Maja og Karleman stod på gulvet og snurret seg rundt og rundt.
Du husker kanskje at Maja og Karleman var med barnehagen sin på besøk til Munchmuseet i Oslo? Og at de ville forske og finne ut av hvem den berømte kunstmaleren Edvard Munch var?
Ved hjelp av den gamle gulvklokken i museet hadde de reist tilbake til gamledager. Til den tiden Edvard Munch levde. De hadde møtt tante Karen, men ikke Edvard.
Maja og Karleman ville ikke gi seg før de fant Edvard. De tenkte at hvis de snurret seg rundt litt til så ville de kanskje komme til et nytt sted. Der Edvard var. De snurret og snurret rundt. Lik viserne på klokken.
- Fortere, fortere! ropte Maja.

Vil du hjelpe Maja og Karleman? Reis deg opp da vel og snurr deg rundt du også!

Maja og Karleman snurret rundt og rundt. Det var veldig gøy. De lo. Snurret og lo. Til de ble så svimle at de falt ned på rumpa.
De så seg nysgjerrige rundt. De var fortsatt i gamledager, men de hadde kommet til et helt nytt sted.
De var i et loftsrom. ”Atelier” stod det på døren. 
- Hva er et atelier? spurte Karleman.
- Det ser ut som et rom der kunstmalere arbeider, sa Maja.
De så seg rundt i rommet. Noen unge menn stod og malte på store lerreter så
malingen sprutet rundt dem. De veivet med malerpenslene sine, smilte og lo. Det så ut som de hadde det veldig gøy.
Maja og Karleman ville finne Edvard, men de så ham ikke noe sted. De gikk bort til en mann som ikke malte, men som bare stod for seg selv og stirret ut i luften.
- Ser du etter Edvard? spurte Maja.
- Nei. Edvard er ikke her i dag, sa mannen.
Maja og Karleman sukket. Mannen sukket også.
- Er du også lei deg fordi Edvard ikke er her? spurte Maja.
Mannen ristet på det. - Jeg er lei meg fordi jeg ikke finner noe inspirasjon i dag. 
- Inspirasjon? Hva er det? spurte Karleman.

- Det er en boblende, glad følelse som gir deg idéer og lyst til å gjøre noe, som for eksempel å male, sa mannen. Han så på mennene som stod og malte bilder og sukket enda mer. - Jeg skal lære disse unge herrene til å bli kunstmalere, men jeg mangler inspirasjon til å gjøre noe som helst i dag. 
- Lærer du Edvard til å bli kunstmaler også? spurte Maja.
- Ja, Edvard er en av mine beste elever. Mannen nikket og bukket høflig.
- Christian Krohg heter jeg.
- Kan du fortelle oss litt om Edvard og hvordan han bestemte seg for bli kunstmaler? spurte Maja.
- Så kan vi hjelpe deg til å finne inspirasjon? sa Karleman.
- Så snille dere er, sa Krohg. - La oss gå ut en tur i byen så kan disse unge kunstnerherrene få arbeide i fred.
Krohg tok på seg en hatt og en frakk og så gikk de alle tre ut. 
De gikk rundt i de gamle bygatene. Maja og Karleman syntes byen så veldig annerledes ut enn hva den gjør i dag.
Det var ingen biler i gatene. Og trikken ble trukket av hester!
Maja og Karleman så seg rundt etter noe som kunne gi Krohg inspirasjon mens Krohg begynte å fortelle om Edvard:

Edvard hadde likt å tegne og male siden han var liten, og da han var 17 år bestemte han seg for å bli kunstmaler. Edvards far likte ikke det så godt. Han ville at Edvard skulle bli ingeniør. Men tante Karen mente at Edvard var så flink til å male at han måtte bli en kunstmaler. Faren ble etter hvert enig i det. Han så jo hvor flink Edvard var.
Da Edvard bestemte seg for å bli kunstmaler begynte han å lære seg enda mer
om det å male og tegne. Han gikk på forskjellige utstillinger og så på bilder som andre hadde laget. Han leste mange bøker, og han begynte på en skole for å bli enda bedre til å male og tegne.
Det atelieret de nettopp hadde vært i leide Edvard sammen med noen venner så de kunne male sammen og lære av hverandre. Atelieret ligger i et hus som kalles ”Pultosten”. Krohg og mange andre kunstmalere har også atelier i dette huset, og Edvard og vennene hans hadde kommet til Krohg og spurt om han ville være læreren deres siden han allerede var en kjent kunstmaler.

- Hva er det du lærer Edvard og de andre da? spurte Maja.
- Å male motiver fra hverdagslivet og naturen rundt oss. Å male i friluft. Å
fange lyset. Å fange et viktig øyeblikk. Noe sånt prøver jeg å lære dem.
- Maler Edvard hver dag?
- Edvard maler hele tiden. Eller det vil si, hvis han ikke maler så tenker han på
hvordan han skal male. Edvard elsker å male. Han elsker å leke seg med farger og utforske forskjellige måter å male på. Male forskjellige motiver. Ser han noen barn som bader i ettermiddagssolen så kanskje vil han male dem. Hvis han ser at en annen kunstner har brukt mye oransje i sine bilder så prøver han ut det. Edvard finner inspirasjon over alt hvor han går.
- Kanskje vi kan finne noe inspirasjon til deg i parken her da? sa Karleman og
pekte på en park de hadde kommet frem til.
- Kanskje det, sa Krohg og stoppet. Han trakk pusten dypt og så på livet i parken.
Maja og Karleman gjordet det de også. Trakk pusten dypt inn og så på livet i parken.

Krohg begynte å smile. - Ser dere hvor fint sollyset ligger over de hustakene? Hvor glade de barna som leker er? Hvor fnisete og sjenerte de unge damene der er?
Maja og Karleman så på alt hva Krohg pekte på. 
- Begynner det å boble inni dere? Krohg så spente på dem.
Maja og Karleman kjente etter. Og ja! Det boblet i magen på dem. En god, boblende følelse.
- Jeg får lyst til å leke! sa Maja.
- Jeg får lyst til å løpe! sa Karleman.
- Akkurat sånn tror jeg Edvard kjenner det når han vil male, sa Krohg. - Han oppdager noe som gir ham en boblende følelse og som han bare må male. Å male gir Edvard masse glede.
- Kanskje det var derfor han bestemte seg for å bli kunstmaler fordi det boblet over inni ham?
- Kanskje det, lo Krohg. Han så ut til å være veldig glad nå. - Jeg tror Edvard kan bli en god kunstmaler. Han maler både lyset og situasjoner han ser på en helt spesiell måte. Han har allerede stilt ut sitt første bilde og nå drømmer han om å reise til Paris i Frankrike.
- Hvorfor det?
- Alle som vil bli kunstmalere drar til Paris for å lære seg å male bedre. Edvard har allerede lært seg 20 ord på fransk!
- Jeg trodde det var du som skulle lære ham å male bedre? sa Karleman.
- Edvard vil lære av alle han. Men nå må jeg tilbake til elevene mine, for nå bobler det nesten over inni meg, sa Krohg. - Takk for at dere hjalp meg med å finne inspirasjon!
- Takk for at du fortalte oss litt om Edvard, sa Maja og Karleman.
Krohg løp lykkelig tilbake til atelieret igjen.

- Skal vi prøve å finne Edvard? sa Maja til Karleman.
- Ja, sa Karleman. - Jeg vil vite enda mer om ham.
- Kom! Vi snurrer oss rundt igjen og ser hvor vi kommer.

Maja og Karleman begynte å snurre seg rundt igjen. Og hvor de nå kom. Og om de fant Edvard Munch denne gangen, ja det får du høre om neste gang.

Snakk om ordene

lerret, ingeniør, sjenert