Kristin Danielsen Wolf
Kristin Danielsen Wolf er utdannet barnehagelærer, har doktorgrad og jobber som instituttleder på barnehagelærer-utdanningen ved OsloMet Storbyuniversitetet. Hun er spesielt opptatt av barns medvirkning, foreldresamarbeid og lek og forfatter av boken Medvirkning til barns spontane lek (2022) på Universitetsforlaget.

I sitt foredrag tar Steinsholt oss med inn i lekens mystiske rom og utfordrer vårt syn på leken som én ting. Han river ned lekens lag og ser hva som befinner seg under av læring, nysgjerrighetstrang undring, og rampestreker. Hvis vi ikke har et sylskarpt blikk når vi observerer leken, står vi i fare for å gå glipp av lekens mange forunderlige sider. Læring fremstilles ofte som noe pent og pyntelig, enkelt og greit, noe som følger en slags trinnvis stige av progresjon og evner. Hvor ble det av læringens forstyrrende kraft? Og hva i all verden er det som skjer når læringen bobler i lekens hete?

Kjetil Steinsholt
Kjetil Steinsholt er professor på institutt for pedagogikk og livslang læring på fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU i Trondheim. Han har blant annet skrevet bøkene Lev farlig! Innføring i Friedrich Nietzsches utidsmessige pedagogikk (2009) på Tapir akademisk forlag, Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (2006) med Henning Sommero på Damm Forlag og Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter (2013) med Maria Øksnes på Cappelen Damm Akademisk.

Små barn er nysgjerrige, lekne og lærende, i alle typer situasjoner. De lærer på sitt eget vis, aller helst i samspill med andre. Det vil i innlegget bli vist til kunnskap om læring hos de yngste barna. Videre vil det bli vist til forskning fra prosjektet Trygg før 3 der målet var å forbedre kvaliteten på samspillet mellom ansatte og barn.

May Britt Druglie
May Britt Drugli jobber som professor i pedagogikk ved RKBU Midt-Norge, NTNU og SePU, Høgskolen Innlandet. Hun er spesielt opptatt av de yngste barnehagebarna og har blant annet skrevet fagbøkene: Liten i barnehagen, Små barns læring og Sårbare småbarn.

Eia-Revheims barndom var fylt opp av rus, vold og skam, men det er også en historie om hvilke strategier et barn lærer seg for å håndtere en utfordrende livssituasjon. Han tar oss med inn i hvordan dette påvirker ham nå, men viser også at det går an å reparere og akseptere det som har skjedd, samtidig som man bygger et nytt og annet liv.

Martin Eia-Revheim
Martin Eia -Revheim er utdannet sosionom. I dag er han ansatt i Sparebankstiftelsen DNB, hvor han har ansvar for stedsutvikling og eiendom, blant annet som leder for utviklingen av Sentralen, Biermannsgården, Det Norske Myntverket og Nasjonalgalleriet. I 1998 grunnla han klubbscenen BLÅ og har senere vært sjef for blant annet Kongsberg Jazzfestival, Kringkastingsorkesteret og Norsk Musikkinformasjon, i tillegg til lederverv for Oslofilharmonien og Norsk Kulturråd. Forfatter av boken Å sette sammen bitene. Min historie om vold, skam og reparasjon (2022) på Cappelen Damm.

I våre foredrag forteller vi om sosioemosjonell læring med utgangspunkt i ny nevro- og utviklingsvitenskap. Deltakerne på Nordiske Impulser får innblikk i en arbeidsmåte som er utviklet og utprøvd sammen med pedagoger og barn i to ulike forskningsprosjekter i Sverige, et med barn 1-3 år og et med barn 3-5 år. Arbeidsmåten innebærer utforskning i gruppe, refleksjon, medvirkning og etiske problemstillinger.

Hillevi Lenz Taguchi
Hillevi Lenz Taguchi er adferdsforsker og professor i pedagogikk og barn- og ungdomsvitenskap med fokus på forskning og utviklingsarbeid i barnehagen og utforskende pedagogikk med et utvidet språkbegrep. Hun er forskningsleder for den første randomiserte kontrollstudien i barnehagen med hjerneavbildningsteknikker, der sosioemosjonell læring prøves ut i en intervensjon.

Anna Palmer
Anna Palmer er dosent i barnehagedidaktikk ved Stockholms universitet, med barnehage som forskningsområde. Sammen med Lenz Taguchi er hun utvikler og utprøver av sosioemosjonell læring med barn og pedagoger. Hun er leder for et kombinert utviklings- og forskningsprosjekt med barnehagelærere og rektorer.

Nevrovitenskap kan gi kunnskap om det biologiske grunnlaget for læring og utvikling og derved gi innsikt i hva som fremmer og hva som hemmer læring på et generelt nivå. Slik innsikt støtter betydningen av leken for barns læring om seg selv og verden. Dette er hovedtema for foredraget. Men hvis slik nevrokunnskap skal være til nytte for barnehagelærere, må den innpasses i den enkeltes verdimessige, praktiske og teoretiske basis. Jeg vil derfor også komme inn på misbruk av nevrokunnskap, slik den dessverre ofte brukes ukritisk som begrunnelse for konkrete pedagogiske tiltak og programmer eller planlegging av hverdagen i barnehage og skole.

Per Brodal
Per Brodal er lege og professor emeritus ved Universitetet i Oslo og har arbeidet med hjerneforskning og undervisning i hele sitt yrkesliv. Han har særlig interessert seg for grunnleggende betingelser for læring i alle aldre. I det siste har han engasjert seg i barns oppvekstvilkår, og spesielt lekens betydning for en god utvikling. Sammen med barnepsykiater Charlotte Lunde utga han i 2022 boken «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst» (Universitetsforlaget).

Hvilket læringssyn trer frem i de såkalte pedagogiske programmene og verktøyene som mange barnehager nå tar i bruk? Står den nordiske barnehagefaglige forståelsen av læring på spill i møte med ferdigutviklede metoder? I foredraget undersøker Kampmann hva læringsprosesser i barnehagen bør være preget av og hva som skjer med barns rett til medvirkning hvis ferdigproduserte opplegg allerede har forhåndsbestemt hva som er viktige læringsprosesser.

Jan Kampmann
Jan Kampmann er professor i barneforskning ved Roskilde universitet, ved både Institutt for mennesker og teknologi og Senter for barnehageforskning. Han har lenge vært opptatt av barns hverdag i barnehagen og hvilken innvirkning økt styring har på det pedagogiske arbeidet.

All læring skjer to ganger, mener Lev Vyogtsky. Først gjennom opplevelser og erfaringer barnet får i det sosiale samspillet, som senere integreres og blir til barnets egen kunnskap. Vi lærer oss faktakunnskaper, utvikler vår forståelse og øker vår innsikt og ferdigheter. Alt dette rommes i hverdagens pågående relasjonsarbeidet.

Pedagogens ansvar og mandat er samspillsklimaets kvalitet, både mellom seg og barna og barna i mellom, slik at deres innbyrdes relasjonsarbeide får optimale vilkår. Pedagogen er viktig som forbilde og rollemodell og bør blant annet spørre seg:
Hvordan arbeider vi for å utvikle barns relasjonelle forståelse gjennom lek og samarbeide i forhandlinger og konfliktsituasjoner?
Hvilke relasjonelle kompetanser lærer vi barna gjennom vår måte å samspille på?
Hvordan bruker vi våre egne ressurser, som tålmodighet, tillit og selvavgrensing, til barnas fordel?


Margareta Öhman
Margareta Öhman er psykolog med fokus på barnehagens psykologi, men hun er også barnekulturviter og familieterapeut. Hun har 50 års erfaring med arbeide i barnehagen og er forfatter til en rekke fagbøker. Flere av disse bøkene er på pensum i barnehagelærerutdanningen i Norge.