Hva skjer i disse korte hektiske ukene når alle skal venne seg til hverandre - både de godt etablerte og de som går gjennom barnehageporten for første gang? Alle må gjennom en periode med omstillinger i møte med nye mennesker og nytt miljø.

Å være ny vekker ulike følelser i oss. Noen trives med det og er spente på det som venter. Andre er nervøse, til og med redde for det som skal komme. Foreldre kan kjenne uro og usikkerhet. Å ta imot nye barn og voksen kan skje med nysgjerrighet og glede eller utålmodighet og irritasjon.
Barnehagene har sine tradisjoner for hvordan man skal ta imot og ta vare på de som er nye. Disse bygger på mange års erfaringer, de blir skrevet ned og satt inn i permer. Slik blir rutinene til; det som skal hjelpe oss til å være både gode og effektive i hverdagen. Men det er en utfordring å unngå at rutiner gjør oss så rutinerte at vi handler uten å tenke og føle, uten å forholde oss til egne og andres følelser og opplevelse.

Det er to begreper som går igjen når barnehager snakker om å ta imot nye; tilvenning og innkjøring. Begrepene brukes om hverandre som om de er like- men er de det? Det ene begrepet kan gi løfter om forståelse og gjensidig tilpasning, mens det andre beskriver kanskje når rutinene har gjort oss for rutinert?

Det er ikke likegyldig hvordan vi tar imot både nye barn, foreldre og kollegaer. Den første tiden har betydning for hvordan veien videre blir, og for hvilke erfaringer og minner vi sitter igjen med når veiene våre skilles. Det er med på å forme oss alle som mennesker.
Rammeplanen sier at barnehagen skal ha de kvalitetene som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Har vi det og bruker vi dette når vi skal ta imot nye barn?

Det er disse tanker som ligger til grunn for at ”å være ny” ble valgt som tema.

Dette nummeret av Barnehagefolk kommer på tampen av barnehageåret. Det er en tid som blant annet er preget av avskjeder og mimring. Minner er viktige i seg selv, og forhåpentligvis er det flere av de gode enn av de dårlige. Men å se tilbake på året som har vært kan også bidra til utvikling og forbedringer for det som skal skje i året som kommer.
Jeg håper at dette temanummeret gir ny kunnskap og bidrar til ettertanke og diskusjoner slik at vi ser nærmere på hvordan og hvorfor vi gjør som vi gjør. Kanskje vi får en ny forståelse av hva som skjer, og våre egne og andres reaksjoner på det å være ny? Kanskje vi skal og bør gjøre noe annerledes?

Av annet stoff finner du artikler om teater for de minste i barnehagen, en artikkel om inntrykkene etter en studietur i Tyrkia og om endringer i barneloven som er nyttig å kjenne til.
Vi har også intervjuet Mona - Lisa Angell, den påtroppende redaktøren for Barnehagefolk som oppfordrer alle til å skrive mer. Mona- Lisa sier blant annet hun vil styrke debatten, og har som mål at Barnehagefolk skal være det forumet som man henvender seg til når man har noe barnehagefaglig på hjertet.

En debatt som har pågått en stund med stort engasjement og sterke meninger er debatten om stortingsmelding 41 om kvalitet og innhold i barnehagen. Den har i hovedsak dreid seg om meldingens forslag om språkkartlegging av alle barn i barnehagen, og den fortsetter i dette nummeret av Barnehagefolk. Du finner innlegg for og imot kartlegging, og hva dette kan bety for den norske barnehagetradisjonen. Etter behandlingen i stortinget må vi nå finne ut hvordan vi skal møte forventningene og kravene som framkommer i meldingen. Hvordan handle faglig og etisk forsvarlig i tråd med det beste i vår barnehagetradisjon? Er det mulig?

Så langt har debatten vært dominert av ansatte ved høgskoleansatte og i organisasjoner.
Jeg oppfordrer førskolelærerne i barnehagen til å delta med å skrive her i Barnehagefolk. Det er dere som vil måtte ”levere” i forhold til de krav og forventninger som framkommer i meldingen.

Abonnerer du på BarnehageFolk? Hvis ikke, kan du gå hit for å tegne et abonnement.