Hvilke saker og personer har satt sitt preg på barnehagelærernes historie?

FAKTA Gå til Pedagogisk bokklubb hvis du ønsker å kjøpe boken

Hva gjorde de som gikk opp løypa? I boka Kritisk og begeistret løfter tre generasjoner barnehagelærere fram den fagpolitiske historien.
 
"Denne boka er et resultat av vår nysgjerrighet" skriver Turid Thorsby Jansen, Anne Greve og Morten Solheim i innledningen til Kritisk og begeistret – Barnehagelærernes fagpolitiske historie. De representerer tre generasjoner barnehagelærere, men har også det til felles at de har et sterkt fagpolitisk engasjement.
 
– Barnehagens historie er for så vidt skrevet før. Men jeg savnet en bok som ikke bare handlet om institusjonen barnehage, men om de som har drevet den fram, barnehagelærerne. En bok om det fagligpolitiske arbeidet, sett fra innsiden, sier Morten Solheim som tok initiativet til boka.

Store steg

De tre forfatterne har alle barnehagelærerutdanning som grunnlag. Morten Solheim fra 2008, Anne Greve fra 1983, og Turid Thorsby Jansen fra 1968. Spesielt for sistnevnte har en yrkeskarriere nært knyttet til barnehagen også vært et karriere knyttet til et fagfelt i sterk utvikling. Barnehage-Norge i 1968 var noe ganske annerledes enn i 2014.
 
– I 1968 kom jeg som nyutdannet førskolelærer til Moss. Den eneste barnehagen i industribyen, en korttidsbarnehage, var drevet av Moss husmorforening. Jeg meldte meg inn i foreningen for å arbeide for flere barnehager, og jeg husker hvordan jeg sjokkerte og provoserte mossefruene med å foreslå heldagsbarnehager. Flere assosierte mitt innlegg med sovjetiske forhold, forteller Turid Thorsby Jansen.
 
– Når dere nå har sett tilbake, også på den historien som ligger før din tid, hvilke milepæler vil du trekke fram som de viktigste for profesjonen?
 
– Kampen for utdanningen er noe av det aller viktigste i denne historien. Det var noen pionerer som gjorde en formidabel innsats for å få til en utdanning av barnehagelærere, og som sørget for å få det inn i lov om lærerutdanning. Det betød en viktig anerkjennelse av fagfeltet vårt. Dette, sammen med at vi fikk Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens mål og innhold, tror jeg har vært svært viktige steg i historien vår, sier Jansen.

Kvinnekamp

Også Morten Solheim, yngstemann i forfatterkollegiet, er enig i at utdanningen og at man fikk barnehagene inn i lovverket markerer viktige milepæler i profesjonshistorien. Han trekker også fram de første folkebarnehagene som et viktig trekk i historien.
 
– Disse milepælene forteller noe om kvinner som har bygd en profesjon og et profesjonsfelt gjennom en periode på rundt 100 år, periodevis med stor motstand. Det er en historie det er grunn til å være stolt av, og jeg mener det er viktig at vi kjenner denne historien. I dag står også barnehagefeltet midt i viktige diskusjoner og kamper, og det er både nyttig og spennende å kunne trekke linjer fra dagen stridsspørsmål til den historien vi er en del av, sier Solheim.
 
Bokas tittel, Kritisk og begeistret, er hentet fra et kapittel i boka Førskolelæreren i den nye barnehagen – fag og politikk fra 2007, som Turid Thorsby Jansen var medforfatter av. Her hevdet hun at det å være kritisk og begeistret er to nødvendige perspektiver på en viktig virksomhet.
 
– Vi mener barnehagelærerne gjennom historien har vist at de både har vært, og fortsatt er kritiske til og begeistret for barnehagen og utdanningen. Men i en sektor de har måttet kjempe for, har nok begeistringen vært særlig fremtredende, sier Solheim.

Hva står på spill?

Kritisk og begeistret avsluttes med et kapittel som peker framover; Barnehagelærerens framtid – hva står på spill? Turid Thorsby Jansen trekker igjen linjer til sine egne erfaringer:
 
– Jeg har opplevd at fagmiljøene i barnehagene er ganske små. Så små at det kunne bli "milepæler" når vi møtte andre barnehagelærere, og når vi opplevde at fagpersoner utenfor barnehagene så feltet vårt som viktig. Derfor tror jeg det er avgjørende både for barn og barnehagelærere at vi får interessante fagmiljøer i barnehagene, at vi får flere barnehagelærere i barnehagene og at de får muligheter til faglig utvikling.
 
– I tillegg er jeg spent på hva som skjer med utdanningen. Når det nå er snakk om obligatorisk master for lærere øker forskjellen mellom utdanninger som før var likeverdige, så hva skjer med utdanningen for barnehagelærere?
 
Morten Solheim tror også viktige ting står på spill. Barnehagelærerprofesjonen står under sterkt press, og det er viktig at denne kritiske og begeistrede profesjonen fortsatt engasjerer seg.
 
– Jeg tror blant annet at noe av det særegne ved profesjonen vår står i fare. I barnehagepedagogikken står leken, relasjonene og barns deltakelse sentralt, men i dag opplever vi et økende press på læringsutbytte og det reises forslag om at 5-åringene skal inn i skolen. Barnehagelærernes historie er tuftet på et idégrunnlag som gir barn et godt utgangspunkt for lek, frihet og medvirkning, så vel som utvikling, læring og danning. Denne kunnskapen er sentral når kampen om profesjonen og profesjonsfeltet skal kjempes videre, sier Morten Solheim.
 
 
Om forfatterne:
Anne Greve er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Turid Thorsby Jansen er førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Morten Solheim er seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, med permisjon fra stilling som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De har lang erfaring fra barnehagefeltet, og har til sammen en bred historie knyttet til profesjonsarbeid, faglig utvikling, fagforeningsarbeid og samfunnsdebatt.