Er det noe du godt kunne tenke deg å leke som du ikke har prøvd ennå?
Når jeg tar for meg mine egne barndomsminner, utkrystalliseres følgende vesentlige momenter (inspirert av Moyles 2005):
– Vi valgte selv tema for leken – å leke sjørøvere, inspirert av de bølgende lakenene på tørkesnoren.
– Vi var motivert for å leke nettopp sjørøvere, ut ifra de kunnskapene de større guttene hadde, og vi andre gjerne ville ta del i.
– Vi tok beslutninger om hvilke rekvisitter vi trengte, med hodetørkler og sjørøverflagg, og hvordan leken skulle lekes, vi skulle jo røve også.
– Vi forhandlet om hvilke roller vi skulle gå inn i, hvem som skulle være kaptein og styrmann, hvem som skulle snike seg frem først, og hvem som skulle holde vakt ved skuta, og hvordan et skattekart skulle se ut, og hvordan sjørøvere skulle oppføre seg.
– Vi var selvstendige i leken vår.
– Vi fulgte våre egne interesser, tok i bruk våre egne ideer og vår egen fantasi.
– Vi tenkte fritt, leken pågikk lenge, lenge, og vi lærte oss noe om utholdenhet når vi var både fysisk og intellektuelt aktive.
– Vi var kompetente og trygge, selv om det var skummelt iblant.
– Vi eksperimenterte, utforsket, og undersøkte ideer og gjenstander
– hvordan lager man egentlig et skattekart, hva skjer med poteter som man graver ned i sanden?
– Vi hadde et åpent sinn, og alt var mulig. Lakenene ble seil og mamma vår fiende.
– Vi engasjerte oss i «tenk-om»-situasjoner, hva vil skje dersom fienden oppdager oss?
– Vi måtte lære oss nye fremgangsmåter og praktisere og konsolidere dem som allerede var etablert.
– Vi ervervet nye ferdigheter og kunne anvende gamle ferdigheter i nye sammenhenger.
– Vi var sosialt og verbalt kompetente.
– Vi formulerte regler og tilpasset dem i leken.
– Vi fungert symbolsk sammen og holdt liv i leken innenfor den felles lekerammen.
Men fremfor alt – det var åndeløst spennende og morsomt!
