Barnehageforum - På leting etter Trollet i Ilabekken

Hva kan vi finne av liv i bekken vår? – undret de seg på i Iladalen barnehage. Men prosjektet kom til å handle mer om Trollet enn om naturfag.

"Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt", heter det i Rammeplanen. Det ville "Kråkan", ei gruppe 3-åringer ved Iladalen barnehage i Trondheim, gjøre. De begynte med å mate endene som holder til i bekken ved barnehagen, og hadde opprinnelig en plan om at de skulle observere endringene som skjer med bekken i de ulike årstidene, og lære litt om natur og miljø i og rundt bekken. Men – med barns interesser og initiativ som rettesnor, skulle prosjektet snart ta en annen retning... Pedagogisk leder Berit Kystad forteller:
 
 
 

Hva ville dere?

Med fagområdet Natur, miljø og teknikk som utgangspunkt ville vi utforske Ilabekken og miljøet rundt og langs bekken. Vi startet med å mate endene som holder til langs bekken, og tenkte dette kunne være en fin introduksjon og at vi kunne få til en samtale om hva barna trodde kunne befinne seg i bekken. Men da barna ble spurt om hva de trodde vi kunne finne av liv i bekken, var svaret samstemt: Trollet!

Dette svaret utfordret oss voksne til å tenke annerledes, og vi ble tvunget til å finne en annen innfallsvinkel til prosjektet vårt. Det er alltid barnas interesser og initiativ som skal være styrende for det vi gjør, ikke planene som de voksne har lagt på forhånd. Så med utgangspunkt i å finne Trollet i Ilabekken håpet vi at vi kunne finne få oppleve og oppdage mye spennende underveis.

Hva gjorde dere?

Vi startet med et par spørsmål; Hvordan ser vi at det er et troll? Og hvordan kan vi klare å fange det? Vi så etter spor langs Ilabekken. Hvor var trollet blitt av?

Noen kommentarer fra denne fasen forteller hva oppmerksomheten var rettet mot. "Vi fant et digert spor!". "Trollet for ut i vannet". "Hvor er bekken? Det har snødd, den e inni snøen". "Der e et romskip, det skal til verdensrommet å hente mat te trollunga". "Det e tiss i snøen. Kanskje va det trollet?"

Gruppa tok også med seg ulike spor som de fant etter trollet. Smuler, rusk og rask i snøen, og en prøve på tisse til trollet. Disse ble undersøkt i et digitalt mikroskop i barnehagen.

Eventyr er en viktig del av kulturformidlingen hos oss, og vi opplevde at "Bukkene Bruse" var et eventyr som var kjent for de fleste barna. Dette eventyret fulgte oss gjennom hele prosjektet og gjenspeilet seg i de ulike aktivitetene. Blant annet laget vi film om Bukkene Bruse og romskipet, der barna laget kulisser til filmen. Vi hadde mange fine turer langs bekken, og i tillegg til leting etter trollet, undret vi oss mye over hva som lever i vann og på land langs bekken. Vi hadde også fine samtaler om hvordan vi kan ta vare på naturen vår.

Hva lærte dere?

Vi så at barna utviklet seg i løpet av arbeidet med prosjektet. De viste mer nysgjerrighet og interesse for det som skjer i og med bekken etterpå enn da vi startet. De har også fått forståelse for hva et prosjektarbeid er og har hatt mange fine tanker om hva vi kan jobbe med.

Gjennom prosjektet har barna fått erfare ulike estetiske uttrykk som for eksempel drama, dans, forming med leire og sand, og de har malt. Underveis har vi også fått introdusert ulike digitale verktøy, blant annet smartboard, gopro-kamera, ipad og digitalt mikroskop.

Fant dere trollet?
De har ennå ikke funnet trollet. Undringen rundt hvor trollet er er fremdeles med på turene til gruppa. Barna ser etter spor etter trollet, spor i snøen, knekte grener der trollet har gått, tiss og bæsj som er etter trollet. Så samtidig som de er ute i skogen og opplever de ulike årstidene, leter de etter trollet. Og, de har klart å få en naturvitenskapelig vinkling ved å ta med seg et trådløst digitalt mikroskop på turene og utforsker ting i naturen som de ikke ser med det blotte øye. Er det noe trollet kan spise av det de ser gjennom mikroskopet? Er det babytroll her? Så undringen fortsetter...

Gode råd

Som voksen; vær åpen og fleksibel. Lytt til barna og observer nøye underveis. De voksne kan bestemme tema for prosjektet, men det er barna som bestemmer hvilken retning prosjektet tar. Prosjektet må ha rammer, men ikke sett dere mål. Det er prosessen som er i fokus. Våg å følg barnas initiativ med hensyn til aktiviteter. Reflekter med barna og still gode spørsmål. Undringen må være med i prosjektet under hele prosessen, sier Berit Kystad.