Samfunnet er mer og mer opptatt av at det foregår læring i barnehagen og det kan se ut til at alle vil ha en bit av barns læring. Læringsbegrepet er ikke lenger noe barnehagefeltet får definere selv. Det dukker stadig opp nye programmer som hevder å være evidensbaserte, og som garanterer for læring, og progresjon har blitt et selvfølgelig begrep i mange barnehagers årsplaner. Men hva slags læring er det vi snakker vi om? I barnehagen foregår læringen i det relasjonelle, i det sosiale og i det lekende, slik det er beskrevet i rammeplanen. Allikevel ser vi en rekke eksempler på læringssyn som har liten eller ingen forankring i rammeplanen.
Under Nordiske Impulser 2024 vil vi presentere ny barnehageforskning, kunnskap og erfaringer. Vi tar læringsbegrepet tilbake til barnehagen, og stiller spørsmålet: Hva er læring – på barnehagevis?
25april
«Først og fremst leke – og så risikere å lære noe»
Kristin Danielsen Wolf
«Først og fremst leke – og så risikere å lære noe »
«Fra sølepytt til Atlanterhavet – og alt det imellom»
«Før var jeg litt skeptisk til læring»
- om å støtte små barns læring i hverdagen
«Lære å leve – min historie om en oppvekst preget av frykt»
26april
«Sosioemosjonell læring på barns premisser»
«Sosioemosjonell læring på barns premisser»
«Lek mer hvis du ønsker en velfungerende hjerne!»
Nevrovitenskap kan gi kunnskap om det biologiske grunnlaget for læring og utvikling og derved gi innsikt i hva som fremmer og hva som hemmer læring på et generelt nivå. Slik innsikt støtter betydningen av leken for barns læring om seg selv og verden. Dette er hovedtema for foredraget. Men hvis slik nevrokunnskap skal være til nytte for barnehagelærere, må den innpasses i den enkeltes verdimessige, praktiske og teoretiske basis. Jeg vil derfor også komme inn på misbruk av nevrokunnskap, slik den dessverre ofte brukes ukritisk som begrunnelse for konkrete pedagogiske tiltak og programmer eller planlegging av hverdagen i barnehage og skole.
«Læring eller utvikling?»
«Lek for livet: betydningen av lek for psykisk helse og utvikling»
Mennesker er pattedyr og fra biologien vet vi at alle pattedyr leker. Leken er derfor ingen tilfeldig aktivitet i utviklingen fra barn til voksen. Den frie bevegelsesleken er barns viktigste studietid og bør i større grad enn i dag legges til rette for både i tid og rom. Så viktig er faktisk leken at FN i 2013 valgte å revidere barnekonvensjonens paragraf 31 i bekymring for at økte utdanningskrav i den vestlige bidro til at barn fikk lekt mindre. I mitt innlegg vil jeg komme nærmere inn på hvordan ulike typer lek kan bidra til å forebygge psykisk uhelse - og hvorfor leken er en nærmest instinktiv aktivitet både hos dyr og mennesker.
«Læring og andre rampestreker»