Forfatterne etterlyser rom for lekens egenverdi i Stortingsmelding 19.

Nylig kom regjeringen med Stortingsmelding 19 (2015-2016). Den skal skissere deres prioriteringer for utvikling og arbeid med den nye rammeplanen. Målet er økt kvalitet i barnehagene. Ved et ordtellingssøk viser det seg at begrepet «læring» triumferer med det dobbelte antall treff sammenlignet med begrepet «lek», og leken står oftest i sammenheng med læring. Hvor er det rom for lekens egenverdi?
 
Som barnehagelærerstudenter leser vi med stor interesse om hvordan barnehagehverdagen kan se ut når vi er ferdig utdannet. Punkt 4.2 i stortingsmeldingen skal tydeliggjøre et pedagogisk tilbud av god kvalitet. Punktet omhandler i stor grad lek og læring, og slik vi leser det får læring, uten tvil, størst plass. Er kvalitet i barnehagen synonymt med læring, utvikling og nytte? Regjeringen skriver i stortingsmeldingen hva det norske samfunnet har behov for av kompetanse om 20-30 år. Hvis vi i så stor grad skal se på barna som fremtidige voksne og bidragsytere, går vi etter vår mening to skritt tilbake i den pedagogiske tenkningen og ser på barn som human becomings, ikke human beings. Dette synet på at produktet er viktigere enn prosessen, finner vi spor av i utviklingspsykologien der voksne er fullkomne, mens barndommen er en overgangstilstand på veien mot å bli en samfunnsnyttig voksen. Som Berit Bae hevder, kan et slikt mangelperspektiv på barn skape en fare for at leken blir et redskap for å nå andre mål, altså at leken instrumentaliseres.
 
Barnehagefolk Denne artikkelen er publisert i Barnehagefolk nr. 2/2016. Hvis du ikke er abonnent på tidsskriftet kan du bestille abonnement ved å følge denne linken.
 
 
Et gjennomgående tema i utdannelsen vi tar er at vi som fremtidige barnehagelærere skal ha kunnskap om læringsutbyttet barna oppnår av å leke. Minst like stort er fokuset på lekens egenverdi. Lekens egenverdi står blant annet for opplevelse av velvære, selvuttrykkelse, mestring og kompetanse. Vi mener at disse verdiene ved lek forsvinner helt i regjeringens syn på lek som læring. Maria Øksnes er en av dem som har forsket mye på lek i en norsk barnehagekontekst. I et intervju etter barnehagekonferansen 2014 sa hun:
 
«Når vi stiller spørsmål om hva barn lærer når de leker begynner vi i feil ende».
 
Hun presiserer at vi må fokusere på lekens egenverdi fremfor nytteverdien. Barna blir tidlig nok styrt inn mot krav om kunnskap og prestasjoner. Lek er barnas språk, det er de som er ekspertene. Dette underbygges av Øksnes. Ifølge henne kan det se ut som at en aktivitet erfares som lek avhengig av innstillingen barnet selv har til aktiviteten. Et barn i Øksnes’ forskning forklarer det enkelt: «Å male kan være morsomt, men når voksne sier at de skal male er det arbeid». På denne måten utfordrer barn de voksnes, og særlig regjeringens, tanker om lek som et pedagogisk redskap. Det at lekens læringsutbytte bør ha en plass i den fremtidige rammeplanen, er en selvfølge, men må for all del ikke ta fokuset bort fra lek for lekens skyld. De som er ledende innenfor lekforskning, er i økende grad opptatt av lekens egenverdi. Hvorfor går regjeringen imot ledende forskning? Vi mener det er å ta ett skritt frem og to tilbake.