Våren er her og sommeren er rett rundt hjørnet. Det blomstrer i naturen, humler og bier summer. På turdagen bestemmer vi oss for å dra på Humlesafari. Vi skal utforske humler og blomster. Vi pakker sekkene og tar med oss humleplakaten vår som henger på doveggen i barnehagen. Den er fin å ha når vi skal gjenkjenne humlene. Vi har også med noen forstørrelsesglass som er lure å bruke når vi skal titte nærmere på blomstene og humlene.

Humler og bier samler pollen og nektar. Nektar er blomstersaft som blir til honning, maten insektene nærer seg på. De har en egen honningmage som forvandler nektar til honning. Tenk at den honningen vi spiser på brødskiva har ligget inni magen til en bie! På bakbeina har de pollenposer, der de samler pollen som blir babygrøt til larvene. For å suge opp nektar bruker de snabelen som kalles for tunge.

Tenk at den honningen vi spiser på brødskiva har ligget inni magen til en bie!

Vi er ute på tur, sola varmer og vi går vi forbi en liten blomstereng der vi stopper opp og lytter noen sekunder. Lukker vi øynene kan vi høre den fine summingen fra insektene. Vi ser dem også, der de nærmest danser fra blomst til blomst. Barna vet at dette er arbeiderhumlene, døtrene til Humledronninga. Hun ligger inni bolet og legger egg hele sommeren. Guttehumlene kalles droner. De blir født senere på sommeren for å befrukte neste års dronninger. Humledronninger lever bare en sommer.
Barna roper entusiastisk og stopper brått «Se, en død humle!». Vi samler oss og titter ned på humla som ligger i gresset. Hun ser sliten ut. Hun rører på seg, kanskje hun bare trenger en pust i bakken. Det er nemlig tungt å fly. En humle har 180 vingeslag i sekundet for å greie å holde seg i luften. Ikke rart hun er sliten! Derfor kan vi hjelpe humler når de er slitne: enten løfte henne opp på en blomst eller et bananskall, eller tilby en dråpe sukkervann.

Et av barna drar opp en banan fra sekken, og en voksen løfter forsiktig den vesle humla

opp på en liten bit av innsiden til bananskallet. Der kan den ligge og hvile. Etter en stund ser vi at humla slikker litt på skallet med den bittelille tunga. Da bruker vi forstørrelsesglasset og kikker nærmere uten å forstyrre henne. Vi ser tungen som slikker, de gule stripene og den hvite baken. Når vi teller hvor mange bein hun har, oppdager vi pollen på bakbeina! Kan vi gjenkjenne arten på humleplakaten vår? Etter en stund letter humla. Den flyr høyt og barna jubler!  Et annet barn plukker en løvetann som vi titter vi på under lupen. Finnes det pollen og nektar innerst i blomsten?
Det er tid for pause. Vi setter oss på gressplenen og tar opp matpakkene. Her er det mye godt, jordbær eller blåbær eller eplebiter i tillegg til brødskiva. Vi er avhengige av humler og bier for at vi skal kunne spise frukt og bær. Måltidet er en gylden anledning til å snakke om den jobben pollinatorene gjør når de flyr fra blomst til blomst. 
 

Humler og andre villbier i er i dag utrydningstruet. Hovedårsakene er at det ikke er nok mat til insektene. Uten våre små venner kan heller ikke vi mennesker klare oss særlig bra. Derfor er det nødvendig å lære barna en vennlig innstilling til våre pollinatorer. På hjemveien snakker vi om at humler og bier er vennlige, summende venner som bare stikker hvis de blir klemt eller truet, Vi må være greie med dem, fordi vi trenger dem.  Barna har også lært seg å se forskjellen på veps og honningbier, og at veps er mer opptatt av matpakken vår, og stikker lettere. De er nemlig kjøttetere og har andre viktige oppgaver i naturen.

Vi tar med oss noen løvetann tilbake i barnehagen og setter dem i vann. Dagen etter maler vi løvetann, eller kanskje en humle på en blomst? På den måten bearbeides det barna opplevde på turen.

Sjekk vår facebookside Summende Barnehager for mer info.

Humleplakat finnes på ;www.nina.no/humler

La Humla Suse foreningen for vern av Humler og Bier. Mange gode tips og råd. www.lahumlasuse.no