Er det virkelig sant? At det er flere millioner spermier som kappsvømmer mot egget. Og bare én som vinner?

Femåringene i Den blå appelsin Kanvas-barnehage er imponert. Så mange spermier! Men litt trist da at alle de andre må dø. De som ikke rekker fram til egget... Femåringene er også imponert over at Anna Fiske har greid å tegne så utrolig mange spermier. Selv om hun ikke orket å tegne en million.
      – Da måtte du ha tegnet bare prikker!
 
Forfatter og illustratør Anna Fiske er på besøk for å lese og vise bilder fra boka Hvordan lager man en baby? Hun har fortalt at hun er forfatter, og at hun alltid har likt å tegne. For da får hun brukt fantasien sin.
Boktips: hvordan lager man en babyGjennom lekne og fargerike illustrasjoner viser Anna Fiske helt konkret hvordan man lager en baby, enten det er på den "tradisjonelle" måten eller ved hjelp av prøverør. 

Boka ufarliggjør et evig aktuelt tema, og gir foreldre og barn et glimrende utgangspunkt for videre diskusjon. 


Terningkast 6 i VG

Den prisbelønte barnebokforfatteren Anna Fiske har laget en fantastisk feel good-barnebok om tema som får voksne til å famle med ordene og barn rope «æsj, så ekkelt».

Hvis du ønsker å bestille boken kan du gå til Barnehagebutikken
– Men hva er fantasi? spør Anna.
 
– «Fantasi er å tenke på en fin ting som ikke finnes på ordentlig», svares det fra første rad.
 

«Helt blå da jeg ploppa ut» 
-
Tenk at vi alle har vært babyer. Bitte små babyer, som ble store barn og voksne. Helt forskjellige. Med ulike farger og ulike størrelser – sier Anna.

- Jeg var helt blå da jeg ble født! Akkurat da jeg ploppa ut. Men så ble jeg sånn vanlig, etterpå, forteller en gutt.
 
- Men hvordan lager man egentlig disse babyene da, spør Anna. Kommer de med    fugl, med storken? Neei! Lager man dem med smør, mel, sukker og egg? Neei! Med hammer og spiker? Neeeei! Med spermier og egg? Jaaa!
 
For det er noen som har lest boka før. Og mange som vet. For eksempel at det må kjærlighet til for å lage en baby. At det er to som er så veldig glade i hverandre at de vil være tett-tett sammen. Helst nakne.
 
Akkurat der, ved de første nakenbildene, er det antydninger til noen små knis. Men ellers tar femåringene i Den blå appelsin hele fortellingen på strak arm. Også når Anna, nøkternt og naturlig, viser samleiebilder og en skjede som sier «Velkommen inn!».
 

Puste i fostervann?

Litt mer forundring blir det når bildene av fosteret kommer opp på skjermen. For hvordan får fosteret mat og drikke når det ligger inni magen? Og hvordan kan det puste når det ligger i vann?
 
- Fosteret trenger ikke å puste slik som oss. Oksygen som vi får gjennom luften, får fosteret gjennom mammaens blod inn gjennom navlestrengen, forteller Anna.
 
- Og vet dere; fosteret svelger fostervann og tisser det ut. Og fostervannet blir friskt og nytt hele tiden. 
 
- «Navlestrengen må man klippe av når babyen er født», er det én som vet.
 
- «Jeg så en film der babyen hadde en saks, og klippet av navlestrengen selv.    Inni magen! Men det var en tegnefilm, altså...»
 

«Jeg brukte 10 timer på å komme ut!»

Så er vi kommet til sluttspurten i det å lage en baby. Fødselen. Det kan være en hard jobb, forteller Anna. Og noen ganger vil ikke eller kan ikke babyen komme ut slik den skal.
«Da må de skjære i magen», er det noen som vet.
«Og jeg brukte 10 timer på å komme ut», sier en annen.
«Jeg brukte 12 timer!»
«Og jeg brukte 40 timer, tror jeg det var!»
«Jeg brukte to dager!»
 
Konkurransen er i gang. Anna Fiske avbryter den, og sier at «egentlig bruker jo babyene ni måneder på å komme ut. Men da er de også fiks ferdige – og helt forskjellige!
 
- Tenk at det fødes mange nye babyer rundt om i hele verden, hver dag, hvert minutt. Nå kom det én! Og nå kom det én: Og nå kom det en til! Og alle er forskjellige. Det finnes bare én som er deg!
 

Litt rart

Etterpå oppsummerer vi noe av de vi har hørt, sammen med Ella, Eva, Helle, Ida og Johannes.
 
- Hvordan var det å høre Anne fortelle om å lage en baby? Visste dere dette fra før?
 
- Det var gøy! Men litt rart også. «Morkake» og «livmor» og sånt, det er litt rare ord...
- Og så var det rart med alle de spermiene som måtte svømme. Millioner av dem!
- Jeg visste det, for bestemor og bestefar er leger. De har fortalt om det.
- Og min mamma jobber med celler!
- Det er ganske rart også at vi har vært så små, bare en celle og et egg, bitte små. Som en prikk!
 
 

Rett på sak

Barn vil vite hvordan ting er. Uten bortforklaringer og voksen tåkelegging, mener Anna Fiske.
 
«Fantastisk». «Ærlig». «En liten bragd av en bok».
Superlativene har vært mange i omtalene av Anna Fiskes bok Hvordan lager man en baby? Som de også har vært for mange av de andre bøkene fra hennes hånd.
 

Anna Fiske (f. 1964)er forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Født i Sverige, men har bodd i Norge de siste 30 årene. Anna Fiske står bak en rekke bildebøker og tegneserier, både med egne tekster, og som illustratør for andre forfattere. 

Lekne, særegne strektegninger og kreativ nyskapning har gitt henne flere høythengende priser og utmerkelser, og flere av bøkene hennes har gjort suksess i utlandet. 

Mange barnehager kjenner hennes filosofiske myldrebøker Hallo jorda, Hallo skogen, Hallo havet osv., og hennes følelsesbøker om blant annet sinne, glede, redsel og sorg. En favoritt hos mange barn er også "Alle har en bakside", en undrings- og faktabok som gjennom humor og nærhet stimulerer til egne tanker, funderinger og bevisstgjøring rundt temaet kropp. 

– Denne gangen har du ønsket å oppklare et av de store mysteriene, hvordan lager man egentlig en baby. Og du går rett på sak?
 
– Ja, jeg synes man skal fortelle barn hvordan ting henger sammen. Jeg synes barn fortjener oppklarende og opplysende bøker, ikke minst om et så   avgjørende spørsmål som hvordan man blir til! Og som vi så med denne flotte gjengen i dag, så tar de imot med åpne øyne og ører. Men så skal det heller ikke bli for mye opplysninger og fakta på én gang, da mister de oppmerksomheten. Og derfor prøver jeg jo også å bringe inn noen elementer av humor, uten at de faktiske opplysningene blir tøyset bort. 

- Du bringer også saklige opplysninger om temaer som kan være ømtålige for noen, som at det er flere måter å få barn på?
– Ja, det er jo en del av virkeligheten og noe barn må bli fortalt. For meg er det viktig å fortelle saklig og greit om at det også går an at kvinne og kvinne eller mann og mann kan få barn, uten at jeg gjør et stort poeng av det. Ikke sånn «Og vet dere hva? Kvinne og kvinne kan også være kjærester og få barn!!» Bare at slik er det. Og det synes barn er helt greit, det så vi også med denne gruppen i dag, sier Anna Fiske.