser kan si mye om oss – for mat er en helt sentral del av hvem vi er.

Mat preger høytidene, kulturen og identiteten vår. Derfor er det naturlig å bruke mat som utgangspunkt for samtaler og læring om hvem vi er. Gjennom mat- og måltidsaktiviteter kan barna få interesse, respekt og forståelse for likhetene og ulikhetene som finnes i et fellesskap.

 

Matjungelen er helt gratis, og tilbudet består av:

  • 5 hovedtema med filmer og refleksjonsspørsmål
  • Pedagogiske aktiviteter
  • Verktøykasse med inspirasjon og kunnskap
  • Materiell til personal og foreldremøter
  • ‘Kom i gang’kurs
  • Oppskrifter

 

Feiring av forskjeller og likheter

Når vi fokuserer på matkultur i barnehagen, handler det om alle de kulturelle og tradisjonelle aspektene som er knyttet til mat og måltider. Det gjelder ikke bare maten vi spiser, men hvordan vi spiser, hvor vi spiser, med hvem og når vi spiser.

I barnehagen kan vi synliggjøre og feire mangfoldet av kulturer. Når vi legger til rette for å utforske ulike kulturer gjennom mat, kan barna bli nysgjerrige på likheter og forskjeller, gjennom et tema som alle har egne erfaringer med. Det er også viktig å legge til rette for at barna kan markere sine kulturelle høytider, merkedager og tradisjoner i barnehagen, og lære om samisk matkultur. 

Når vi som voksne prøver å være rollemodeller som formidler gode matvaner for et helsefremmende kosthold, er det fort gjort å ta utgangspunkt i sin egen kulturbakgrunn eller i majoritetskulturen som finnes i barnehagen. Men vi bør også ta hensyn til minoritetskulturer og huske at det kan være mange måter å ivareta et helsefremmende kosthold på for eksempel. Matboksen trenger ikke inneholde grove brødskiver med makrell for å mette og ernære – den kan like gjerne være fylt med stekt ris med egg og grønnsaker.

Rammeplanen løfter fram at barnehagen skal fremme menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve matglede, matkulturer og at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal gi barna felles erfaringer og vise hvordan alle kan lære av hverandre. Det skal også fremme barns nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller.

norsk matkultur

Klimaforholdene i Norge gjør at vi bare har råvarer tilgjengelig i en veldig kort del av året – og dette har satt preg på den norske matkulturen. I og med at råvarene bare har vært tilgjengelig i relativt korte sesonger, har behovet for å konservere råvarer mens de er i sesong, slik at de rekker til et helt års forbruk, vært grunnlaget for mye av den tradisjonelle matkulturen i Norge.

Norsk matkultur har altså vært preget av de råvarene vi har hatt tilgang på her til lands, som korn, potet og fisk. Vi har måttet konservere råvarene for å få dem til å vare lenge, og derfor har vi tradisjon for å lage lefser og flatbrød, surmelk, saltkjøtt og tørrfisk. Grøt har også vært en viktig del av norsk kosthold. Bygg eller havre kokt med vann til hverdags, og finere og fetere grøt som risengrynsgrøt og rømmegrøt til fest. Gjerne med kanel og sukker på, som var eksotiske råvarer før i tiden.

Vi har lange tradisjoner for å bruke konserveringsmetoder som tørking og salting. Dette er også metoder vi gjerne kan gjenoppta eller fortsette med dersom vi ønsker å spise mer bærekraftig og sesongbasert. Vi kan eksempelvis sylte og safte bærene vi plukker om høsten, så vi har til det kommende året – ikke bare smaker det helt nydelig, men det bidrar også til å redusere klimautslipp når vi unngår å kjøpe blåbær som er flydd inn fra Mexico om vinteren.

Selv om vi gjerne forbinder matkultur med faste tradisjoner, er matkulturen vår i stadig endring. I møte med nye impulser, kulturer, kunnskap og erfaringer, vil kulturer endre seg over tid. Det er for eksempel ikke lenge siden taco og sushi var fremmede retter rundt bordene her i Norge – men nå er det en fast del av vår matkultur.


Kom godt i gang

På Matjungelens temasider om matkultur finner du flere aktiviteter som kan brukes til å sette matkultur på agendaen i barnehagen, for eksempel høytidsmåltider 

Når julen nærmer seg, kan dere lage en lukt- og smakskalender som kan bidra til å skape mer matmot blant barna.

Hvis du har lyst til å sette mer fokus på matkultur i barnehagen, kan du ta utgangspunkt i disse refleksjonsspørsmålene fra Matjungelen:

  • Hvilke kulturer, religioner og livssyn er representert i barnehagen vår?
  • Hvordan kan vi sikre at alle føler seg som en del av måltidsfellesskapet, uansett kulturelle og religiøse behov?
  • Hvordan gjenspeiler menyene og planene våre bredden av ulike mat- og måltidskulturer? Er det noe vi er god på? Er det noe vi kan bli bedre på?
  • Hvordan kan vi gi barna kjennskap til samisk matkultur?
  • Hvordan markerer vi bursdager og høytider i barnehagen?
  • Hvordan kan vi skape en god dialog med foreldrene rundt matkultur i barnehagen?

På Matjungelens nettsider finner du dessuten en rekke råd og aktiviteter som kan hjelpe godt på vei når dere vil jobbe med matkultur i barnehagen