Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta.

– Jeg opplever ofte at ansatte i barnehagen reduserer innholdet i begrepet barns medvirkning til det barn bestemmer selv. Om vi deler ordet opp i med og virkning, så legitimerer det en forståelse av at barna skal få virke med. Det betyr langt mer enn kun å bestemme, sier Kari Olafsen Aunet, enhetsleder for kommunale barnehager i Levanger kommune.

 

I flere studier der barn forteller hva som er viktig for at de skal trives, fremheves følelsen av frihet til å bestemme og til å styre deler av livet sitt. Det handler om selvbestemmelse og autonomi som viktige faktorer for trivsel, påpeker Aunet. Eksempelvis det å ha mulighet til å ta valg, men også oppleve at man har innflytelse, kunne påvirke og ha kontroll i sin egen hverdag.

 


– Å kjenne at man har en stemme, at man blir regnet med og at man har en plass i barnefellesskapet, er positivt for barnets selvfølelse og verdighet. Selvsagt så handler dette også om motivasjon for aktiviteter, eller for eksempel å løse oppgaver. Tar man utgangspunkt i noe en vet barnet er opptatt av og interessert i, vil det være lettere å motivere for deltakelse.

 

– Likevel tenker jeg at å favne en hel barnegruppes interesser i for eksempel samlingsstund eller temaarbeid er en nesten umulig oppgave. I slike situasjoner vil barn kunne kjenne på medvirkning gjennom å få være med å planlegge, få bekreftelse på at dette ser jeg ikke er så morsomt for deg, eller rett og slett å slippe å delta, forteller Aunet.

 

Barn hun har snakket med fremhever at de ikke liker det de være med på. Mens de voksne i barnehagen gjerne vil ha kontroll, søker barna på sin side autonomi. Å bli bestemt over handler om verdighet: Barn som voksne, finner mening i ulike ting. Noe annet ville være veldig rart, i og med at barna kommer til barnehagen med ulike erfaringer og ulik bagasje. Denne forskjellen må vi respektere. Trivsel er en subjektiv opplevelse, og kan vanskelig defineres som noe felles og endelig, fastslår Aunet.

 

– For alle barn er det viktig å bli sett, at noen legger merke til deg. Det er like viktig at Ole som ikke sier så mye og ikke hevder seg selv blir hørt, som det er at Trude som alltid vil snakke og fortelle ble det.

 

Samtidig så må det erkjennes at barn har ulike uttrykksformer og at motstand kan være et uttrykk for mistrivsel og en opplevelse av mangel på medvirkning, slik som det også kan være dersom barn trekker seg bort fra barnefellesskapet. Aktiviteten, eller mangel på muligheter ute eller inne i barnehagen, kan føre til kjedsomhet og mangel på mening for barnet.

 

– På den kollektive barnehagearenaen er barna helt avhengige av voksne som sørger for rammene rundt innhold og struktur, samt gode relasjoner til hvert enkelt barn. At barn får medvirke gjennom å kunne si sin mening i en trivselssamtale er med på å bygge gode relasjoner mellom barn og voksne, sier enhetslederen.

 

Gir et «vi-fellesskap»

At alle barn blir sett, hørt og verdsatt i fellesskapet er med på å fremhever hvert enkelt barn. Det fører til respekt og inkludering, og er med på å skape et godt psykososialt miljø. At voksne aksepterer og verdsetter hvert enkelt barn, er forebyggende i arbeid mot mobbing og utenforskap.

 

– Barn som blir lyttet til av voksne vil oppleve at de voksne vil meg vel, og er med på å bygge gode relasjoner. Den dagen barnet opplever noe som er vanskelig, enten det er hjemme eller i barnehagen, så vil det ha lettere for å dele det med en tillitsperson, forteller Aunet.

 

Hun fremhever at et raust arbeidsmiljø er med på å skape et «vi-fellesskap», og ikke en konkurranse om å være best og holde kunnskap og erfaringer tett til sin avdeling for eksempel. Det er med på å legge forutsetninger for at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Når man lytter til andres oppfatninger og meninger, så utvides perspektivene og man kan få en større forståelse av sammenhenger.

 

– Det er forskjell på å høre og å lytte. Ved å samtale og lytte til barn, så kan man lære en hel masse. Ved så samtale med barn om ulike sider ved barnehagen, voksenroller og barnas egne opplevelser, vil man kunne få viktige innspill til kvalitetsarbeid og arbeid med relasjoner, sier Aunet, og utdyper:

 

– Voksne er forbilder for barna også når det gjelde de «usynlige» relasjonene. Å tro at barn i barnehagen for eksempel ikke legger merke til en pågående konflikt mellom ansatte, eller at de voksne viser mer eller mindre oppmerksomhet til enkelte barn, vil være å lure seg selv.

 

Trivselssamtaler med barna

Enhetslederen erfarer at de aller fleste barn vil fortelle om hvordan de har det i barnehagen, hva de liker og ikke liker.

 

– Hos oss gjennomføres trivselssamtaler jevnlig, og alle 4- og 5-åringene skal få tilbud om minst en slik samtale i året. Heldigvis finnes det samtaleverktøy som Trivselsmonitoren som kan benyttes som hjelp til å få mer systematisk kunnskap om hvordan barna har det i barnehagen, sier Aunet.

 

Hun mener det er verdt å merke seg at et slikt verktøy vil være et supplement til daglige samtaler og observasjoner.

 

– I barnehager jeg har ansvar for, er det styreren eller assisterende styrer som gjennomfører trivselssamtaler. Hos oss har vi funnet det hensiktsmessig, siden alle styrerne har tette relasjoner til alle barna i barnehagen og tidvis også jobber direkte med barna i det pedagogiske arbeidet.

 

Styrerne er synlige i barnehagemiljøet både for ansatte og barna, og sitter ikke bortgjemt på et kontor utelukkende med administrative oppgaver. Barna har erfaringer med at både de ansatte og foreldrene henvender seg til styrer om det er ting de vil ta opp.

 

– Våre erfaringer er at de fleste barna synes det er stas å få full oppmerksomhet i denne samtalen som vanligvis varer i rundt 20 minutter per barn. Men vi opplever også barn som ikke har tid til samtale og heller vil leke. Disse får tilbud om samtale senere, og noen velger aldri å bli med på trivselssamtalen.

 

Aunet forteller at et viktig poeng er at ansatte blir presentert for hvilke spørsmål som stilles barna, da det er med på å definere hva man mener er viktige områder for trivsel i barnehagen. Et eksempel her er spørsmålet om barna opplever at det er plasser i innemiljøet der det kan lekes herjelek, og om det er plasser der en kan gjemme seg bort. Det er med på å gi aksept for at barn trenger herjelek inne.

 

– Noe av det viktigste vi kan gjøre her er å ta barna på alvor på det viset av vi respekterer at en trivselssamtale er fortrolig. Det barna forteller i denne samtalen skal de slippe å høre gjengitt av andre voksne i barnehagen eller fra foreldrene sine. Det handler om tillit og respekt.

 

– At barn opplever å bli lyttet til, og får ha en subjektiv mening, tror jeg er med på å vekke engasjementet for å delta i ulike settinger både i barneår, ungdomsår og i voksenlivet. Det handler om å være deltaker i et demokratisk samfunn der din mening har betydning, sier Aunet engasjert.