Forfatteren ber Kunnskapsministeren besinne seg etter den tragiske hendelsen på Sandy Hook skole i USA

En ufattelig tragedie har rammet barn i USA. Barna bodde i et område vi kan identifisere oss med. Et tilsynelatende trygt småbymiljø. Tallene er umulig å ta inn over seg, både hva angår antallet drepte og ofrenes alder. Det er grunn til å være sjokkert. Noe annet er på grensen til det umenneskelige. Likevel er det grunn til å spørre seg i hvilken grad dette skal påvirke arbeidet i norske barnehager.

Allerede lørdag morgen uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen at nå må norske skoler og barnehager drilles i hvordan de skal håndtere eventuelle skyteangrep. På den ene siden forstår jeg utspillet. Vi har sett nødvendigheten av god beredskap også her til lands. At ansatte i norske skoler og barnehager har en beredskapsplan også for det verst tenkelige, kan oppleves som både viktig og riktig.

Likevel er det noe som skurrer. Ministeren etterlyser øvelser i barnehager og skoler. Spørsmålet blir da om disse øvelsene skal omfatte barna. Sagt med rene ord: At barnehagebarn aktivt skal gjøres oppmerksomme på den ytterst marginale muligheten som finnes, for at noen skal ta seg inn i barnehagen med det formål å ta liv. Om det er dette som er planen er det grunn til å tenke seg om to ganger.

- Dette er en anledning skoler og barnehager bør bruke til å diskutere med elevene hva de skal gjøre dersom en kritisk situasjon oppstår på deres skole, uttaler Halvorsen til VG. Her slår min bekymring inn. Forstå meg rett. Massakren i USA kan fort bli gjenstand for diskusjon også blant barnehagebarn. Mediedekningen har vært enorm og det er sannsynlig at mange ører har plukket opp mer eller mindre detaljerte beskrivelser av hendelsen. I slike situasjoner er det viktig å vite hvordan man snakker med barn. Det er likevel stor forskjell på det å snakke med barn om hendelser de har hørt om gjennom medier, og det å øve på en hypotetisk og svært traumatiserende situasjon. Det sistnevnte utgjør en stor risiko, hva angår å spre frykt også blant de yngste i samfunnet.  

Det vil være klokt av Kunnskapsministeren å nyansere sine uttalelser til VG, da de kan synes overilte. Er det slik at hun mener at skole- og barnehageansatte faktisk skal øve på eventuelle angrep mot institusjonene, sammen med barna?

Fryktens logikk er at vi alle skal være engstelige for at det verst mulig tenkelige til en hver tid skal kunne skje. Som ansatte i skoler og barnehager har vi et ansvar for ikke å bidra til å spre denne frykten. Dette ansvaret er like viktig som vårt ansvar for å snakke med barn om hendelser de kan identifisere seg med.