Det hender at vi voksne i barnehagen bommer på grunn av manglende refleksjon. Her er noen selvopplevde eksempler.
"Så flink du er!"
Vi har en tendens til å overfokusere på ros og positiv oppbygging. Problemet er at vi alt for ofte retter oppmerksomheten mot prestasjoner og dermed selvtillit. Kan man være flink til å spise? Eller handler dette om en opplevelse? Barna forstår ganske godt at dersom sidemannen, som har spist opp maten, er flink, så er en selv, som ikke har tatt en bit, ikke flink. Dette er utilsiktet, men like fullt en del av læringen. Barn trenger heller å bli møtt på opplevelsen og ikke få et terningkast fra den voksne for alt de gjør.
Se ellers Jesper Juul: "Ditt kompetente barn"
Oppgave: Avtale de ansatte i mellom å "ta" hverandre i å bomme her. Kan dere finne alternativer til å sette merkelapp på handlingen?
"Pass deg så du ikke slår deg nå!"
Ofte gjør barna ting som tøyer de voksnes grenser. De klatrer i et tre og den voksne blir redd. Vi kan imidlertid ha litt problemer med å erkjenne at det er hos oss følelsen sitter og at barnet på ingen måte opplever frykt. Med vår definisjonsmakt i hånd plasserer vi følelsen hos barnet og ikke oss selv. Problemet blir jo at vi hindrer barnet i en sunn aktivitet i sin utvikling. Det er vel positivt at barnet oppsøker utfordringer?
Se ellers Berit Bae.
Oppgave: Gå gjennom fellesregler inne og ute. Hvilke handler om personalets grenser og hvilke representerer reell trussel for ungene? Finnes det alternativer til å si at en handling er farlig?
"Vi leker ikke med maten!"
Ved matbordet eller "spisesituasjonen" som vi kaller den eksisterer det et vel av regler og normer for god bordskikk. Kreative innspill fra ungene, som å ta biter av et knekkebrød slik at det likner en mann, blir hindret i bordskikkens navn. Å forme en myk klump, å gni den utover bordflaten, å klemme den mellom fingrene er en kreativ aktivitet, men ikke med brunosten. Man kan noen ganger spørre seg om barnehageansatte tror at det er i skorpen at det sunne sitter...
Se videoen "Hvis jeg fikk bestemme..." eller les "Smil vi skal spise" av Jesper Juul.
Oppgave: Gå gjennom uttalte og uuttalte regler og normer ved matbordet. Finnes det nyanser og rom for kreativitet eller må det være rigid og fastsatt? Spør barna om hvordan de oppfatter måltidet!
"Alle må rydde tre ting hver!"
Denne vil nok mange kjenne igjen. Vi har konstruert et system som er praktisk i institusjonen. Opprydning, spesielt ute, er uoversiktlig og med denne lille vrien, blir oppgaven oversiktlig for ungene og lekeplassen ryddet. Hva lærer barna derimot av dette? Blir de indremotivert i forhold til at det er bra å rydde opp lekene våre, eller lærer de at bare de rydder sine tre ting, så kan de andre gjøre som de vil? Jeg tar tre små ting så er jeg kjapt ferdig. Blir dette mer en ytre kontroll enn prososial motivasjon?
Les Erik Sigsgaard
Oppgave: Sett av tid til å kartlegge hvilke regler og rutiner vi har som har sammenheng med barnehagen som institusjon eller voksnes behov. Hva slags utilsiktet læring kan barna oppleve av dette? Finnes det alternativer?
