BARNS MØTER MED ARKITEKTUR

Ann-Hege Lorvik Waterhouse, Høgskolelektor i forming, kunst og håndverk ved Høgskolen
27.04.2011

I følge Rammeplanen skal barn møte arkitektur og bli kjent med tradisjoner innen bomiljø, byggekunst og håndverk, kulturlandskap og kulturminner i lokalmiljøet

Videre står det at personalet skal oppmuntre og stimulere barn til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med fysisk miljø og i kunstneriske uttrykksmåter i arkitektur.

I barnehagen er det mange ulike eksempler på arbeid med tema arkitektur. Noe som ofte går igjen er tilnærminger som ”Huset mitt” og ”Barnehagens nærmiljø”. Men hva er egentlig arkitektur? Og hvordan skal vi arbeide med å tilnærme oss fenomenet?

Haugen/Zohar arkitekter har laget et lite bålhus for barn i Trondheim. F???: Jason Havneraas & Grethe Fredriksen. http://www.norvegia.ru/Norsk/events/Hurra-for-norsk-arkitektur/

Vi tenker ofte på hus når vi hører ordet arkitektur, men begrepet rommer mye mer. Arkitektur kan defineres som våre bygde omgivelser og omfatter alle byggkonstruksjoner. Det handler om hus og bygg, men også om mellomrommene mellom bygg, om plasser og parker. Det handler om byplanlegging og utvikling, infrastruktur, veier, broer og landskapsarkitektur. Arkitektur rommer alt fra det lille skuret som gir noen ly for nattens regn til store katedraler, pyramider, motorveier, byer, visjoner og utopier.
Hvordan skal vi tilnærme oss dette og hvordan kan vi legge til rette for barns møter med arkitektur? Hvordan kan vi sammen med barn utvide vår felles forståelse for hva arkitektur betyr for oss og hvordan kan vi påvirke samfunnets arkitektoniske utvikling med barns medvirkning?

Det lekende møtet

Barn bruker eller bearbeider sine opplevelser og erfaringer i leken. Alle barn har relasjoner til arkitektur gjennom erfaringer fra sine omgivelser. Dette bringes inn i leken og kommer til syne i hvordan barn organiserer sine lekemiljøer. I leken fremtrer arkitektur som romskaping i lek med huler og hytter under dyner og bord med tepper, laken og pappesker. Landskap og infrastruktur i sandkassa med motorveier og vannledningssystemer. Snøborger, labyrinter og skjul under greinene fra grana. Eksemplene fra leken er mange. Alle barn har relasjoner til arkitektur, men på ulik måte og med ulik bevissthet. I leken er alt mulig, og med et undringsperspektiv kan vi se på arkitektur med et ”utvidet” blikk. Barn bør få medvirke når nye bydeler skal utvikles, når skoler, barnehager, idrettsanlegg og parker skal etableres. Dagens barn er morgendagens arkitekter, og dagens voksne skal legge til rette for en framtid med ny arkitektur hvor krav til bærekraftig utvikling står i fokus. Nye forventinger til funksjonalitet og teknisk løsninger vil komme og kanskje vil en ny estetikk endre framtidens arkitektoniske uttrykk. Gjennom lek med arkitektur kan vi stimulere barn til å utvikle en kreativ holdning til hva arkitektur kan være. Winston Churchil skal en gang ha sagt at: ”Vi former våre bygninger, deretter former de oss”. Nå barn integrer arkitektoniskes elementer i leken, blir deres forståelse av arkitektur formet av de erfaringer de gjør gjennom sine handlinger.

Det sanselige møtet

Når vi beskriver vår opplevelse av arkitektur referer vi ofte til hva vi har sett. Sjelden omtaler vi lyden, lukten og følelsen av arkitektur. Likevel blir vi i stor grad påvirket av dette flersanselige møtet med rommet eller stedet. For noen år siden hadde jeg en student som sammen med en barnegruppe utforsket hvordan man kunne oppleve rommets lydkvaliteter gjennom å bruke trommestikker på ulike materialer i barnehagens arkitektoniske miljø. Barna jaktet på ulike lyder ved å tromme på forskjellige flater og elementer i rommet. Vegger, trappetrinn, rekkverk, vindu og gulv ble utforsket. Lyden av de ulike klangene ble tatt opp og bearbeidet til musikk. Dette er en innfallsvinkel til å utforske rom og arkitektur på i tverrfaglig sammenheng med f. eks. musikk og forming. Klang handler i stor grad om materialitet. Bygg og byggkonstruksjoner lages av ulike materialer som blant annet tre, betong, murstein, glass, stål, strå, jord, is, tekstiler og skinn. Ulike materialer gir ulike sanselige opplevelser. Opplevelsen av ulike materialer handler om det visuelle, om lyd, lukt og ikke minst om det taktile. Opplevelsen av å gå på et gulv belagt med flis er annerledes enn opplevelsen av et gulv laget av tre, marmor, jord eller et gulv med vinylbelegg eller teppe.
Mange har erindringer om lukten av rom. Som formingslærer opplever jeg ofte at studenter blir fascinert av lukten på treverkstedet fordi det vekker miner fra ”sløydtimene” på barne- og ungdomsskolen. For mange er dette positive minner, for andre er det forbundet med frustrasjon over å ikke mestre og den evige runddansen med sandpapir. Lukt er for meg en sans som vekker mange assosiasjoner. Jeg kan ennå huske hvordan det luktet hjemme hos flere av mine barndomsvenner. Ikke det at det var spesielle lukter, men det var nyanser av lukten av et hjem. Dette er selvsagt forbundet med ulike aktiviteter i hjemmet, men det ”det setter seg i veggene” og blir en form for identitet.

Det funksjonelle møtet

Barn erfarer tidlig at det er forskjellige funksjoner knyttet til arkitektur. Barnehagen er noe annet enn hjemmet. Mange barn opplever tidlig ulike bygg, med ulike funksjoner som f. eks svømmehallen, kirka, moskeen, rådhuset, barnehagen, skole, helsestasjonen, sykehus, museum eller kino. Ulike bygg med ulike funksjoner og ulike uttrykk. I barnehagen vil man oppsøke bygg med ulik funksjon og det å gjøre barn bevisste på hva som skiller ulike bygg fra hverandre ut fra funksjon kan være en inngang inn i utforsking av arkitektur. Våre praktbygg som kirker, moskeer, rådhus og slott er ofte rikt dekorert og valg av materialer skal signalisere noe storslagent ofte symbolsk ladet. Barnehagebygg, skoler, sykehus og brannstasjon er bygg med andre funksjoner og bruksområder og er ofte preget av nøktern materialbruk og fokus på funksjon.

Det estetiske møtet

Det sanselige møtet er også en form for estetisk møte med arkitektur. Vi kan likevel velge et mer formalestetisk perspektiv hvor vi sammen med barn ser på og opplever arkitektur i forhold til farge, kontrast, proporsjoner, rytme, variasjoner, tekstur osv. Å rette fokus på detaljer i arkitektur er spennende. La barn fotografere ulike utsnitt for så å se hva de har opplevd som interessant. Dette handler om å oppøve estetisk oppmerksomhet og trene det estetiske blikket. Ofte vil voksne oppleve noe nytt i et bygg når de er i dialog med barn fordi vi ser ulike ting. Å oppleve noe med en annen handler om å åpne for den andres perspektiv og være nærværende og samhandlende i utforskingsprosessen.

Vindusdetaljer fra Barcelona. Foto: Ann-Hege Lorvik Waterhouse

Det eventyrlige møtet

I eventyret om Hans og Grete av brødrene Grim følger Hans og Grete etter en fugl gjennom skogen. ”Fuglen hoppet fra gren til gren og barna fulgte etter, og tenk! Der fikk de se et lite hus, og fuglen satte seg på taket! Men det var et rart hus, kan du tro; det var av brød og dekket med kaker, og taksteinene var av pannekaker og vinduene av sukker! ”Å gid” sa Grete, ”nå spiser vi”. Hans tok et godt stykke av taket og Grete tok en bit av vinduet”. I Disneyvarianten av eventyret ”Hans og Grete” er huset dekket av melis og godteri og ligner et overdådig pepperkakehus eller et av Antoni Gaudis eventyrlige bygg i Barcelona.

Fra eventyrene har barn mange bilder av slott, borger og hus. Billedbøker og eventyr er ofte illustrert med arkitektur som skal gi barn opplevelser knyttet til teksten. Mange fornøyelsesparker har hentet inspirasjon til den arkitektoniske utforming fra litteratur. Et godt eksempel er ”BeWILDerwood” i Wroxham, Norwich i England. Fornøyelsesparken er laget med inspirasjon fra boken "A Boggle at BeWILDerwood" av Tom Blofeld. Denne eventyrparken er en arkitektonisk fremstilling av de ”bilder” som kommer til syne i teksten. Her er det hus i trær, gangbroer, klatresystemer og sklier, små hus for små alver og en vannsprutende krokodille i innsjøen. Hovedmaterialet er tre og tauverk og hele parken fremstår som et eventyr både for barn og voksne. (se eksempel her)
Andre kjente parker med fokus på arkitektur er ”Legoland” i Danmark og ”Kardemommeby” i Kristiansand. Dette er kjente steder for mange barn.

Det skapende møtet

Barn skal oppleve ulik arkitektur slik at de får erfaringer som de kan bygge videre på i sine læringsprosesser. I forhold til å være skapende i møtet med arkitektur kan man sammen med barn skape fortellinger om et hus. Lage historier om alt det huset har opplevd og om de som bor der. Arkitektur kan tegnes, maler og fotograferes. Barn kan byge med lego, klosser, planker, pinner, sand, stein, snø, murstein osv.

Med leire eller plastelina kan man ta avtrykk av detaljer i flaten på hus, veier og kumlokk. Med teknikken ”Frottage” kan barn legge papir på en overflate og med kull eller kritt gni på arkets bakside slik at flatens tekstur ”fester” seg på arket. Gjenbruksmaterialer kan bli til spennende bymiljøer i miniatyr. Å arbeide med modeller slik arkitekter og ingeniører gjør, er en fin måte å få en begynnende forståelser for de prosesser og ulike problemstillinger man kan møte i arbeid med arkitektur. Arkitektur, lekemiljøer kan transformeres over i installasjoner og bearbeides som kunstneriske uttrykk. Lyder av byen kan tas opp og sammen med barns bilder kan dette bli til en spennende fotostory. Mange skoesker kan bli til en stor blokk hvor barn innreder hvert sitt rom. Mulighetene er mange.

Arkitektur kan belyses fra et historisk perspektiv, og noen byggverk som f. eks pyramidene og den kinesiske muren har mange spennende fortellinger knyttet til seg. Noen byggverk som Eiffeltårnet og operaen i Sydney er byggverk av internasjonal interesse. Videre kan man se på arkitektur som motiv i billedkunsten og som tidligere beskrevet i litteraturen. Arkitektur knyttet til geografi, kultur og tradisjoner kan være en annen innfallsvinkel.

Arkitektur er et stor og omfattende område som kan inngå i alle fagområder i barnehagen. Å belyse fenomener fra ulike perspektiver åpner opp vår forståelse og utvider vår innsikt i hva et fenomen kan romme. Å stimulere barns interesse i forhold til arkitektur er en måte å bidra til at barn kan få påvirke hvordan framtidens arkitektur skal formes.

Kilder

F-4205 B. 2006. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Brødrene Grimm. 1993. Hans og Grethe i Brødrne Grimm eventyr basert på Hjørdis Wells

utvalg fra 1935. Oslo: Den norske Bokklubben

Orht, Karsten, Schmidt, Leslie Ann, Gjøde Sare (Red) 2008. Kunsten må gerne berøres. 20 års sanseudstillinger i Kunsthallen Brandts. Odense: Brandts forlag

http://no.wikipedia.org/wiki/Arkitektur

http://www.arkki.nu/index.php?page=foersidan

http://www.ordtak.no/index.php?emne=Arkitektur

Inspirerende og informative nettsider om barn og arkitektur:

Arkitekturskolen ARKKI for barn og unge (Finland)

http://www.arkki.nu/index.php?page=foersidan

Nasjonalmuseet - Arkitektur

http://www.nasjonalmuseet.no/no/visningssteder/nasjonalmuseet__arkitektur/

Arkitektnytt

http://www.arkitektnytt.no/barn-bestiller-arkitektur

Barnehage.no

http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2010/Juni/Arena-for-laring-og-lek/