Vi må hjelpe barn med å finne retning, mening og målestokk

Når det målbare barnet er i ferd med å bli et ideal, er det på tide å stoppe opp, mener Per Schultz Jørgensen.

 

Hvem skulle tro at en bok om gammeldagse begreper som karakter og karakterdannelse skulle bli en suksess i vår tid? At refleksjoner rundt verdier, substans og "barns indre målestokk" skulle bli etterspurt både av foreldre og av fagfolk i barnehage og skole? I Danmark var det nettopp dét som skjedde da Per Schultz Jørgensen, professor emeritus ved Danmarks Pædagogiske Universitet, skrev boken Styrk barnets karakter. Et forsvar for barn, barndom og karakterdannelse.

 

– Det er helt tydelig at jeg har truffet noe. Boken er kommet i sitt femte opplag nå, og jeg har så mange invitasjoner til å holde foredrag at jeg ikke har mulighet til å rekke over alle, sier Schultz Jørgensen.

 

 

Boken, som nå foreligger på norsk, utfordrer både pedagoger, foreldre og samfunnet som helhet. Det er en bok om verdier og oppdragelse, om helhet og sammenheng i barns liv ­– og om hva som skal til for at barn og unge skal bli i stand til å inngå i forpliktende sammenhenger med andre mennesker. Det er en bok som stiller mange spørsmål, men som også peker tydelig på noen av svarene Schultz Jørgensen mener vi må lande på.

 

 

– Kort sagt fordi jeg mener vi ser at barn i dag ikke får den indre målestokken de trenger. I vårt moderne samfunn har vi gått langt i å løse opp mange av de verdier og holdninger som samfunnet tidligere var bygd på, inkludert verdier og strukturer i mellommenneskelige forhold. I stedet har vi satt opp et vell av muligheter, og ber barn og unge finne ut av det selv. Når vi samtidig går svært langt i å måle og veie barn ut fra noen ytre målestokker, som først og fremst handler om produktivitet og nytteverdi, da er vi helt på villspor. Og da er det nyttig å tekke fram begreper som karakter, substans og indre målestokk. Med andre ord hva vi mener barn skal bygge sitt liv og sin utvikling på, hva som skal være deres ballast i livet.

 

Karakter rommer trekk og handlinger som den enkelte er bevisst om, og peker på vesentlige kvaliteter som skal til for å få et godt liv. Karakter handler om forpliktelse overfor langsiktige mål, og karakter sier noe om våre verdier. Dermed henger karakter nøye sammen med dannelse, mener Schultz Jørgensen, i betydningen en prosess der evnen til å tenke kritisk, løse problemer, reflektere, delta og handle er det sentrale. – Karakterdannelse innebærer derfor krav både til form og innhold, og der begreper som respekt, ydmykhet, likeverd, deltakelse og forpliktelse inngår. Og her mener jeg barnehagen og skolen har en stor utfordring i dag, sier Schultz Jørgensen.

 

Når barna er kommet til 3-4-årsalderen er de inne i sin kanskje aller viktigste periode i denne sammenhengen, mener han. Nå kan de gå, de kan snakke, de har sterke meninger om hva de vil og ikke vil, og de er klare for å ta til seg det som skal bli ballasten de skal bygge resten av livet på.

 

– Da er den store oppgaven å ruste barna som mennesker, sosialt og karaktermessig. Gi dem varierte muligheter for å samle erfaringer, lære dem å stille spørsmål, lære dem å samhandle med andre, hjelpe dem til å bli et selvstendig menneske. Men ikke ved å begynne med skolens undervisning i barnehagen, og måle hvor mye de kan! Den "jo tidligere, jo bedre"-tenkningen som dominerer i dag, er et av vår tids store feilslutninger, og jeg mener det har gått helt av skaftet når det gjelder å sjekke, måle og kontrollere barn helt fra småbarnsalderen av!

 

Hovedbudskapet i Schultz Jørgensens bok er at vi må hjelpe barn med å finne retning, mening og målestokk ved å styrke karakteren deres. Det betyr at vi litt etter litt må gi dem erfaring med egen styring og tro på at de har et ansvar og kan takle det presset de blir utsatt for.

 

– Vi må hjelpe dem med å finne ut av den prosessen de selv er en del av. Det er vår oppgave som ansvarlige voksne overfor barn. Og vi svikter denne oppgaven dersom vi tror at vi kan overlate til dem selv å stikke ut kursen – og fortsetter å innbille oss at dette er noe barna finner ut av selv, sier Per Schultz Jørgensen.