Vis barna ett eller flere av Munch-bildene. Still åpne spørsmål slik at barna selv kan utforske hva de tenker og føler i møtet med bildene.

• Hva ser du på bildet?
• Hvem er menneskene på bildet?
• Hva tror du at de føler?
• Hva tror du at de tenker?
• Hvordan vet man at noen er redd/urolig/skremt/usikker? Bruk de ordene som barna selv har brukt.

List opp ting som barna kan være redd for. Avhengig av hvor trygg gruppen er, kan du velge hvordan du stiller spørsmålene:

• Hva er du redd for?
• Har du vært redd noen gang, har du lyst til å fortelle?
• Hva pleier mennesker/barn/voksne å være redd for?

Skriv opp alt barna sier på et stort ark, tegn symboler ved siden av slik barna klarer å følge med. La samtalen bli så uttømmende som mulig, det er ingenting som er riktig eller galt, og ingenting som er flaut eller rart. Understrek at det kan være lurt å være redd av og til. Vi ville ikke hatt den følelsen hvis den ikke var viktig for oss. Det er naturlig å føle redsel.  

Forskjellen mellom redsel og uro
Snakk om forskjellen mellom å være redd og å være urolig. Jeg pleier å si at redselen bor i kroppen. Hvis det kommer en bil i stor fart mot deg, blir du sannsynligvis redd. Kanskje strømmer blodet ned i beina slik at du får kraft til å løpe vekk eller hoppe til siden. Da er det fint å bli redd fordi redselen kan redde livet ditt.
Men av og til blir redselen noe som oppstår fordi du tenker for mye på noe du er redd for. Da kalles det uro. Kanskje du har vært mørkeredd noen gang? Eller redd for hva som skjuler seg bak døra? Dersom det skjer igjen, så husk at det er tanken din, det er det du sier inni deg, som gjør deg urolig. Prøv å tenke på en annen måte eller si til deg selv: Jeg er rolig og trygg.

Tigerdrama
Før i tiden, da folk levde i naturen sammen med ville dyr, var det ekstra viktig å kunne bli redd. Hvis det kom en stor tiger eller løve – eller en bjørn for de som levde her vi lever -- så var det tre ting du kunne gjøre hvis du ble redd:

• Løpe din vei så raskt som mulig
• Legge deg ned og spille død
• Gå til angrep og forsøke å bryte ned villdyret
• Hva tror du hadde vært best å gjøre hvis du hadde levd for tusen år siden i en jungel og støtt på en tiger? Oppmuntre barna til å fortelle og teste ulike scenarier.
• Har dere lyst til å leke tiger og mennesker? Skap en dramalek ved å la ett barn spille tiger og de andre mennesker i en landsby i jungelen. Hva skjer når tigeren kommer? Hva sier menneskene til hverandre? Hva gjør de? Hva føler de? Hjelper de hverandre eller løper de til hver sin kant?

Prøv å unngå å styre leken, men ha fokus på at de skal utforske følelsen mens dramaet utspiller seg. La barna få prøve å reagere på tigeren. Bytt gjerne tiger slik at flere får prøve seg som villdyr. Når du merker at de begynner å bli ukonsentrerte, samler du alle rundt deg. La alle i landsbyen snakke om hvordan det var da tigeren kom luskende. . . .

• Hvordan føltes det i kroppen da tigeren kom?
• Hvor i kroppen merket du det mest?
• Hva gjorde du?
• Gjorde alle det samme eller forskjellige ting?

Oppsummer og si at nå er tigerleken ferdig. I dag trenger vi ikke være redd for tigre. Men hvis man blir redd for noe, så er det helt i orden.