Med vårt Filosofiverktøy får du innføringen du trenger for å komme i gang med spennende og utviklende filosofisamlinger i barnehagen.
Kan barn filosofere?
Barn tenker over mange ting, små og store, akkurat som oss voksne. De søker også etter en mening i tilværelsen og har et stort behov for å reflektere over og uttrykke sine tanker. Som et barn sa under en filosofisamling: «Det er så fint for når jeg tenker mye, kan jeg bare tanke dem ned hit (peker på munnen) og så sier jeg det bare!»
Barn er kompetente og fortjener å bli lyttet til. Å utvikle evnen til refleksjon er en av de viktigste egenskapene i vårt samfunn. Vi lever mer enn noensinne i en hektisk tid og bombarderes med inntrykk, påvirkning og informasjon daglig. Mer enn noen gang har vi behov for å kunne filtrere og reflektere over alle inntrykkene vi får. Det er nettopp denne ferdigheten som trenes og utvikles i filosofisamlingene.
I filosofisamlingene øver vi oss i å tenke oppfinnsomt og nøyaktig – det gjelder både voksne og barn. Vi må være oppfinnsomme for å klare å stille stadig nye spørsmål og for å svare på dem. Og vi må være nøyaktige for å holde fast på det vi snakker om, og for å vite at svarene våre faktisk svarer på spørsmålene våre – og ikke på noe helt annet.
Filosofisamlinger bygger på selvfølelse. Barna opplever at nettopp deres tanker er interessante og verdifulle. De opplever at det å ville vite noe er positivt. Og de blir motivert til å søke ny kunnskap, og undre seg over hvordan ting henger sammen. Det må være noe av det beste vi kan gi barna!
Gjennom filosofisamlinger bygger du også et godt sosialt miljø. Barna begynner å lytte til hverandre, og opplever at andre tenker både likt og ulikt dem selv. De lærer seg å føre en dialog, og å respektere andres synspunkter.
Hvordan kan en filosofisamling gjennomføres?
Generelt
Det er barna som skal samtale. Den voksne skal ikke rette på barna, selv når de sier noe som er åpenbart feil. La heller barna hjelpe hverandre ved for eksempel å spørre: «Er dere enig i det han/hun sier?», «Kan dere tenke dere andre svar på spørsmålet?» Den voksne skal ikke komme med egne meninger, og hun skal ikke tolke eller omformulere det barna sier. Hvis du ikke forstår det barna sier så spør. For eksempel «Mener du at …?» eller «Kan noen av dere andre forklare hva hun/han mener?»Under «Samtale» legges det opp til generell meningsutveksling og forståelse av det bildet framstiller.
Under «Filosofisk samtale» skal barna snakke mer strukturert og forholde seg til det de andre sier. Barna skal utfordres til å si om de er enige med de andre og til å begrunne det de mener.
Filosofiplakatene
Hvert tema har en eller flere filosofiplakater samt en veileder for den voksne. På forsiden av plakaten illustreres et dilemma. På baksiden av plakaten finner du veiledende spørsmål til deg som skal lede samlingen. Disse er organisert naturlig, fra det erfaringsnære og konkrete til det abstrakte og generelle. Nettopp det å gå fra det konkrete til det generelle er mye av poenget med filosofisamlingen. Det er når vi kan generalisere fra det vi observerer at vi utvikler ny kunnskap og nye ideer om hvordan verden henger sammen.
Forberedelse
Du som skal lede samlingen må forberede deg godt. Sett deg inn i temaet for samlingen og reflekter over egne synspunkter. Tenk gjennom din egen rolle. Se ellers tema-ark for den enkelte filosofisamling for mer detaljert informasjon om forberedelser. Tenk også gjennom gruppen som skal delta. Det kan være en fordel å begrense antall barn til 6–8 dersom det er mulig.
Din rolle
Selv om du leder samlingen er du ikke i fokus. Det er det barnas tanker og spørsmål som er. Din oppgave er å skape en god ramme for samlingen, introdusere temaet og følge opp og stille gode spørsmål. Unngå derfor å dele av dine egne refleksjoner. Unngå også å stille ledende spørsmål. Det er den anerkjennende relasjon vi er ute etter og ikke en voksen som deler av sin kunnskap. Du bør vurdere hvordan du skal ivareta orden og den enkeltes mulighet til å si noe.
Håndsopprekning kan fungere eller man kan dele ut en «snakkepinne» til den som skal si noe. Dette kan jo også hindre prosessen noe, så du må finne ut av hva som fungerer for deg og din barnegruppe. Poenget er at barna ikke skal snakke i munnen på hverandre slik at det kun blir de med høyest stemme som får sagt noe. De skal jo også lære seg å lytte til de andres tanker.
Selve samlingen
Begynn gjerne samlingen med et ritual. For eksempel kan du tenne et stort kubbelys: Det filosofiske Lys. Så viser du frem filosofiplakaten med temaet for samlingen. La barna kommentere bildene fritt. Spør om de får noen tanker om hvilket tema som tas opp. Les teksten som står på bildene høyt. Når dere er enige om tema for samlingen, kan du stille noen av hjelpespørsmålene på baksiden av kortet. Det er viktig at du har sett godt på disse på forhånd. De skal ikke leses opp i rekkefølge, selv om de følger hverandre naturlig. Flere av spørsmålene kommer du ikke til å stille. Fokus skal være på det som blir sagt av barna.
Det er veldig nyttig å ha en kollega som sitter litt utenfor og noterer det som blir sagt.
Avslutning og etterarbeide
En filosofisamling kan vare i 10 minutter eller tre kvarter, men oftest vil 15-20 minutter være passe. Du vil bli overrasket over hvor mye barna har å si og hvor reflekterte deres tanker og spørsmål er! Før dere avslutter er det nyttig å oppsummere. Gjenta temaet og referer til noe av det som er blitt sagt. Be barna utfylle. Det kan være bra med en aktivitet i etterkant. Gjerne dagen etterpå. Be for eksempel barna tegne noe ut fra temaet. Her finner du ideer på det enkelte tema-ark.
