Lesing og lek

De fleste av oss som jobber i barnehage er klar over at det barna får av inntrykk fra bøker, eventyr og ikke minst spill og TV påvirker dem i leken og fantasien.

Vi vet at barn bruker leken for å prosessere det de opplever i livet sitt, alle inntrykk – små og store. Det som er ekstra positivt med at de leker det de har lest eller hørt, er at det er et felles premiss for leken som de aller fleste er innforstått med. Alle vet i hvilken rekkefølge bukkene kommer over brua, alle vet at musa lurer Gruffalo.

Fordi alle har lest den samme boka, vet de alle hvordan det ender. Så jo fler ganger du har lest den samme boka for barna, jo lettere er det for alle å være med i leken inspirert av den. Her har barnehagen en viktig oppgave med å presentere spennende historier og bøker for barna, som de kan finne felles glede og lekeinspirasjon i.

Jeg ser at de barna som har en litt forsinket språkutvikling, likevel kan delta i leken inspirert fra bøker fordi de vet hva det handler om og har en viss forståelse av handlingen, dersom vi har vist dem boka mange nok ganger. Det viser hvor viktig de felles referansene og opplevelsene er for inkludering i lek! Kanskje fins boka også oversatt til barnas morsmål, så foreldrene kan lese den hjemme? Kanskje kan man bruke bare bildene dersom en hel høytlesningsstund blir for lenge å sitte stille til?

Det er veldig spennende å se hvordan barna helt på eget initiativ setter i gang lek basert på bøker vi har lest sammen. Plutselig leter de etter «Gruffalo» i skogen, eller de leker at de er heksa fra «Plass bakpå kosten».
 

Mange ansatte i barnehager er gode på barns medvirkning, og vi er ofte gode på å lese for barna og bruke bøkene i temaarbeid. Men er vi kanskje litt for raske til å velge bøker uten å høre med barna først hvilke bøker de faktisk liker best? Velger vi kanskje klassikere som Hakkebakkeskogen, Karius og Baktus eller lignende bøker fra vår egen oppvekst?

Det er ikke det at det er noe galt med disse klassikerne, de er jo gjerne klassikere av en grunn, men vi bør stoppe og tenke oss om, og spørre barna om hvilke bøker de liker best å lese med oss i barnehagen, og hvorfor. Hva har de lyst til selv?

Det er mange grunner til at vi leser for barna, og ofte ønsker vi jo å formidle noe. Men man skal ikke kimse av tøys, humor eller de bøkene som barna elsker – eller de bøkene som vi voksne kanskje er litt lei av. Så lenge bøkene gir leseglede og lek, så bør det være bra nok.

Hvis jeg ser på min egen avdeling og hvilke bøker som har vært mest populære det siste året, så ser jeg så klart mange klassikere som Albert Åberg og Hakkebakkeskogen. Men jeg ser også hvilke bøker de aller helst velger hvis de får velge fritt, hvilke bøker de vil lese om igjen og om igjen. Og det er kanskje ikke de man ville valgt aller først til et temaarbeid.

Plass bakpå kosten og Gruffalo. Begge av Julia Donaldson, illustrert av Axel Scheffler.

De aller fleste barnehageansatte og småbarnsforeldre har et forhold til Julia Donaldssons bøker og filmer. Den kjente og kjære britiske forfatteren har blitt kjent verden rundt for sine spennende bøker om finurlige karakterer. Og sammen med dyktige Axel Scheffler har hun virkelig gjort suksess. Julia Donaldson skriver som regel på rim, og bøkene hennes er veldig gode høytlesningsbøker. De fenger alt fra ettåringer til seksåringer! Disse bøkene har en så enkel og god oppskrift, med rim og gjentagelser. De er utrolig gode for å stimulere barns språk, øve på å gjenfortelle og dramatisere. Og de egner seg derfor også godt som inspirasjon til lek.

Barna leker ofte inspirert fra disse bøkene i sin frie lek, og det er også lett å «så et frø» i barnas lek i for eksempel skogen eller ute på tur, ved å be dem lete etter Gruffalo. Skal man lage en sølete sandsuppe i sandkassa er det lett å si som heksa i Plass bakpå kosten «subbedi subbedu subbeda HOST» mens man rører i suppa.

Når jeg leser disse bøkene høyt for barna, er det formidlingen som står høyest i fokus. Jeg leser med innlevelse og ulike stemmer, og jeg ber dem gjerne «hjelpe meg». For eksempel kan jeg si «og hunden fant et…» «BEIN!!» roper barna, for de kjenner historien så godt. På den måten kan man få noen brudd i formidlingen ved at barna deltar og blir engasjerte også, og barna lærer historien enda bedre.

Gruffalo handler om en liten mus som møter alle dyra i skogen, som egentlig vil spise den. Men musa lurer dyra til å tro på et skummelt monster, Gruffaloen. Gruffaloen er slem og spiser både slanger, rever og ugler! Musa lever seg sånn inn i løgnen sin at plutselig dukker jammen Gruffaloen opp! Nå gjelder det for musa å lure Gruffaloen til å tro at dyra er redde for musa, så ikke den blir spist. Musa er en skikkelig luring, og historien fortelles med gjentakelser og spenning.

En morsom og snodig historie, som har flere faktorer som ikke nødvendigvis alle de yngste barna oppdager med det første. Kanskje skjønner seksåringen mer av historien, men toåringen lar seg virkelig fascinere av dyra og monsteret. Jeg liker godt bøker som kan passe for mange aldre på en gang, og som nettopp derfor funker godt som høytlesningsbok i grupper der det er variasjon i alder som det oftest er i barnehager.

Plass bakpå kosten handler om en heks, og katten hennes. De er ute og flyr på kosteskaftet hennes når hun plutselig mister hatten sin! Nede på bakken møter de en hund, som lurer på om den kan få være med på kosten. Heksa svarer ja, og de flyr av sted. Heksa mister etter hvert både sløyfebåndet sitt og tryllestaven. For hver gjenstand heksa mister, møter de et nytt dyr. Hvert dyr spør om å få være med, og hvert dyr får sitte på. Spenningen stiger når de møter en skummel drage som vil spise heksa! Heldigvis klarer dyra sammen å skremme dragen bort.

En fin historie om vennskap, å hjelpe hverandre. Med søte dyr, skumle drager og en snill magisk heks. Hva mer kan man ønske seg! 

En annen bok barna liker godt er boka Shh! Vi har en plan. Av Chris Haughton.

Denne boka har barna blitt inspirert så mye av i lek, og jeg hørte dem ofte gå rundt og si «shh, vi har en plan!» når de holdt på i leken. Det er noe med denne boka og måten den er bygd opp på, som fenger barna veldig. En spenning, om at det kanskje til slutt skal gå.

En gjeng med fire snodige figurer er på tur. De møter på en fugl, og bestemmer seg for å prøve å fange den, men de er veldig brå. En av dem har en annen tanke, men får ikke fremmet den og blir bare med på de andres plan. Hver gang han prøver å si noe sier de andre «Shh, vi har en plan!» Klar – ferdig – GÅ! Og så kaster de seg over fuglen. De prøver å liste seg, men det går jo ikke så bra, fuglen er rask og gjengen er for treig. Og er det egentlig så lurt å prøve å fange fugler?

En historie med flere lag, som jeg liker veldig godt. Spesielt gøy er den å lese høyt, fordi man kan legge trykk på ordene og skape spenning i høytlesningen. «Shhh» er et veldig morsomt ord å lese høyt! Og den enkle teksten kombinert med de fantastisk kule illustrasjonene gjør den til en favoritt for både store og små. Chris Haughton har mange utrolig gode bøker, så jeg anbefaler virkelig å få tak i fler av dem. Spesielt fornøyelige å lese for barn fra 2-3 år og oppover.

Bokhyllepedagogen – 365 barnebøker. Finn meg gjerne på instagram, og still meg spørsmål eller se etter flere bokanbefalinger!