Barnehageforum.no møtte Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i forbindelse med Senter for Profesjonsstudiers årlige samling

SPS-konferansen. Hva mener ministeren og regjeringen om de utfordringene førskolelærerprofesjonen står ovenfor i dag?

(Foto: Privat, regjeringen.no)

Polsk arbeidskraft

- I Bergen har Adecco satt i gang tiltak i forhold til å få inn polske pedagoger i barnehagene. De gis norskopplæring i Polen før de overflyttes til Norge. Utdanningene slik vi kjenner de i Polen og Norge er svært forskjellige, og befinner seg innenfor to forskjellige diskurser sett i et lærings- og danningsperspektiv. Hvem er ansvarlig for godkjenningen av de polske førskolelærerne som etter hvert skal arbeide i norske barnehager, og er regjeringen fornøyd med at det kommer slike tiltak i en krisetid?

Det er først og fremst arbeidsgiver som er ansvarlig for den arbeidskraften de ansetter, men vi er litt bekymret i forhold til den situasjonen som du refererer. Det er ikke alle yrker hvor det er like enkelt å gå inn uten å ha en mer grunnleggende kulturell kunnskap om vårt eget samfunn. Samtidig vet vi at det er store kulturelle variasjoner i barnehagene, så det å etterkomme behovet for personal som også er fra andre kulturer, ser jeg på som positivt. Men det å i stort monn importere arbeidskraft til barnehagen, fra land som har et så annerledes utdanningssystem, det er ikke i seg selv en ønsket situasjon.

- Er det kommunene selv som gir dispensasjonene, eller er det ikke krav om dispensasjon fra en fullverdig godkjent utdannelse?

Vi har ingen kompetanseforskrift for førskolelærere slik vi har for lærere, og det er sannsynligvis en av de tingene vi er nødt til å vurdere når vi har sett NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen. En kompetanseforskrift innebærer at det stilles klare faglige krav til ansettelse. Slik det fungerer nå, er det barnehageeier som ansetter og det er de som avgjør om hvorvidt søkerne er kvalifiserte eller ikke.

Samtidig har vi i dag en del polske barn i norske barnehager. Da er det relevant at det finnes personale i barnehagene som kan det polske språket og som kjenner den kulturen. Men som en permanent ordning for norske barnehager, så ser jeg ikke på dette som en god løsning.

Utfordringer for de nyutdannede

- De studentene som tilhører vår profesjon går om kort tid inn i et yrke hvor det er stor mangel på faglærte. Med tanke på spørsmålet som blir reist ved denne konferansen, om hvorvidt en nyutdannet profesjonsutøver er å anse som ”halvfabrikata” eller ”ferdig til bruk”, hvilke tiltak setter regjeringen inn for de som kommer ferske inn i lederroller, og som likevel kanskje opplever å være blant de faglærte med lengst ansiennitet?

Det ligger i de midlene som settes av på 2009-budsjettet, at veilednigskapasiteten skal styrkes. Men det viktigste er at vi nå for første gang på lenge tar et tak i forhold til å styrke de miljøene som utdanner førskolelærere.

Vi har en utfordring i forhold til veiledning og oppfølgeing. Det som er viktig i forhold til førskolelærerne er at vi klarer å opprettholde kontakten mellom utdanningsstedet og den nyutdannede førskolelæreren. Her har Høgskolen i Oslo et veldig spennende opplegg, hvor man i større grad integrerer praksisen i utdannelsen.

- Når det gjelder prosjektene ved Høgskolen i Oslo, så inkluderer dette blant annet en utdanning hvor man legger opp til en 30/70- modell, hvor man er i praksis 70 % av utdanningsløpet. Hva tenker du om dette med tanke på balansen mellom teori og praksis, som du selv var inne på i ditt innlegg i formiddag?

Jeg synes at balansen mellom teori og praksis er noe man er nødt til å vurdere ved hver enkelt utdanning. Evalueringen fra NOKUT vil forhåpentligvis gi oss svar på blant annet det spørsmålet du reiser her.

- Når evalueringen fra NOKUT er gjennomført, hvem vil da avgjøre hvilke konsekvenser den skal få viderere. Vil universitetene og høgskolene være inkludert i denne prosessen?

Om jeg skal peke på et mønster av hvordan vi har gjort det ved andre tilsvarende profesjonsutdannelser, blir oppfølgingen av evalueringen et viktig spleiselag i kunnskapsutveksling mellom sektoren selv, høgskolene, universitetene og myndighetene. Vi ønsker også å knytte oss til relevante forskningsmiljøer. I den videre oppfølgingen av evalueringen vil vårt ansvar, fra kunnskapdepartementets side, dreie seg nettopp om å vurdere hvilke tiltak som må til for å gjøre evntuelle forbedringer.

Profesjon i spenningsfeltet mellom universitet og høgskole

- Førskolelærerprofesjon dras i to retninger: Mot en mer akademisk linje, og mot den mer praktiske. Både i Stavanger og Kristiansand er førskolelærerutdanningen nå underlagt universiteter, og flere utdanningssinstitusjoner ønsker å følge etter. Samtidig tilbys stadig flere varianter av desentraliserte, samlingsbaserte og arbeidsplassbaserte utdanninger. Vil studentene som kommer ut av de ulike utdanningsløpene stille med den samme kompetansen, eller vil vi etterhvert få to ulike typer førskolelærerutdannelse; en profesjonsrettet, og en mer akademisk og forskningsrettet?

Nei, det er ikke ønskelig. Jeg tror førskolelærerutdanningen er tjent med at den har en teoretisk forankring og at det er førskolepedagogikk som ligger i bunn. Vi trenger også forskning på dette området, og forskningsaktivitet omkring lærestedene. Dette har vi en unik mulighet ved å ta studiet inn i en universitetssammenheng. Likevel er det viktig at utdanningsstedene fortsatt har god kontakt med praksisfeltet .

- Er også de samlingsbaserte variantene av utdanningen aktuelle med tanke på å bli inkludert i universitetene og deres pedagogiske fakulteter?

Foreløpig er jo disse utdanningsløpene litt på siden og målet nå må være å utdanne så mange som mulig gjennom de strukturene som både styrer og finansierer. Det er viktig at vi også får med oss de desentraliserte utdanningene og de behovene som er rundt i distriktene, og at disse er tilknyttet en akademisk institusjon.